Habilitering

Ved Habilitering har vi tilbod til pasientar med medfødde funksjonshemmingar, eller funksjonshemmingar som pasienten har fått tidleg i livet, og som gjer at dei har trong for hjelp frå spesialisthelsetenesta.

Sentrale oppgåver er utgreiing, diagnostisering, behandling, opplæring til pasient og pårørande samt rettleiing til personale.

Vårt tilbod skal vere eit supplement og ei støtte for statlege og kommunale helse- og sosialtenester og samarbeidspartnarar innan skule og NAV.

Les meir om Habilitering

Habilitering

Tilvisingsskjema

Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI)

Tidleg og intensiv åtferdsanalytisk behandling, internasjonalt beskrive som EIBI (Early Intensive Behavioral Intervention), er ein evidensbasert intervensjon for små born (0-5 år) med autismespekterforstyrring. EIBI har fokus mot dei fem hovudområda; språk, leik, sjølvstende, akademiske ferdigheiter og sosial interaksjon. Forsking viser best resultat ved start før fylte fire år. 

Opplæringa kjenneteiknast av systematisk bruk av grunnleggande åtferdsprinsipp avdekka gjennom forsking. Intervensjonen begynner ofte som ein 'ein-til-ein' intervensjon med gradvis overgang til små og større grupper i takt med at ferdigheitsrepertoaret forbetrast.

Opplæringa tilpassast kvart enkelt barn. Måla er henta frå empiri om barn si normalutvikling, og åtferdsanalytiske strategiar nyttast for å etablere ferdigheiter som er viktige for barnet. 

Komplekse ferdigheter brekkes ned i mindre delar som lærast inn separat, før dei blir sette samen til funksjonelle ferdigheiter.

Det nyttast ei rekke læringsstrategiar, som for eksempel:  

  • Discrete Trial Teaching (ein-til-ein opplæring på eit treningsrom).
  • Incidental Teaching (arrangerte opplæringssituasjonar i det naturlege miljø)
  • Natural Enviroment Teaching (opplæring i naturleg førekommande situasjonar i det naturlege miljø)
  • Aktivitetsplanar (visuelle styringssystem)

Opplæringa utførast av barnet sitt team i barnehagen beståande av fagarbeider, støttepedagog og spesialpedagog under rettleiing av fagkonsulent frå habiliteringstenesta. Det skal gis opplæring etter oppsatt program, minimum 20 timar i veka. Foreldre oppfordrast til å delta på rettleiingane og dei skal utføre ca. 5 timar opplæring i veka.

Før start av EIBI vil barnet bli kartlagt for å finne nivået for opplæringa, det vert skriven ein samarbeidsavtale og det vert halde ein workshop (2-3 dagar) med en teoretisk og praktisk innføring i EIBI. Fagkonsulenten vil rettleie i barnehagen kvar veke i inntil 3 mnd., før rettleiinga gradvis blir trappa ned gjennom intervensjonsperioden. Rettleiingstilbodet gis i minimum 2 år og sluttar etter første skuleår. 

Evaluering skjer hyppig; kvar veke i rettleiinga dei første 3 månadane, ein større kvar 3. mnd. første året (inkl. foresatte, bhg. PPT og fagkonsulent) og deretter ca. kvar 6. mnd. ut intervensjonstida. 

Foreldrerettleiingsgruppa

Hovudformålet med foreldregruppa er å etablere spesifikke foreldreferdigheiter som redusere stress, endre interaksjonen med barnet, fremje sosial kompetanse og minske problemåtferd. Programmet inneheld åtferdsanalytiske prinsipp som forsterking, prompt, handlingskjedar, gode beskjedar og ignorering.


Pakken inneber:

  • Informasjonsdag med påmeldte foreldre
  • Kartlegging av foreldreferdigheiter og barnet si åtferd
  • 12 samlingar à 2,5 timer (kvar veke-samanhengane).
  • Kartlegging når programmet er gjennomført
  • Evalueringsdag etter 3 månader

Programmet er for foreldre som har barn med autisme mellom 6 –16 år. Det blir ikkje gjeve opplæringspenger til foreldra i dette tilbodet. 

Habilitering barn og unge (HABU)

Tenesta tilbyr oppfølging av barn, frå 0-18 år, med medfødt eller tidlig erverva tilstand som fører til funksjonsnedsetting og som har behov for spesialisert habilitering frå spesialisthelsetenesta. 

Teamet arbeider både tverrfagleg og særfagleg. Teamet jobbar i utstrakt samhandling med kommunale og fylkeskommunale instansar, samt med andre avdelingar i spesialisthelsetenesta. Dei ulike nasjonale kompetansesentra er viktige samarbeidspartnarar.

Teamet har følgjande fagpersonar: barnelege, psykologspesialist, vernepleiar, spesialfysioterapeut, ergoterapispesialist i barns helse, sosionom og klinisk barnevernspedagog.

Oppgåver:

  • Utgreiing, diagnostisering
  • Spesialisert behandling
  • Tiltak/rettleiing blir gitt i høve til språk/kommunikasjon, sosiale/emosjonelle/kognitive og motoriske evner, samt rettleiing i høve til rettar og ytingar
  • Kompetanseoverførande oppgåver til førstelina i form av direkte opplæring/rettleiing til foreldre/fagfolk i brukarsaker
  • Kurs og undervisning
  • Oppgåver i høve til individuell plan i følgje lovverket
  • HABU har eit særskild ansvar for oppfølging av Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9

Habilitering vaksne (HAVO)

Tilbod for ungdom og vaksne med medfødte eller tidleg erverva samansette funksjonshemmingar med behov for spesialisert helsetenester. 

Målgruppe er ungdom og vaksne med medfødte eller tidleg erverva samansette funksjonshemmingar med behov for spesialisert helsetenester.  Som vaksen reknar ein personar frå 18 år og oppover.

Teamet har breide i spesialkompetanse, arbeider særfagleg og tverrfagleg og har faste avtalar med legespesialist. Teamet har stillingar for vernepleiar, pedagog, barnevernpedagog, psykolog, ergoterapispesialist og faste avtalar med legespesialist. 

Oppgåver

  • Spesialisert undersøking og diagnostisering
  • Oppfølging av tilrettelagde tiltak
  • Spesialisert behandling, trening, tilrettelegging av miljø innan omsorg, skule, sysselsetting, i høve til enkeltpersonar og grupper
  • Rettleiing, rådgjeving og kompetanseoppbygging til kommunale, statlege og private aktørar/instansar
  • Tilbod om kurs og undervisning i ulike tema for pasientar, pårørande og fagfolk.
  • Oppfølging av individuell plan i tråd med lovverket

Eksempel på aktuelle område for tilvising er komplekse utfordringar knytt til åtferd, aldring, livsstil, kommunikasjon og samhandling, sosial kompetanse, seksualitet og samliv, tilrettelegging av omsorgstenester.

Habiliteringstenesta har eit særskild ansvar for oppfølging av Helse- og omsorgstjenesteloven kap 9.

Kognitiv åtferdsterapi for barn og unge

Kognitiv åtferdsterapi (KAT) er ein behandlingsmetode for barn og unge som sliter med angst, depresjon og tvang.

Behandlinga blir gjeve ein-til-ein med barnet, men foreldra deltek innimellom for å få innsikt i arbeidet/fokuset i samtalane. Forsking viser at foreldredeltaking i behandlingsløpet er avgjerande for resultatet. 

Gjennom behandlinga arbeider vi med tankar, kjensler, åtferd og fysiologiske reaksjonar, og ser på samanhengen mellom desse komponentane. 

Talet på samtalar varierer, ofte har vi mellom 12-16 timer. 

Tilbodet er for barn og unge med høgt fungerande autisme og Asperger-syndrom, med ein lett grad av angst, depresjon og tvang. Det er ein føresetnad at barnet fungerer evnemessig mellom lett kognitiv svikt og normale evner.  

Barnet må ha eit godt reseptivt og ekspressivt språk. 

Gjeld for barn og unge mellom 6–18 år.

Ninjakoll

For ungdommar med utviklingshemming og for alle andre som ønskjer å få innsikt i korleis det er å ha ein funksjonshemming.

Ninjakoll 1 og 2 består av videoar med tilhøyrande rettleiiingshefter som til saman er ein læremodell om utviklingshemming. Ninjakoll kan brukes av alle som er i kontakt med barn, unge og voksne med utviklingshemming, det være seg foreldre, skolepersonell, miljøarbeidere mewd meir.

  • Ninjakoll skal gje ungdom med funksjonshemming kunnskap om eigen funksjonsnedsetting og dermed kunne handtere ulike situasjonar i kvardagen
  • Ninjakoll betyr å ha superkontroll og det er akkurat det som er meininga med læremodellen, å gje elever med utviklingshemming superkontroll.
  • Målgruppa er først og fremst elever i tenåra som har lett eller moderat utviklingshemming

Ninjakoll består av to videoar med tilhøyrande rettleiingshefter

  • Ninjakoll 1: Diagnose, pris: 399 kroner  - er dessverre utsolgt.
  • Ninjakoll 2: Arbeid og utdanning, Bustad og fritid, pris: 499 kroner

Videoane er på norsk, og ein kan også ha undertekst.

Ninjakoll-videoane er opphavleg  frå Sverige, laga av ALA (anpassning till liv och arbete, sjå http://www.ala.fub.se/), forskingsstiftelsen til FUB (ein interesseorganisasjon som arbeidar for at barn, ungdommar og voksne med utviklingshemming skal kunne leve eit godt liv, sjå www.fub.se).

Rettleiingshefta er omarbeida til norsk ved Randi Hjelmervik og Eirik Dankel i Helse Fonna.

Bestill ditt eksemplar av Ninjakoll ved å sende e-post til habilitering@helse-fonna.no.

Plutseleg vaksen - pårørandekurs til føresette som har ungdom med funksjonshemming

Om overgangen til voksenlivet. Plutseleg voksen er fire kursdagar der vi ser på foreldrerolla i endring. Korleis blir mi rolle som forelder nå?

Overgang frå barn til vaksen — kva bør du tenkje på?

Å bli voksen er utfordrande for oss alle. Det er mye ein skal huske på og ansvaret foreldra har hatt i alle år, er i ferd med å bli ditt eige og/eller andre støttepersonar sitt.

Habiliteringstenesta arrangerer «Plutselig voksen» som er eit pårørandekurs til føresette som har ungdom mellom 16 og 20 år med funksjonshemming. Kurset går over fire dagar der vi ser på foreldrerolla i endring. Korleis blir mi rolle som forelder nå?

Habiliteringstenesta har også utarbeida ein brosjyre som er meint som en hugseliste for deg og dine pårørande når du no er på veg til å bli vaksen, og samtidig har ein medfødt eller tidlig erverva tilstand. Nedanfor kan du lese om tema som kan vere aktuelt å sjå nærare på i overgangen til vaksenlivet. 

Det er ikkje sikkert du treng å forholde deg til alt dette. Dersom du har kontakt med habiliteringstenesta vil vi forsøke å hjelpe deg med det som kan vere aktuelt. Skulle du ha spørsmål om nokre av tema, er det fint om du fortel dette i samtale eller tek kontakt med oss.

Vet du hva du skal gjøre etter videregående skole?

Skole/Folkehøgskole: For å kunne legge til rette for noko som passar for deg og som du kan trivast med, anbefaler vi at du tidleg har tett dialog med skolen din. Skolen sin rådgivar kan rettleie og tilvise til riktig teneste. Aktuelle tema kan være søknad på særskilt grunnlag og stipendordningar via Statens lånekasse

 www.lanekassen.no
Jobb: Dersom det er aktuelt med heilt eller delvis arbeid, ta kontakt med NAV-kontoret i din kommune for å diskutere moglegheiter i forhold til arbeid eller anna tilrettelegging. Det kan vere lurt å innkalle NAV til eit møte med ansvarsgruppa di, dersom du har dette.

www.nav.no
Dagsenter: Om eit dagtilbod er riktig for deg, skal du ta kontakt med Servicetorget i din kommune. Dei vil hjelpe til med korleis du søker og kven du sender søknaden til. Det er lurt å ta kontakt i god tid før du sluttar i den vidaregåande skulen. 

Individuell plan

Alle som har behov for langvarige og koordinerte tenester har rett til å få utarbeida ein individuell plan (IP), uavhengig av alder, diagnose og funksjon.

Koordinerte tenester betyr at du har behov for to eller fleire helse- og omsorgstenester. Individuell plan skal bidra til at du får eit heilhetleg, koordinert og individuelt tilpassa tenestetilbod. Det er Koordinerende eining i den enkelte kommune som behandlar søknader om IP.

Søknadsskjemaet for omsorgstjenester finner du på kommunen sine nettsider.

www.helsenorge.no/rettigheter/individuell-plan

Verge

Når du blir 18 år blir du også myndig og får fleire rettar og plikter.

Dersom dette blir vanskeleg og du har behov for støtte, kan det vere aktuelt å be om å få oppnevnt ein verge. I så fall må du ta kontakt med din fastlege, som vil hjelpe deg med dette.

www.vergemaal.no

Vergemålslaget hos Fylkesmannen kan også hjelpe deg

  • Rogaland, telefon 51 56 87 00 (kl. 12:00 – 14:00)
  • Vestland, telefon 55 57 23 00 (kl 10:00 - 11:30 og kl 12:30 - 14:00)

Bustad

Før eller sidan ønskjer du kanskje å flytte for deg sjølv. Det kan vere aktuelt å snakke med kommunen din om tilrettelegging i bustad, og kva du trenger hjelp til når du bur for deg sjølv. 

Kanskje treng du hjelp til å klare deg sjølv i personlig stell, matlaging og husarbeid? Då det kan ta tid å få alt dette på plass, er det lurt å kontakte kommunen i god tid før du tenkjer å flytte for deg sjølv.

Kompetansesenter

Når du startar på eit arbeidstiltak eller flyttar inn i eigen bustad, kan det vere mange nye menneske du skal bli kjent med og som du skal samarbeide med. Dersom du har en diagnose som er lite kjent, kan det vere lettare for dei å legge til rette for dine behov når de er godt informert om utfordringane dine. Ved at du registrerer deg ved det kompetansesenteret som kjenner din diagnose godt, kan dei få denne opplæringa av fagpersonar. Denne tenesta er gratis. 

Her finner du en oversikt over diagnoser og de 9 kompetansesentrene som finnes i Noreg i dag

Beitostølen Helsesportsenter i Valdres tilbyr rettleiing i gruppe og individuelt med fokus på kosthold, sjølvstendiggjering, utdanning og arbeid, i tillegg til tilpassa fysisk aktivitet.

www.bhss.no

Tverrfagleg poliklinikk

Poliklinikken består av nevrolog/lege, fysioterapeut og ergoterapeut. Poliklinikken skal gi eit oppfølgingstilbod innan habilitering i spesialisthelsetenesta til barn, ungdom og vaksne med medfødt eller tidlig erverva sjukdom eller skade i nervesystemet eller bevegelsesapparatet, med eller utan kognitive vanskar.

Den tverrfaglege poliklinikken skal støtte kommunelegar i Fonna-området med utredning, diagnostisering og medisinske kontrollar. 

Målet med poliklinikken

  • Betre samhandlinga mellom 1. og 2. linetenesta for brukarar med komplekse problemstillingar
  • Sikre kvalitet på tverrfagleg utredning/diagnostisering og oppfølging/kontrollar.
  • Styrke fokus på medisinske, motoriske, kognitive og sosiale aspekt i utrednings- og diagnostiseringsarbeidet

Behandlinga rettar seg både mot pasienten sjølv og omgjevnaden pasienten lever i.

Ungdomskurs seksualitet og samliv for ungdom med funksjonsnedsetting

Dei vanlege informasjonskjeldene om pubertet, kjærastar og seksualitet ikkje er like tilgjengeleg og forståeleg for den som har en funksjonsnedsetting. Misforståing kan gi opphav til ubehagelege situasjonar i ungdomstida, som er den mest sårbare av livet sine fasar.

Vi har i fleire år drive ungdomskurs med tema seksualitet og samliv for ungdom med funksjonsnedsetting. Vi vil gi ungdommane auka kunnskap om kroppen og korleis vere mot andre menneske.

  • Kva vil det seie å flørte? 
  • Kva er forskjellen på venn og kjærast? 
  • Korleis ha eit godt seksualliv? 

Det er mange spørsmål som krev svar.

Gjennom kurset ønskjer vi å bidra til at fleire får oppfylt sin rett til opplæring på eige nivå, og ut frå eigne føresetnadar. 

I tillegg til undervising arrangerar vi ulike aktivitetar i løpet av kursdagane. Dette er ein arena der ungdommen treffer andre ungdom i same situasjon som en sjølv og får moglegheit til å danne nye vennskap på tvers av alder og kjønn.

For kven?

Ungdom med funksjonsnedsetting i alderen 14-19 år.

Tema for gruppe tilbod

  • Pubertetsutvikling og hygiene
  • Venner og kjærastar
  • Seksualitet og samliv
  • Haldningar

Korleis bli med?

  • For deltaking sendast tilvising til habiliteringstenesta via fastlege
  • Kurset er gratis for barn under 16 år, eigedel for barn over 16 år, for tida 321 kroner 
  • Deltakarar/føresette organiserer sjølv skyss til og frå kurset
  • Kurset går over 5 dagar i skuletida, kvar på 5 timar
  • Deltaking på kurset blir ikkje rekna som fråvær i og med at vi samarbeider tett med skulen
  • Vi tilbyr også lokale tilpassingar i forhold til lengde på dag og organisering/lokalisering av kurset

Videomodellering

Forsking viser at videomodellering er ein effektiv metode i innlæring av sosiale ferdigheiter for barn og ungdom med autisme. Slikt materiell, som du kan nytta i sosial trening, kan få hos oss.

Vi håper at dette vil føre til meir effektiv trening av sosiale ferdigheiter og det blir enda større fokus på å trene på spesifikke sosiale ferdigheiter med barn og ungdom med autisme.

Sjå våre videoar her

Kva er videomodellering?

Modellering er definert som at ein person, modellen, viser ei åtferd og at dette signaliserer til ein annan person, observatøren, at man skal imitere denne åtferda. Fordelar med modellering er at det er effektivt for å lære ny åtferd og opprettheld eksisterande, det kan føre til rask læring, det er ein «naturleg» læringsmetode og ein har fokus på ynskt åtferd.

Videomodellering er definert som modellering der modellen ikkje er tilstade, men blir vist på film. Filmen blir brukt for å endre eksisterande åtferd eller lære ein ny.

Moglege fordeler med videomodellering for barn med autisme er at ein mellom anna kan vise fleire ulike åtferder i realistiske kontekstar, det kan fremje generalisering, det kan effektivt vise varierte dømer av åtferd og responsar og bruke den visuelle styrken til barn og ungdom med autisme.

Det kan også vere motiverande for barnet eller ungdommen å bruke film i innlæring av ferdigheiter.

Videomodellering fører ofte til ferdigheitslæring, at barnet/ungdommen opprettheld ferdigheiter og det viser seg at det er enklare oppnå generalisering over personar, settingar og material. Det viser seg i praksis å vere ein effektiv innlæringsstrategi. Barnet eller ungdommen får moglegheit til å sjå same sekvens om att fleire gonger dersom ikkje imitasjon oppstår.

Videoane kan også brukast som Cue Card (påminning) til eleven om å bruke ferdigheita rett før den aktuelle situasjonen. Til dømes dersom barnet trener på å spør andre barn om å leike, kan lærar vise filmen rett før friminuttet.

Videomodellering kan brukast ved at vi filmar andre barn/ungdommar som demonstrere den aktuelle ferdigheita, eller at barnet sjølv blir filma

Programma er henta frå Social Skills Training manualen til Jed Baker.


 


Siskens

«Siskens» er eit gruppetilbod for barn som har søsken med funksjonshemming. Her snakkar vi om korleis det er å ha ei søster eller ein bror med funksjonshemming, og du møter også andre barn som er i same situasjon. 

Familielivet består av store og små hendingar som kan gjere barn til pårørande på ulike vis. For barn som har søsken med funksjonshemming er det å vere pårørande ein del av kvardagen.

Vi vil at søsken blir ivareteke som pårørande.

I løpet av fire samlingar arbeider vi med «Min bok» som omhandlar følgande tema

  • Presentasjon av familien og kva dei veit om funksjonshemminga til søster eller bror
  • Kva vi opplever som positivt i det å ha eit søsken som har ei annleis fungering
  • Kva vi synes er vanskeleg eller dumt med å ha eit søsken med andre behov
  • Kva og korleis vi kan fortelle om diagnosen til andre, som venner, familie eller bekjente
  • Vi ser videoar og pratar om dei ulike funksjonshemmingane. I «Min bok» er det ei oversikt over nettstader og bøker som kan vere nyttige for familien

Vi arbeider oss gjennom tema ved å skrive, teikne, sjå videoar, ha samtalar og aktiviteter  i gruppa. 

Kontaktinformasjon

Telefon
52 73 29 40
måndag - fredag 07.30-15-30
laurdag - sundag Stengt
Poliklinikken er stengt i helger og heilagdagar
Haugesund sjukehus
Besøksadresse
(Kart)
Karmsundgata 120, 5528 Haugesund
Besøkstider
måndag - sundag 16.00-17.30
Telefon
52 73 20 00

Arrangement

Fann du det du leita etter?