Habilitering

Ved Habilitering har vi tilbod til pasientar med medfødde funksjonshemmingar, eller funksjonshemmingar som pasienten har fått tidleg i livet, og som gjer at dei har trong for hjelp frå spesialisthelsetenesta.

Sentrale oppgåver er utgreiing, diagnostisering, behandling, opplæring til pasient og pårørande samt rettleiing til personale.

Vårt tilbod skal vere eit supplement og ei støtte for statlege og kommunale helse- og sosialtenester og samarbeidspartnarar innan skule og NAV.

Les meir om Habilitering

Habilitering

Tilvisingsskjema

Tilbod 2016 som PDF

Foreldrerettleiingsgruppa

Hovudformålet med foreldregruppa er å etablere spesifikke foreldreferdigheiter som reduserer stress, endre interaksjonen med barnet, fremje sosial kompetanse og minske problemåtferd.

Programmet inneheld åtferdsanalytiske prinsipp som forsterking, prompt, handlingskjedar, gode beskjedar og ignorering.

Pakken inneber

  • Informasjonsdag med påmeldte foreldre
  • Kartlegging av foreldreferdigheiter og barnet si åtferd
  • 12 samlingar à 2 timer (kvar veke-samanhengane).
  • Evalueringsdag etter 3 månader
  • Kartlegging når programmet er gjennomført

Programmet er for foreldre som har barn med autisme mellom 6 – 18 år. Det blir ikkje gjeve opplæringspenger til foreldra i dette tilbodet.

Habilitering barn

Habilitering av barn frå dei er nyfødde opp til 18 år med medfødt eller i barnealder erverva sjukdom/skade.

Teamet har følgjande fagpersonar: Barnelege, psykologspesialist, psykolog, vernepleiar, spesialist i barnefysioterapi, spesialergoterapeut, spesialpedagog og barnevernspedagog.

Målgruppe

Barn frå dei er nyfødde opp til 18 år med medfødt eller i barnealder erverva sjukdom/skade, og som har behov for spesialkompetanse.

Korleis arbeider vi?

Teamet arbeider både tverrfagleg og særfagleg, og oftast i utstrakt samhandling med kommunale instansar som PP-tenesta, helse-og sosialtenester, skule og dagsenter. Kvinne/barn-klinikken i Helse Fonna, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, og dei statlege kompetansesentra er viktige samarbeidspartnarar.

Oppgåver

  • Utgreiing, diagnostisering
  • Spesialisert behandling
  • Tiltak/rettleiing blir gitt i høve til språk/kommunikasjon, IKT-hjelpemiddel,  sosiale/emosjonelle/kognitive og motoriske evner Dessutan rettleiing i høve til rettar og ytingar
  • Tilbod om behandling til førskulebarn med CP i form av grupper for intensiv motorisk trening
  • Kompetanseoverførande oppgåver til førstelina i form av direkte opplæring/rettleiing til foreldre/fagfolk i brukarsaker
  • Kurs og undervisning
  • Oppgåver i høve til individuell plan i følgje lovverket

Tilvising frå lege på eigne skjema skal send ast Seksjon habilitering, læring og mestring , Postboks 2170, 5504 Haugesund

Habilitering vaksne

Tilbod for ungdom og vaksne med medfødte eller tidleg erverva samansette funksjonshemmingar med behov for spesialisert helsetenester.

Teamet har stillingar for vernepleiar, pedagog, barnevernpedagog, psykolog, ergoterapispesialist og faste avtalar med legespesialist. 

Målgruppe er ungdom og vaksne med medfødte eller tidleg erverva samansette funksjonshemmingar med behov for spesialisert helsetenester.  Som vaksen reknar ein personar frå 18 år og oppover.

Teamet har breide i spesialkompetanse, arbeider særfagleg og tverrfagleg og har faste avtalar med legespesialist.

Oppgåver

  • Spesialisert undersøking og diagnostisering
  • Oppfølging av tilrettelagde tiltak
  • Spesialisert behandling, trening, tilrettelegging av miljø innan omsorg, skule, sysselsetting, i høve til enkeltpersonar og grupper
  • Rettleiing, rådgjeving og kompetanseoppbygging til kommunale, statlege og private aktørar/instansar
  • Tilbod om kurs og undervisning i ulike tema for pasientar, pårørande og fagfolk.
  • Oppfølging av individuell plan i tråd med lovverket

Eksempel på aktuelle område for tilvising er komplekse utfordringar knytt til åtferd, aldring, livsstil, kommunikasjon og samhandling, sosial kompetanse, seksualitet og samliv, tilrettelegging av omsorgstenester.

Habiliteringstenesta har eit særskild ansvar for oppfølging av Helse- og omsorgstjenesteloven kap 9.

Tilvising frå lege på eigne skjema skal sen dast til Seksjon habilitering, læring og mestring, Postboks 2170, 5504 Haugesund

Kognitiv åtferdsterapi for barn og unge

Kognitiv åtferdsterapi (KAT) er ein behandlingsmetode for barn og unge som sliter med angst, depresjon og tvang.

Behandlinga blir gjeve ein-til-ein med barnet, men foreldra deltek innimellom for å få innsikt i arbeidet/fokuset i samtalane. Forsking viser at foreldredeltaking i behandlingsløpet er avgjerande for resultatet. 

Gjennom behandlinga arbeider vi med tankar, kjensler, åtferd og fysiologiske reaksjonar, og ser på samanhengen mellom desse komponentane.

Talet på samtalar varierer, ofte har vi mellom 12-16 timer.

Tilbodet er for barn og unge med høgt fungerande autisme og Asperger-syndrom. Det er ein føresetnad at barnet fungerer evnemessig mellom lett kognitiv svikt og normale evner. 

Barnet må ha eit godt reseptivt og ekspressivt språk.

Gjeld for barn og unge mellom 6–18 år.

Ninjakoll

For ungdommar med utviklingshemming og for alle andre som ønskjer å få innsikt i korleis det er å ha ein funksjonshemming.

Ninjakoll 1 og 2 består av videoar med tilhøyrande rettleiiingshefter som til saman er ein læremodell om utviklingshemming.

Ninjakoll skal gje ungdom med funksjonshemming kunnskap om eigen funksjonsnedsetting og dermed kunne handtere ulike situasjonar i kvardagen.

Ninjakoll betyr å ha superkontroll og det er akkurat det som er meininga med læremodelle, å gje elever med utviklingshemming superkontroll.

Målgruppa er først og fremst elever i tenåra som har lett eller moderat utviklingshemming. I videoane spelast alle karakterane med utviklingshemming av personar som sjølv har denne funksjonshemninga.

Ninjakoll består av to videoar med tilhøyrande rettleiingshefter

  • Ninjakoll 1: Diagnose, pris: 399 kroner
  • Ninjakoll 2: Arbeid og utdanning, Bustad og fritid, pris: 499 kroner

Videoane er på norsk, og ein kan også ha undertekst.

Ninjakoll-videoane er opphavleg  frå Sverige, laga av ALA (anpassning till liv och arbete, sjå http://www.ala.fub.se/), forskingsstiftelsen til FUB (ein interesseorganisasjon som arbeidar for at barn, ungdommar og voksne med utviklingshemming skal kunne leve eit godt liv, sjå www.fub.se).

Rettleiingshefta er omarbeida til norsk ved Randi Hjelmervik og Eirik Dankel i Helse Fonna.

Bestill ditt eksemplar av Ninjakoll ved å sende e-post til habilitering@helse-fonna.no

Overgang fra barn til voksen — hva bør en tenke på?

Denne teksten er frå eit opplegg som blir nytta i habiliteringstenesta i Helse Fonna.

Å bli voksen er utfordrende for oss alle. Det er mye man skal huske på, og ansvaret foreldrene har hatt i alle år, er i ferd med å bli ditt eget og/eller andre støttepersoner sitt.

Denne brosjyren er ment som en huskeliste for deg og dine pårørende, når du nå er på vei til å bli voksen, og samtidig har en medfødt eller tidlig ervervet tilstand. Vi har forsøkt å gi en kort oversikt over tema som kan være aktuelt å se nærmere på i overgangen til voksenlivet.

Det er ikke sikkert du trenger å forholde deg til alt dette. Dersom du har kontakt med habiliteringstjenesten, vil vi forsøke å hjelpe deg med det som kan være aktuelt. Skulle du ha spørsmål om noen av temaene, er det fint om du forteller dette i samtale eller tar kontakt med oss.

Utdanning, jobb eller dagsenter?

Vet du hva du skal gjøre etter videregående skole?

Skole/Folkehøyskole: For å kunne legge til rette for noe som passer for deg og som du kan trives med, anbefaler vi at du tidlig har tett dialog med skolen din. Skolens rådgiver kan veilede og henvise til riktig tjeneste. Aktuelle tema kan være søknad på særskilt grunnlag, og stipendordninger via Statens lånekasse

 www.lanekassen.no

Jobb: Dersom det er aktuelt med helt eller delvis arbeid, ta kontakt med NAV-kontoret i din kommune for å diskutere muligheter i forhold til arbeid eller annen tilrettelegging. Det kan være lurt å kalle NAV inn til et møte med ansvarsgruppen din, dersom du har dette.

www.nav.no

Dagsenter: Om et dagtilbud er riktig for deg, skal du ta kontakt med Servicetorget i din kommune. De vil være behjelpelige med hvordan du søker og hvem du sender søknaden til. Dette kan være ulikt fra kommune til kommune. Det kan i alle tilfeller være lurt å ta kontakt i god tid før du slutter i den videregående skolen. 

Individuell plan

Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP), uavhengig av alder, diagnose og funksjon. Koordinerte tjenester betyr at behovet gjelder to eller flere helse- og omsorgstjenester. Individuell plan skal bidra til at du får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det er Koordinerende enhet i den enkelte kommune, som behandler søknader om IP. Søknadsskjemaet for omsorgstjenester finner man på kommunens nettsider.

www.helsenorge.no/rettigheter/individuell-plan

Verge
Når du blir 18 år, blir du også myndig og får andre rettigheter og plikter.  Dersom dette blir vanskelig og du har behov for støtte, kan det være aktuelt å be om å få oppnevnt en verge. I så fall må du ta kontakt med din fastlege, som vil hjelpe deg med dette.

www.vergemaal.no

Vergemålslaget hos Fylkesmannen kan også hjelpe deg: Rogaland tlf. 51568700 (kl. 12:00 – 14:00) / Hordaland tlf. 55572300 (kl 10:00 - 11:30 og kl 12:30 - 14:00).

Bolig
Før eller siden ønsker du kanskje å flytte for deg selv. Det kan være aktuelt å snakke med kommunen din om tilrettelegging av bolig og om du trenger hjelp til noe etter at du har flyttet inn. Kanskje trenger du hjelp til å klare deg selv i personlig stell, matlaging og husarbeid? Da det kan ta tid å få alt dette på plass, kan det være lurt å kontakte kommunen i god tid før du tenker å flytte for deg selv.

Beitostølen Helsesportsenter i Valdres tilbyr veiledning i gruppe og individuelt med fokus på kosthold, selvstendiggjøring, utdanning og arbeid, i tillegg til tilpasset fysisk aktivitet.

www.bhss.no

Diagnoseformidling
Idet du starter på et arbeidstiltak eller flytter inn i egen bolig, kan det være mange nye mennesker du skal bli kjent med og som du skal samarbeide med. Dersom du har en diagnose som er lite kjent, kan det være lettere for dem å legge til rette for dine behov, når de er godt informert om utfordringene dine. Ved at du registrerer deg ved det kompetansesenteret som kjenner din diagnose godt, kan de få denne opplæringen av fagpersoner. Denne tjenesten er gratis.

Her finner du en oversikt over diagnoser og de 9 kompetansesentrene som finnes i Norge i dag

Tidleg og intensiv opplæring basert på anvendt åtferdsanalyse

Tidleg og intensiv opplæring basert på anvendt åtferdsanalyse (TIOBA) er eit tilbod til førskulebarn med autisme.

TIOBA er ein evidensbasert opplæringsmetode retta mot dei fem hovudområda språk, leik, sjølvstende, akademiske ferdigheiter og sosial interaksjon. Forsking viser best resultat ved start før fylte fire år.

Opplæringa kjenneteiknast av systematisk bruk av grunnleggande åtferdsprinsipp avdekka gjennom forsking. Intervensjonen begynner ofte som ein 'ein-til-ein' intervensjon med gradvis overgang til små og større grupper i takt med at ferdigheitsrepertoaret forbetrast.

Opplæringa tilpassast kvart enkelt barn. Måla er henta frå empiri om barn si normalutvikling, og åtferdsanalytiske strategiar nyttast for å etablere ferdigheiter som er viktige for barnet.

Komplekse ferdigheter brekkes ned i mindre delar som lærast inn separat, før dei blir sette samen til funksjonelle ferdigheiter.

Det nyttast ei rekke læringsstrategiar, som for eksempel:

  • Discrete Trial Teaching (ein-til-ein opplæring på eit treningsrom)
  • Incidental Teaching (arrangerte opplæringssituasjonar i det naturlege miljø)
  • Natural Enviroment Teaching (opplæring i naturleg førekommande situasjonar i det naturlege miljø)
  • Videomodellering (ferdigheitsetablering ved bruk av ein modell på video)
  • Aktivitetsplanar (visuelle styringssystem)
  • Script/scriptfading (skriftlege eller auditive ord som hjelper barn til å sette i gong eller oppretthalde konversasjon)

 
Opplæringa utførast av barnet sin assistent og spesialpedagog under rettleiing av fagkonsulent frå habiliteringstenesta. Foreldre oppfordrast til å delta på rettleiingane.

Før start av TIOBA vil det bli halde ein workshop med en teoretisk og praktisk innføring i TIOBA. Vidare vil fagkonsulenten rettleie i barnehagen kvar veke i inntil eit halvt år, før rettleiinga gradvis blir trappa ned gjennom intervensjonsperioden. Rettleiingstilbodet sluttar etter første skuleår. 

Tverrfagleg poliklinikk vaksne

Betre tilbod til vaksne med sjeldne syndrom.

Eit team med nevrolog, fysioterapeut og ergoterapeut skal gi vaksne med tilstandar som Downs syndrom, cerebral parese og ryggmargsbrokk eit betre behandlingstilbod. Denne målgruppa treng gjerne tverrfagleg diagnostisering og behandling, og det får dei gjennom dette tilbodet

Den tverrfaglege poliklinikken skal støtte kommunelegar i Fonna-området med utredning, diagnostisering og medisinske kontrollar. Under eit fagutviklingsarbeid Helse Fonna sette i gang i 2008, fremma alle kommunelegane eit ønskje om eit slikt tilbod.

Poliklinikken skal nå brukarar som treng eit oppfølgingstilbod innan habilitering i spesialisthelsetenesta. Særleg ungdom og vaksne med medfødt eller tidlig erverva sjukdom eller skade i nervesystemet, eller bevegelsesapparatet, med eller utan såkalla kognitiv affeksjon.

Målet med poliklinikken

  • Betre samhandlinga mellom 1. og 2. linetenesta for brukarar med komplekse problemstillingar
  • Sikre kvalitet på tverrfagleg utredning/diagnostisering og oppfølging/kontrollar.
  • Styrke fokus på medisinske, motoriske, kognitive og sosiale aspekt i utrednings- og diagnostiseringsarbeidet

Ungdomskurs seksualitet og samliv for ungdom med funksjonsnedsetting

Dei vanlege informasjonskjeldene om pubertet, kjærastar og seksualitet ikkje er like tilgjengeleg og forståeleg for den som har en funksjonsnedsetting. Misforståing kan gi opphav til ubehagelege situasjonar i ungdomstida, som er den mest sårbare av livet sine fasar.

Vi har i fleire år drevet ungdomskurs med tema seksualitet og samliv for ungdom med funksjonsnedsetting. Vi vil gi ungdommane auka kunnskap om kroppen og korleis vere mot andre menneske.

  • Kva vil det seie å flørte? 
  • Kva er forskjellen på venn og kjærast? 
  • Korleis ha eit godt seksualliv? 

Det er mange spørsmål som krev svar.

Gjennom kurset ønskjer vi å bidra til at fleire får oppfylt sin rett til opplæring på eige nivå, og ut frå eigne føresetnadar. 

I tillegg til undervising arrangerar vi ulike aktivitetar i løpet av kursdagane. Dette er ein arena der ungdommen treffer andre ungdom i same situasjon som en sjølv og får moglegheit til å danne nye vennskap på tvers av alder og kjønn.

For kven?

Ungdom med funksjonsnedsetting i alderen 14-19 år.

Tema for gruppe tilbod

  • Pubertetsutvikling og hygiene
  • Venner og kjærastar
  • Seksualitet og samliv
  • Haldningar

Korleis bli med?

  • For deltaking sendast tilvising til habiliteringstenesta via fastlege
  • Kurset er gratis for barn under 16 år, eigedel for barn over 16 år, for tida 321 kroner 
  • Deltakarar/føresette organiserer sjølv skyss til og frå kurset
  • Kurset går over 5 dagar i skuletida, kvar på 5 timar
  • Deltaking på kurset blir ikkje rekna som fråvær i og med at vi samarbeider tett med skulen
  • Vi tilbyr også lokale tilpassingar i forhold til lengde på dag og organisering/lokalisering av kurset

Videomodellering

Forsking viser at videomodellering er ein effektiv metode i innlæring av sosiale ferdigheiter for barn og ungdom med autisme. Slikt materiell, som du kan nytta i sosial trening, kan få hos oss.

Vi håper at dette vil føre til meir effektiv trening av sosiale ferdigheiter og det blir enda større fokus på å trene på spesifikke sosiale ferdigheiter med barn og ungdom med autisme.

Sjå våre videoar her

Kva er videomodellering?

Modellering er definert som at ein person, modellen, viser ei åtferd og at dette signaliserer til ein annan person, observatøren, at man skal imitere denne åtferda. Fordelar med modellering er at det er effektivt for å lære ny åtferd og opprettheld eksisterande, det kan føre til rask læring, det er ein «naturleg» læringsmetode og ein har fokus på ynskt åtferd.

Videomodellering er definert som modellering der modellen ikkje er tilstade, men blir vist på film. Filmen blir brukt for å endre eksisterande åtferd eller lære ein ny.

Moglege fordeler med videomodellering for barn med autisme er at ein mellom anna kan vise fleire ulike åtferder i realistiske kontekstar, det kan fremje generalisering, det kan effektivt vise varierte dømer av åtferd og responsar og bruke den visuelle styrken til barn og ungdom med autisme.

Det kan også vere motiverande for barnet eller ungdommen å bruke film i innlæring av ferdigheiter.

Videomodellering fører ofte til ferdigheitslæring, at barnet/ungdommen opprettheld ferdigheiter og det viser seg at det er enklare oppnå generalisering over personar, settingar og material. Det viser seg i praksis å vere ein effektiv innlæringsstrategi. Barnet eller ungdommen får moglegheit til å sjå same sekvens om att fleire gonger dersom ikkje imitasjon oppstår.

Videoane kan også brukast som Cue Card (påminning) til eleven om å bruke ferdigheita rett før den aktuelle situasjonen. Til dømes dersom barnet trener på å spør andre barn om å leike, kan lærar vise filmen rett før friminuttet.

Videomodellering kan brukast ved at vi filmar andre barn/ungdommar som demonstrere den aktuelle ferdigheita, eller at barnet sjølv blir filma.

Programma er henta frå Social Skills Training manualen til Jed Baker.

Workshop – sosiale ferdigheiter

Dette er ein opplæringspakke for barn og unge med høgt fungerande autisme og Asperger-syndrom.

Det er ein føresetnad at barnet fungerer evnemessig mellom lett kognitiv svikt og normale evner, at barnet har godt reseptivt og ekspressivt språk. 

Pakken inneber 

  • Kartlegging av barnet sine sosiale ferdigheiter med kommunen/foreldre
  • Workshop (opplæring i innlæringsstrategiar og teknikkar for trening av sosiale ferdigheiter)
  • Rettleiing og oppfølging av kommunen i inntil 5 ferdigheiter 

Det er ein føresetnad at skulen er innstilt på å ta i mot rettleiing og gjennomføre sosial trening med barnet i skuletida, at PPT er med i oppfølginga/rettleiinga og at foreldre er innstilt på at fag på timeplanen må vike for sosiale trening. 

Kontakt

Telefon
52 73 46 00
måndag - fredag 8.00-15.00
Haugesund sjukehus
Besøksadresse
(Google maps)
Karmsundgata 120, 5528 Haugesund
Besøkstider
måndag - sundag 17.00-18.30
Telefon
52 73 20 00