Autismespekterforstyrrelse hos voksne
Samleomgrepet autismespekterforstyrringar eller autismespekterdiagnosar omfattar barneautisme, atypisk autisme og Asperger syndrom. Desse tilstandane har ein sterk arveleg komponent og har ei nevrobiologisk årsak. Tidleg hjelp og oppfølging for å handtere problem knytt til tilstanden har vist seg viktig.
Om autismespekterforstyrringar
Å streve sosialt
Det vanlegaste problemet ved autismespekterforstyrringar er å streve sosialt. Særleg gjeld dette når situasjonen stiller krav til raske skjønnsmessige vurderingar, som å oppfatte og tolke andres kjensler, tankar og intensjonar. Mimikk, kroppsspråk og tonefall kan også feiltolkast. Det same gjeld språklege uttrykk som biletleg tale og ironi. Vanskar med kommunikasjon er også typiske. Å skilje viktig frå uviktig og sjå heilskapen framfor å rette merksemda mot detaljar kan vere krevjande. Vanskane kan variere i styrkegrad, og du treng ikkje å ha alle vanskane. Derfor blir det karakterisert som eit «spekter».
Oversikt og føreseielegheit
Menneske med autismespekterforstyrringar treng å ha oversikt og føreseielegheit. Uventa endringar kan ofte føre til stress. Dei kan ha problem med å finne alternative og fleksible løysingar når noko skjer uførebudd eller brått. Aktivitetar eller oppgåver må gjerne vere klare og tydelege, til dømes med instruksjonar for kva ein skal gjere, korleis det skal gjerast, når oppgåva skal gjerast, og når det er forventa at ho skal vere ferdig.
Overbelastning og sanseinntrykk
Mental overbelasting, som til dømes samvær der ein fleire gonger skal prøve å få med seg det som blir formidla, og raskt finne ein adekvat reaksjon, kan gjere at mange blir slitne. Vanskane med å ta andres perspektiv og setje seg inn i kva dei meiner, tenkjer og kjenner, blir forsterka dersom ting skjer fort eller det finst fleire konkurrerande inntrykk samtidig. Mykje energi kan dermed gå med til å tolke og forstå kva andre seier og meiner.
Vidare kan ulike sanseinntrykk opplevast som intenst ubehagelege, forstyrrande eller kvalmande, og mange kan reagere på lys, lyd, lukter, berøring, varme og kulde.
Ulike utfordringar
Det er like store individuelle forskjellar blant menneske med autismespekterforstyrringar som i befolkninga elles. Det er snakk om unike individ med sine ressursar og problem. Dessutan kan det som er eit problem i enkelte situasjonar vere ein styrke i andre samanhengar. Nettopp på område som ofte er til stades ved autismespekterforstyrringar, til dømes nøyaktigheit, pålitelegheit, detaljorientering og tileigning av kunnskap, kan ein vere ein ressurs for andre, til dømes i arbeidslivet.
Mange med autismespekterdiagnosar har gode grammatiske språkferdigheiter, godt ordtilfang og eit normalt godt evnenivå.
Av ulike grunnar, mellom anna sårbarheit for stressbelastningar, er det ei overhyppigheit av psykiske lidingar blant personar med autismespekterforstyrringar, spesielt depresjon og angst, tvangslidingar og ADHD. Mange av dei som får diagnosen i vaksen alder har hatt vonde erfaringar forårsaka av misforståingar og manglande kunnskap frå omgivnadene. Nokon har opplevd belastningar som mobbing, utestenging og einsemd.
Tilvising og vurdering
For å få eit behandlingstilbod i spesialisthelsetenesta treng du ei tilvising. Det er som oftast fastlegen som viser til utgreiing og behandling, men andre helsepersonell kan også tilvise. Med utgangspunkt i tilvisinga og prioriteringsrettleiaren «Psykisk helsevern for vaksne», vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta.
Utgreiing
For å kunne gi eit godt behandlingstilbod er det viktig å gjere ei utgreiing av dei problema og plager du søkjar hjelp for. Utgreiinga skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Behandlaren din skal lytte til det du har å seie, og dine oppfatningar skal bli teke på alvor.
Dersom det er behov for å kunne avklare ein diagnose innanfor autismespekteret må vurderinga byggje på ei grundig utgreiing. Du vil bli spurd om medisinske forhold, ferdigheiter i kommunikasjon, sosialt samspel og fungering i det daglege, og korleis utviklinga har vore gjennom oppveksten. Her er det ofte nyttig å ha kontakt med pårørande eller andre nærpersonar.
Du vil også kunne bli spurd om:
- du har psykiske plager, og i så fall varigheita dykkar, styrke og omfang, og i kva situasjonar dei oppstår
- moglege samanhengar mellom slike plagar og eventuelle belastande hendingar i oppveksten og i noverande livssituasjon
- tidlegare psykiske lidingar og behandling
- bruk av medikament
- bruk av rusmiddel
- grad av fysisk aktivitet
- problem i privatliv, studiar eller arbeid
- personlege ressursar og moglegheit for støtte frå andre
Behandling
Ein god relasjon til behandlar er viktig for å få eit best mogleg utbytte. Saman blir de samde om mål for behandlinga. Du skal få informasjon om kva ei autismespekterforstyrring er og korleis behandlinga er tenkt for å hjelpe deg med dei plagene og problema du har søkt hjelp for. Du skal kjenne deg godt informert og involvert i heile behandlingsforløpet. Pårørande dine kan gjerne involverast, for å få informasjon og for å vere ein ressurs i behandlinga.
Vi lagar gjerne ein behandlingsplan saman, som er spesielt tilpassa deg. Denne planen handlar om meistringsstrategiar, det vil seie korleis du kan opptre i krevjande situasjonar, på kva måte du ved behov kan be om hjelp, og korleis andre kan hjelpe deg. Planen kan også ta for seg tiltak og tilpassingar i kvardagen, på skule og i arbeidsliv. Generelt er det bra om dine næraste er med og utarbeider behandlingsplan.
Du vil få tilbod om individuelle samtalar, eller å delta i gruppe, med fokus på å leve med diagnosen. Dersom du ønskjer det, tilbyr vi rettleiing til nærpersonar og skule, arbeidsgivar, NAV eller andre. NAV har laga eit hefte om «Arbeidssøkjarar med Asperger syndrom» som inneheld mange konkrete forslag til tiltak.
Dersom du har psykiske plager, til dømes depresjon, angst eller søvnproblem, er det viktig at du får god og tilrettelagd hjelp for dette.
Det er laga ei arbeidsbok for menneske med autismespekterforstyrringar som kan vere nyttig lesnad for deg og pårørande dine, men også for personell i helse- og sosialtenestene som du samarbeider med.
Individuell plan
Menneske med autismespekterforstyrringar har ofte behov for samansette tenester. Her kan du få hjelp til utarbeiding av ein individuell plan. Den inneheld tiltak og tenester du som pasient har behov for av ulike instansar, rutinar og tidspunkt for evaluering, kven som er ansvarleg for dei ulike tilboda, og kven som skal vere koordinatoren din.
Les meir informasjon om individuell plan og koordinator på helsenorge.no
Tilbod til pårørande
Pårørande kan ha behov for informasjon og støtte. Samtalar med vaksne pårørande, i samarbeid med deg, kan vere ein viktig del av behandlingstilbodet ditt. Det same gjeld samtalar om barns situasjon og behov, dersom du har barn.
Oppfølging
Etter at du har avslutta utgreiing og behandling hos oss i spesialisthelsetenesta, kan du ha utbytte av oppfølging frå fastlegen din og anna helsepersonell i primærhelsetenesta. Ein nyttig reiskap her, til dømes ved depresjon, angst eller søvnproblem, er ein plan for førebygging av tilbakefall, med punkt for konkrete ting du kan gjere, bygd på erfaringane dine om kva som hjelper.
Behandlaren din i primærhelsetenesta kan ved behov søkje faglege råd hos oss. De kan også drøfte moglegheita for ei ny tilvising dersom det blir aktuelt.
Nokon har behov for oppfølging av psykisk helsearbeidar i kommunen, og for mange vil det vere aktuelt med samarbeid med NAV. Behandlaren din ved distriktspsykiatrisk senter kan bidra i dette samarbeidet for å gi ei auka forståing for ressursane dine, problem og behov.