Svangerskap, Odda
Alle barn som blir fødd i Noreg skal registrerast. Erkjennelse av farskap fylles ut i svangerskaper, hos jordmor/ lege.
Melding om fødsel skal sendast av sjukehus eller den som er tilstades ved fødselen til folkeregistermyndigheita.
Alle fødselsmeldingar registrerast sentralt. Fødselsnummer tildelast maskinelt ved registreringane på grunnlag av fødselsdato og kjønn. I tillegg registrerast mor, eventuell far, fødestad, statsborgarskap og nokre opplysningar for statistisk bruk
Om mor er registrert busett, blir barnet registrert på same adresse.
Når barnet har fått eit fødselsnummer, sender Skatteetaten ei melding til den/dei som har foreldreansvaret om å velje namn til barnet. I denne meldinga står barnets fødselsnummer. Dersom foreldreansvaret til barnet er felles og melding om namnevalg er sendt inn av mor, må far/medmor godkjenne namnet. Far/medmor får då eiga melding frå Skatteetaten.
Les meir om navn og fødsel hos skatteetaten.no
Føde- og barseleininga får gjerne spørsmål om farskapstest. Ved behov for ein slik test, må du kontakte fastlege.
Elektronisk innskriving i fødejournal
Vi på sjukehuset treng litt informasjon om deg for å gjere di fødselsoppleving så god som mogleg.
Difor ber vi om at du snarast mogleg etter veke 18 fyller ut dette skjema. Logg på med Bank-ID:
Skjemautfyller - tjenester.helsenorge.no
Opplysingane frå deg legg seg i din fødejournal, noko som er til stor hjelp når du seinare kjem til undersøking eller for å føde. Har du spørsmål om skjemaet kan du ta kontakt på telefon 52 73 23 90 mellom 8.00 og 15.00. Takk for hjelpa.
Ei hugseliste kva du tar med på sjukehuset
Ved alle kontrollar i svangerskapet og innlegging ved fødeavdeling er det viktig å ta med følgjande:
- Helsekort for gravide
- Svarskjema med Blodgruppe og Rhesus
- Ultralydskjema
- Eventuelt andre blodprøvesvar du har fått
Rett til innsyn i journal
Du har rett til innsyn i journalen din. Den ser du ved å logge inn på www.helsenorge.no.
Vi ønskjer også å informere deg om at sjukehuset er lovpålagt å sende opplysingar frå fødselen til Medisinsk Fødselsregister (MFR).
Å vere gravid kan vere ei tid fylt av glede, forventing og spenning. Dette er ein periode der ein førebur seg til fødselen og til å få eit barn i huset. For dei fleste er det ein prosess ein handterar med sin partner, sitt nettverk av nære og kjente, jordmor og lege.
Av og til kan tanken på å føde skape så stor uro og angst hos kvinna at dei normale kontaktane med svangerskapsomsorgen ikkje strekk til. Du kan trenge å fordjupe og forberede deg ekstra mykje før fødsel, arbeide med tidligare negative erfaringar og opplevingar. Det kan då vere godt å få lagt ein plan for å kunne gjennomføre ein normal fødsel eller diskutere fødemåtar med personalet på fødeeininga.
Ved føde- og barseleininga er det jordmødrer som interesserar seg spesielt for kvinner med fødselsangst og som tilbyr samtalar og støtte. Desse jordmødrene har lang erfaring med å ta i mot barn. Dei har òg eit nært samarbeid med gynekolog.
Kva som er årsaka til at fødselen ikkje startar innan dei 42 vekene er ikkje klart.
Hos nokre kvinner er morkakas funksjon etter 42 vekers svangerskap noko redusert, og dette kan gi barnet mindre gunstige forhold i form av at barnet ikkje legg på seg eller ikkje produserer normalt med fostervatn.
Derfor skal overtidige svangerskap kontrollerast nøye, og vi har derfor faste rutinar, i tråd med nasjonale retningslinjer, for kva måte overtidige svangerskap skal følgjast opp.
Går du over termin ta kontakt med fastlege eller jordmor og bli tilvist til sukehuset. Her får du tilbod om undersøking 4-7 dagar etter termin. Her møter du jordmor og fødselslege.
Etter å ha snakka med dei om korleis du har det og korleis svangerskapet ditt har vore, blir du og barnet undersøkt.
Magen din blir undersøkt for å finne ut korleis barnet ligg, og for å vurdere storleiken på magen/ barnet.
Fosterlyd blir kontrollert og vurdert. Denne gir viktig informasjon om tilstanden til barnet.
Ultralydundersøking blir gjort med tanke på korleis barnet veks og kor mykje fostervatn som blir produsert.
Lege og jordmor må få vite korleis du har det. Dei fleste er trøytte, litt slitne og lei av å vente når termindato er passert med mange dagar. Det er heilt normalt. Dersom det er andre faktorar som verkar inn på din og barnet sin tilstand ut over dette må legen få vite om det.
Legen vil ofte gjere ei gynekologisk undersøking. Livmorhalsen/livmormunnen blir då vurdert med tanke på modning. Denne undersøkinga kan vere avgjerande i vurderinga av om fødselen kan settast i gang og kva for ein metode for igangsetting som er aktuell for deg.
Etter alle undersøkingane vil legen gjere ei total vurdering med tanke på kva som vil vere best for deg og barnet ditt vidare. Du vil få anledning å diskutere dette og stille spørsmål til legen.
Ut frå dei undersøkingar som blir gjennomført kan fleire alternativ bli aktuelle. Om alt ser fint ut med barnet og deg, blir de sendt heim medan de ventar på spontan fødsel.
Før du reiser heim vil du ha fått ein avtale om kor tid du skal til fødeavdelinga for å setja fødsel i gang om ikkje fødselen startar av seg sjølv.