Ernæringsfysiolog

 
Mattilbodet

• Etablere sein kvelds ved alle sengepostar
• Bestille og servere kosttype som er tilpassa tilstanden til den enkelte pasient
• Etablere faste møtepunkt mellom den enkelte seksjon og matforsyningseininga for å avklare faste bestillingar, rutinar og variasjon i mattilbodet
• Etablere småmattraller med kvalitetssikra innhald tilpassa pasientgruppa som er tilgjengelege heile døgnet der dette er hensiktsmessig

Ernæringsbehandlinga

• Nødvendig utstyr skal vere tilgjengeleg på alle einingar, for eksempel vekt og måleband
• Etablere ernæringskontaktar ved alle sengepostar
• Identifisere pasientgrupper som automatisk skal bli gitt næringstilskot frå apotek og lage rutinar for at dette blir ført opp i kurven til pasientane
• Identifisere pasientar med feil-, over- eller underernæring som treng individuelle ernæringstiltak, lage plan og gjennomføre tiltaka
• Identifisere pasienter med behov for konsistenstilpassa kost og/eller spesialkost
• Etablere samarbeidsrutiner mellom somatiske og psykiatriske einingar for behandling av pasientar med alvorleg avmagring
• Identifisere underliggande årsaker til ernæringssvikt . Til dømes sjekke munnstatus, svelgfunksjon, evne til å ete sjølv, kvalme med meir.
• Gjennomføre munnstell for pasientar som har ernæringsvanskar og legge til rette for ein best mogleg ete-situasjon.
• Bruke «Trygg pleie»-skjema i DIPS for å screene pasientar i somatiske einingar for ernæringsrisiko
• Innføre rutine for å registrere BMI ved innkomst av pasientar i psykisk helsevern
• Regelmessig registrere vekt og følge opp vektutvikling hos pasientar som tar medikament kjende for å gje vektendring og/eller endra appetitt
• Dokumentere funn og tiltak, og sikre overføring av informasjon til andre instansar, for eksempel kommunehelsetenesta
• Sikre rett koding av pasientar som er underernærte

Auke ernæringskompetansen

• Sikre tilgjengeleg informasjonsmateriell for pasientar
• Gjennomføre regelmessig undervisning i kosthald og fysisk aktivitet for pasientar i psykisk helsevern
• Klinisk ernæringsfysiolog underviser og tilbyr kurs om ernæring til legar, kjøkkenpersonell og pleiepersonell - også kommunehelsetenesta
• Etablere ernæring som fast del av undervisningspakken «Trygg pleie»
• Utarbeide og gjennomføre regelmessig opplæring for ernæringskontaktar
• Gjennomføre faste nettverksmøte med ernæringskontaktar, kliniske ernæringsfysiologar og matforsyningseininga

Mat og ernæring er viktig for kvaliteten på pasientbehandlinga. Kartlegging og oppfølging av ernæringsstatusen til pasientane er ein sentral del av dette ernæringsarbeidet. Helse Fonna sin overordna ernæringsstrategi er utarbeidd i tråd med nasjonale faglege retningslinjer og «Kosthåndboken» frå Helsedirektoratet.

Grunnlaget for vår ernæringsstrategi er henta frå ein rapport laga av ei arbeidsgruppe som har sett på mattilbod og ernæringspraksis i delar av medisinsk klinikk i Helse Fonna. I denne rapporten er det skildra utfordringar og forslag til forbetringstiltak.

Godt tverrfagleg samarbeid og tydeleg ansvarsfordeling er avgjerande for å lykkast med god ernæringspraksis. Det er leiinga som har det overordna ansvaret for gjennomføringa av strategien. Derfor må ernæringsstrategien forankrast på alle nivå.

Strategien skal:

• Forbetre mattilbodet
  Godt, ernæringsriktig og tilstrekkeleg mattilbod i tråd med «Kosthåndboken».
• Forbetre ernæringsbehandlinga
  Feil-, over- og underernæring skal førebyggast og behandlast gjennom god ernæringspraksis.
• Auke ernæringskompetansen
  Alt personale skal ha tilstrekkeleg kompetanse for å førebygge og behandle feil-, over- og underernæring.
   
  

Ernæringsutfordringar

Mat og helse heng saman. Eit variert og sunt kosthald førebygger livsstilssjukdommar og er gunstig for alle. Av den vaksne befolkninga har omtrent 20 % fedme. Talet på overvektige stig raskt, noko som aukar risikoen for alvorleg sjukdom.

Sunn kost til pasientar på sjukehuset kan ha ein oppdragande effekt og kan føre til betre helse. Samstundes som talet på overvektige aukar, viser nasjonale undersøkingar at cirka 30 % av pasientane er underernærte. Ei fordeling vi sannsynlegvis også finn i Helse Fonna. Underernæring fører til redusert allmenntilstand og livskvalitet, i tillegg til unødig liding for pasientane. Dei blir meir utsette for infeksjonar, trykksår og forsinka sårtilheling. Rehabiliteringstida blir lenger og liggetida aukar. Underernærte pasientar har andre ernæringsbehov enn pasientar som et tilstrekkeleg. Ei viktig oppgåve er å tilpasse kosten til den enkelte pasient og sette inn ernæringstiltak der det er aktuelt.