Diagnose
ADHD hos voksne
ADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kan kjennast igjen ved uttalt merksemdssvikt, uro, rastløyse og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også bli stilt når symptombildet hovudsakleg er kjenneteikna ved merksemdssvikt (ADD).Behandlingsmetodane
Behandlingsmetodane som blir anbefalt i rettleiarar og retningslinjer frå Helsedirektoratet har dokumentert god effekt på behandling av ADHD/ADD.
Pasientar vil ha behov for ulike behandlingsmetodar, både fordi vi er forskjellige som menneske, men også fordi diagnosen kan fortone seg ulik frå person til person. Nokre har ofte tilleggslidingar, for eksempel lærevanskar, dysleksi, angstlidingar, depresjon og rusproblem. Terapeuten din tilpassar behandlinga i samarbeid med deg og vel ut dei teknikkane og intervensjonane som verkar best for deg.
Tilvising og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du tilvising. Fastlegen er den som oftast tilviser til utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta, men også anna helsepersonell kan tilvise. Spesialisthelsetenesta vil då på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsrettleiar «Psykisk helsevern for vaksne» avgjere om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta.
Utredning
Det er fleire andre lidingar eller tilstandar som kan gi liknande symptom som ADHD. Derfor er det viktig med ei grundig utgreiing. For å finne ut av om det er ADHD må vi få svar på følgande spørsmål:
Har du merksemdsvanskar, hyperaktivitet eller impulsivitet?
Dette får vi svar på ved å teste og intervjue deg om symptom. Du og pårørande, eller ein annan som kjenner deg godt, blir bedt om å fylle ut kartleggingsskjema. Det kan også vere behov for nevropsykologisk undersøking i tillegg.
Har du hatt desse problema før fylte 12 år?
For å finne ut av dette ønsker vi å intervjue ein av dine pårørande som kjente deg frå du var barn. I tillegg kan du sjølv høyre med skule, PP-tenesta osv. for å få rapportar, karakterbøker el.
Kan det forklarast betre av andre lidingar?
Vi må kartlegge symptom og ulike livshendingar som du har opplevd. Dette kan vi gjere med ulike intervju samt av informasjon frå ev. tidlegare utgreiing/behandling.
Er vanskane dine så store at det er hensiktsmessig å stille ein diagnose?
Mange kan ha merksemdsvanskar utan at dei i større grad hemmar ein i å leve eit greitt liv. Vi skal derfor kartlegge om symptoma skapar vanskar innanfor eit eller fleire område i livet.
Har du forbruk av alkohol, medikament eller rusmiddel som kan forklare vanskane, eller som kan bidra til at eventuell behandling ikkje vil fungere?
For å utelukke dette krevst det urinprøve eller blodprøve før utgreiing. Ved tidlegare rusproblematikk eller mistanke om dette, vil vi kunne krevje dokumentasjon om at du er rusfri, før utgreiinga startar. Dette kan du sjølv avtale å gjere hos fastlegen din.
Behandling
I all behandling er det viktig at du saman med behandlar blir einig om mål for behandlinga. Ein god relasjon til behandlar er viktig for å få god hjelp, og det finst mange ulike behandlingsstrategiar.
Dei mest vanlege behandlingsmetodane for behandling av ADHD/ADD er psykoedukasjon og medikamentell behandling.
- Ulike variantar av kognitiv basert åtferdsterapi (for eksempel dialektisk åtferdsterapi), i gruppe eller individuelt
- Systematisk arbeidsminnetrening
g_27761d69_7415_4561_8ec5_0abd94a0bc8d
Oppfølging
Det er avgjerande at du bruker det du har lært i behandling. Strategiar for å hindre tilbakefall vil også vere tema i slutten av ein terapi.
Mange har også oppfølging og bistand frå NAV og/eller kommunale tenester. Dersom du blir behandla med medisinar, blir dette følgt opp av fastlege etter utskriving.