Habilitering

Tidleg og intensiv åtferdsanalytisk behandling, internasjonalt beskrive som EIBI (Early Intensive Behavioral Intervention), er ein evidensbasert intervensjon for små born (0-5 år) med autismespekterforstyrring. EIBI har fokus mot dei fem hovudområda; språk, leik, sjølvstende, akademiske ferdigheiter og sosial interaksjon. Forsking viser best resultat ved start før fylte fire år. 

Opplæringa kjenneteiknast av systematisk bruk av grunnleggande åtferdsprinsipp avdekka gjennom forsking. Intervensjonen begynner ofte som ein 'ein-til-ein' intervensjon med gradvis overgang til små og større grupper i takt med at ferdigheitsrepertoaret forbetrast.

Opplæringa tilpassast kvart enkelt barn. Måla er henta frå empiri om barn si normalutvikling, og åtferdsanalytiske strategiar nyttast for å etablere ferdigheiter som er viktige for barnet. 

Komplekse ferdigheter brekkes ned i mindre delar som lærast inn separat, før dei blir sette samen til funksjonelle ferdigheiter.

Det nyttast ei rekke læringsstrategiar, som for eksempel:  

• Discrete Trial Teaching (ein-til-ein opplæring på eit treningsrom).
• Incidental Teaching (arrangerte opplæringssituasjonar i det naturlege miljø)
• Natural Enviroment Teaching (opplæring i naturleg førekommande situasjonar i det naturlege miljø)
• Aktivitetsplanar (visuelle styringssystem)

Opplæringa utførast av barnet sitt team i barnehagen beståande av fagarbeider, støttepedagog og spesialpedagog under rettleiing av fagkonsulent frå habiliteringstenesta. Det skal gis opplæring etter oppsatt program, minimum 20 timar i veka. Foreldre oppfordrast til å delta på rettleiingane og dei skal utføre ca. 5 timar opplæring i veka.

Før start av EIBI vil barnet bli kartlagt for å finne nivået for opplæringa, det vert skriven ein samarbeidsavtale og det vert halde ein workshop (2-3 dagar) med en teoretisk og praktisk innføring i EIBI. Fagkonsulenten vil rettleie i barnehagen kvar veke i inntil 3 mnd., før rettleiinga gradvis blir trappa ned gjennom intervensjonsperioden. Rettleiingstilbodet gis i minimum 2 år og sluttar etter første skuleår. 

Evaluering skjer hyppig; kvar veke i rettleiinga dei første 3 månadane, ein større kvar 3. mnd. første året (inkl. foresatte, bhg. PPT og fagkonsulent) og deretter ca. kvar 6. mnd. ut intervensjonstida. 

Hovudformålet med foreldregruppa er å etablere spesifikke foreldreferdigheiter som redusere stress, endre interaksjonen med barnet, fremje sosial kompetanse og minske problemåtferd. Programmet inneheld åtferdsanalytiske prinsipp som forsterking, prompt, handlingskjedar, gode beskjedar og ignorering.

Pakken inneber:

• Informasjonsdag med påmeldte foreldre
• Kartlegging av foreldreferdigheiter og barnet si åtferd
• 12 samlingar à 2,5 timer (kvar veke-samanhengane).
• Kartlegging når programmet er gjennomført
• Evalueringsdag etter 3 månader

Programmet er for foreldre som har barn med autisme mellom 6 –16 år. Det blir ikkje gjeve opplæringspenger til foreldra i dette tilbodet. 

Tenesta tilbyr oppfølging av barn, frå 0-18 år, med medfødt eller tidlig erverva tilstand som fører til funksjonsnedsetting og som har behov for spesialisert habilitering frå spesialisthelsetenesta. 

Teamet arbeider både tverrfagleg og særfagleg. Teamet jobbar i utstrakt samhandling med kommunale og fylkeskommunale instansar, samt med andre avdelingar i spesialisthelsetenesta. Dei ulike nasjonale kompetansesentra er viktige samarbeidspartnarar.

Teamet har følgjande fagpersonar: barnelege, psykologspesialist, vernepleiar, spesialfysioterapeut, ergoterapispesialist i barns helse, sosionom og klinisk barnevernspedagog.

Oppgåver:

• Utgreiing, diagnostisering
• Spesialisert behandling
• Tiltak/rettleiing blir gitt i høve til språk/kommunikasjon, sosiale/emosjonelle/kognitive og motoriske evner, samt rettleiing i høve til rettar og ytingar
• Kompetanseoverførande oppgåver til førstelina i form av direkte opplæring/rettleiing til foreldre/fagfolk i brukarsaker
• Kurs og undervisning
• Oppgåver i høve til individuell plan i følgje lovverket
• HABU har eit særskild ansvar for oppfølging av Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9

Tilbod for ungdom og vaksne med medfødte eller tidleg erverva samansette funksjonshemmingar med behov for spesialisert helsetenester. 

Målgruppe er ungdom og vaksne med medfødte eller tidleg erverva samansette funksjonshemmingar med behov for spesialisert helsetenester.  Som vaksen reknar ein personar frå 18 år og oppover.

Teamet har breidde i spesialkompetanse, arbeider særfagleg og tverrfagleg og har faste avtalar med legespesialist. Teamet har stillingar for vernepleiar, fysioterapeut, spesialfysioterapeut, spesialergoterapeut og psykolog. 

Oppgåver

• Spesialisert undersøking og diagnostisering
• Oppfølging av tilrettelagde tiltak
• Spesialisert behandling, trening, tilrettelegging av miljø innan omsorg, skule, sysselsetting, i høve til enkeltpersonar og grupper
• Rettleiing, rådgjeving og kompetanseoppbygging til kommunale, statlege og private aktørar/instansar
• Tilbod om kurs og undervisning i ulike tema for pasientar, pårørande og fagfolk.
• Oppfølging av individuell plan i tråd med lovverket

Eksempel på aktuelle område for tilvising er komplekse utfordringar knytt til åtferd, aldring, livsstil, kommunikasjon og samhandling, sosial kompetanse, seksualitet og samliv, tilrettelegging av omsorgstenester.

Habiliteringstenesta har eit særskild ansvar for oppfølging av Helse- og omsorgstjenesteloven kap 9.

Kognitiv åtferdsterapi (KAT) er ein behandlingsmetode for barn og unge som sliter med angst, depresjon og tvang.

Behandlinga blir gjeve ein-til-ein med barnet, men foreldra deltek innimellom for å få innsikt i arbeidet/fokuset i samtalane. Forsking viser at foreldredeltaking i behandlingsløpet er avgjerande for resultatet. 

Gjennom behandlinga arbeider vi med tankar, kjensler, åtferd og fysiologiske reaksjonar, og ser på samanhengen mellom desse komponentane. 

Talet på samtalar varierer, ofte har vi mellom 12-16 timer. 

Tilbodet er for barn og unge med høgt fungerande autisme og Asperger-syndrom, med ein lett grad av angst, depresjon og tvang. Det er ein føresetnad at barnet fungerer evnemessig mellom lett kognitiv svikt og normale evner.  

Barnet må ha eit godt reseptivt og ekspressivt språk. 

Gjeld for barn og unge mellom 6–18 år.

For ungdommar med utviklingshemming og for alle andre som ønskjer å få innsikt i korleis det er å ha ein funksjonshemming.

Vi har laga ei eiga side om Ninjakoll der du kan sjå videoar og lese meir

Ninjakoll 1 og 2 består av videoar med tilhøyrande rettleiiingshefter som til saman er ein læremodell om utviklingshemming. Ninjakoll kan brukes av alle som er i kontakt med barn, unge og voksne med utviklingshemming, det være seg foreldre, skolepersonell, miljøarbeidere mewd meir.

• Ninjakoll skal gje ungdom med funksjonshemming kunnskap om eigen funksjonsnedsetting og dermed kunne handtere ulike situasjonar i kvardagen
• Ninjakoll betyr å ha superkontroll og det er akkurat det som er meininga med læremodellen, å gje elever med utviklingshemming superkontroll.
  
• Målgruppa er først og fremst elever i tenåra som har lett eller moderat utviklingshemming
  

Ninjakoll-videoane er opphavleg  frå Sverige, laga av ALA (anpassning till liv och arbete, sjå http://www.ala.fub.se/), forskingsstiftelsen til FUB (ein interesseorganisasjon som arbeidar for at barn, ungdommar og voksne med utviklingshemming skal kunne leve eit godt liv, sjå www.fub.se).

Rettleiingshefta er omarbeida til norsk ved Randi Hjelmervik og Eirik Dankel i Helse Fonna.

Å bli voksen er utfordrande for oss alle. Det er mye ein skal huske på og ansvaret foreldra har hatt i alle år, er i ferd med å bli ditt eige og/eller andre støttepersonar sitt.

Habiliteringstenesta arrangerer «Plutselig voksen» som er eit pårørandekurs til føresette som har ungdom mellom 16 og 20 år med funksjonshemming. Kurset går over fire dagar der vi ser på foreldrerolla i endring. Korleis blir mi rolle som forelder nå?

Habiliteringstenesta har også utarbeida ein brosjyre som er meint som en hugseliste for deg og dine pårørande når du no er på veg til å bli vaksen, og samtidig har ein medfødt eller tidlig erverva tilstand. Nedanfor kan du lese om tema som kan vere aktuelt å sjå nærare på i overgangen til vaksenlivet. 

Det er ikkje sikkert du treng å forholde deg til alt dette. Dersom du har kontakt med habiliteringstenesta vil vi forsøke å hjelpe deg med det som kan vere aktuelt. Skulle du ha spørsmål om nokre av tema, er det fint om du fortel dette i samtale eller tek kontakt med oss.

Vet du hva du skal gjøre etter videregående skole?

Skole/Folkehøgskole: For å kunne legge til rette for noko som passar for deg og som du kan trivast med, anbefaler vi at du tidleg har tett dialog med skolen din. Skolen sin rådgivar kan rettleie og tilvise til riktig teneste. Aktuelle tema kan være søknad på særskilt grunnlag og stipendordningar via Statens lånekasse

 www.lanekassen.no
Jobb: Dersom det er aktuelt med heilt eller delvis arbeid, ta kontakt med NAV-kontoret i din kommune for å diskutere moglegheiter i forhold til arbeid eller anna tilrettelegging. Det kan vere lurt å innkalle NAV til eit møte med ansvarsgruppa di, dersom du har dette.

www.nav.no
Dagsenter: Om eit dagtilbod er riktig for deg, skal du ta kontakt med Servicetorget i din kommune. Dei vil hjelpe til med korleis du søker og kven du sender søknaden til. Det er lurt å ta kontakt i god tid før du sluttar i den vidaregåande skulen. 

Individuell plan

Alle som har behov for langvarige og koordinerte tenester har rett til å få utarbeida ein individuell plan (IP), uavhengig av alder, diagnose og funksjon.

Koordinerte tenester betyr at du har behov for to eller fleire helse- og omsorgstenester. Individuell plan skal bidra til at du får eit heilhetleg, koordinert og individuelt tilpassa tenestetilbod. Det er Koordinerende eining i den enkelte kommune som behandlar søknader om IP.

Søknadsskjemaet for omsorgstjenester finner du på kommunen sine nettsider.

www.helsenorge.no/rettigheter/individuell-plan

Verge

Når du blir 18 år blir du også myndig og får fleire rettar og plikter.

Dersom dette blir vanskeleg og du har behov for støtte, kan det vere aktuelt å be om å få oppnevnt ein verge. I så fall må du ta kontakt med din fastlege, som vil hjelpe deg med dette.

www.vergemaal.no

Vergemålslaget hos Fylkesmannen kan også hjelpe deg

• Rogaland, telefon 51 56 87 00 (kl. 12:00 – 14:00)
• Vestland, telefon 55 57 23 00 (kl 10:00 - 11:30 og kl 12:30 - 14:00)

Bustad

Før eller sidan ønskjer du kanskje å flytte for deg sjølv. Det kan vere aktuelt å snakke med kommunen din om tilrettelegging i bustad, og kva du trenger hjelp til når du bur for deg sjølv. 

Kanskje treng du hjelp til å klare deg sjølv i personlig stell, matlaging og husarbeid? Då det kan ta tid å få alt dette på plass, er det lurt å kontakte kommunen i god tid før du tenkjer å flytte for deg sjølv.

Kompetansesenter

Når du startar på eit arbeidstiltak eller flyttar inn i eigen bustad, kan det vere mange nye menneske du skal bli kjent med og som du skal samarbeide med. Dersom du har en diagnose som er lite kjent, kan det vere lettare for dei å legge til rette for dine behov når de er godt informert om utfordringane dine. Ved at du registrerer deg ved det kompetansesenteret som kjenner din diagnose godt, kan dei få denne opplæringa av fagpersonar. Denne tenesta er gratis. 

Her finner du en oversikt over diagnoser og de 9 kompetansesentrene som finnes i Noreg i dag

Beitostølen Helsesportsenter i Valdres tilbyr rettleiing i gruppe og individuelt med fokus på kosthold, sjølvstendiggjering, utdanning og arbeid, i tillegg til tilpassa fysisk aktivitet.

www.bhss.no

Poliklinikken består av nevrolog/lege, fysioterapeut og ergoterapeut. Poliklinikken skal gi eit oppfølgingstilbod innan habilitering i spesialisthelsetenesta til barn, ungdom og vaksne med medfødt eller tidlig erverva sjukdom eller skade i nervesystemet eller bevegelsesapparatet, med eller utan kognitive vanskar.

Den tverrfaglege poliklinikken skal støtte kommunelegar i Fonna-området med utredning, diagnostisering og medisinske kontrollar. 

Målet med poliklinikken

• Betre samhandlinga mellom 1. og 2. linetenesta for brukarar med komplekse problemstillingar
• Sikre kvalitet på tverrfagleg utredning/diagnostisering og oppfølging/kontrollar.
• Styrke fokus på medisinske, motoriske, kognitive og sosiale aspekt i utrednings- og diagnostiseringsarbeidet

Behandlinga rettar seg både mot pasienten sjølv og omgjevnaden pasienten lever i.

Forsking viser at videomodellering er ein effektiv metode i innlæring av sosiale ferdigheiter for barn og ungdom med autisme. Slikt materiell, som du kan nytta i sosial trening, kan få hos oss.

Vi håper at dette vil føre til meir effektiv trening av sosiale ferdigheiter og det blir enda større fokus på å trene på spesifikke sosiale ferdigheiter med barn og ungdom med autisme.

Sjå våre videoar her

Kva er videomodellering?

Modellering er definert som at ein person, modellen, viser ei åtferd og at dette signaliserer til ein annan person, observatøren, at man skal imitere denne åtferda. Fordelar med modellering er at det er effektivt for å lære ny åtferd og opprettheld eksisterande, det kan føre til rask læring, det er ein «naturleg» læringsmetode og ein har fokus på ynskt åtferd.

Videomodellering er definert som modellering der modellen ikkje er tilstade, men blir vist på film. Filmen blir brukt for å endre eksisterande åtferd eller lære ein ny.

Moglege fordeler med videomodellering for barn med autisme er at ein mellom anna kan vise fleire ulike åtferder i realistiske kontekstar, det kan fremje generalisering, det kan effektivt vise varierte dømer av åtferd og responsar og bruke den visuelle styrken til barn og ungdom med autisme.

Det kan også vere motiverande for barnet eller ungdommen å bruke film i innlæring av ferdigheiter.

Videomodellering fører ofte til ferdigheitslæring, at barnet/ungdommen opprettheld ferdigheiter og det viser seg at det er enklare oppnå generalisering over personar, settingar og material. Det viser seg i praksis å vere ein effektiv innlæringsstrategi. Barnet eller ungdommen får moglegheit til å sjå same sekvens om att fleire gonger dersom ikkje imitasjon oppstår.

Videoane kan også brukast som Cue Card (påminning) til eleven om å bruke ferdigheita rett før den aktuelle situasjonen. Til dømes dersom barnet trener på å spør andre barn om å leike, kan lærar vise filmen rett før friminuttet.

Videomodellering kan brukast ved at vi filmar andre barn/ungdommar som demonstrere den aktuelle ferdigheita, eller at barnet sjølv blir filma

Programma er henta frå Social Skills Training manualen til Jed Baker.

«Siskens» er eit gruppetilbod for barn som har søsken med funksjonshemming. Her snakkar vi om korleis det er å ha ei søster eller ein bror med funksjonshemming, og du møter også andre barn som er i same situasjon. 

Familielivet består av store og små hendingar som kan gjere barn til pårørande på ulike vis. For barn som har søsken med funksjonshemming er det å vere pårørande ein del av kvardagen.

Vi vil at søsken blir ivareteke som pårørande.

I løpet av fire samlingar arbeider vi med «Min bok» som omhandlar følgande tema

• Presentasjon av familien og kva dei veit om funksjonshemminga til søster eller bror
• Kva vi opplever som positivt i det å ha eit søsken som har ei annleis fungering
• Kva vi synes er vanskeleg eller dumt med å ha eit søsken med andre behov
• Kva og korleis vi kan fortelle om diagnosen til andre, som venner, familie eller bekjente
• Vi ser videoar og pratar om dei ulike funksjonshemmingane. I «Min bok» er det ei oversikt over nettstader og bøker som kan vere nyttige for familien

Vi arbeider oss gjennom tema ved å skrive, teikne, sjå videoar, ha samtalar og aktiviteter  i gruppa.