Forskingsstafett

Forsking er ein stor og viktig del av helseføretaka si oppgåve, og i Helse Fonna ver det forska på alt mogeleg frå diabetes og fedme til oransje briller og sovemiddel ved anestesi.

For å gjere forskinga meir kjent internt, inviterer no Forskings- og innovasjonsavdelinga til Forskings- og innovasjonsstafett i auditoriet på Haugesund sjukehus. Her kan medarbeidarar komme innom når det passar, eller når det er eit emne som interesserer dei spesielt. Alle er velkomne, og det vil bli lett servering.

Datoen er 2. juni. Langt frå alle som forskar i Helse Fonna deltek, men her er ein liten presentasjon av dei som bidreg denne dagen.

​Ni forsk​​arar om kv​a dei gjer og kvifor du bør komme og​ høyre på

Bjørn G​u​​​nnar Nedrebø

Bakgrunn: Har forska på om to ulike operasjonsmetodar ved fedme har noko å seie for framtidig vekttap, risiko og komplikasjonar. Konklusjon er at begge er trygge metodar som gir vekttap og høgare livskvalitet, men at den eine gir noko høgare langtidsvekttap og har noko betre effekt for tilstandar som er assosiert med fedme. Studien er avslutta, men data som er samla inn kan gi grunnlag for nye artiklar.

Kva betyr det for deg som lege å drive med både forsking og klinikk?

Det er tilfredsstillande å gi eit bidrag i eit stort puslespel for betre pasientbehandling. Gjennom forsking og artikkelskriving tileignar ein seg kunnskap i fagfeltet der ein skal gi pasientbehandling, og ein får faglege kontaktar på tvers av helseføretak og landegrenser. Kanskje gir det positiv merksemd til føretaket ein arbeider i?

Kvifor ville du drive med forsking?

Eg byrja ikkje med forsking før eg var 40 år. Då kom det artiklar innafor område som vekte interesse, og det viste kunnskapshold der eg saman med kollegaer kunne bidra gjennom klinisk forsking (det var ikkje innafor fedme). Interesse og engasjement gir trivsel i det daglege arbeidet. Fedmeforskinga kom i gong etter litt påtrykk frå 2 professorar ved HUS som foreslo og  gav økonomisk støtte for å forsøke å få til eit forskingssamarbeid om emnet i Helse Vest

Kvifor bør kollegaer i Helse Fonna komme og høyre på akkurat deg?

Det blir ei fin oppsummering av større klinisk studie som er gjennomført i Haugesund saman med Helse Bergen (Voss). I oppdragsdokument stilles det krav om at vi skal drive forskning i den kliniske kvardagen, og kanskje eg kan gi nokre moment til framtidige studier ved Helse Fonna. ​

Maria​m H​​​art​veit

Bakgrunn: Skal snakke om det å implementere forskingskunnskap i klinisk praksis. Spørsmålet er om dette er eit felt for «spesielt interesserte», eller er det noko alle klinikarar må forholde seg til?

Kvifor veit vi så lite om korleis vi tar i bruk ny kunnskap?

Forsking på korleis vi effektivt tar i bruk ny kunnskap i helsetenesta (implementeringsforsking) får stadig større merksemd. Ikkje så rart, ettersom dei fleste av oss har forsøkt og berre lukkast sånn passe fleire gonger. Det viser seg at å skrive mange prosedyrar og gje opplæring i liten grad er nok for å endre tenestene vi tilbyr.

Kvifor er det viktig at helsepersonell og forskarar kjenner til slik kunnskap?

Kvar enkelt har ansvar for fagleg forsvarlege tenester og ønskjer å tilby gode helsetenester – dette er kunnskapen om korleis få til det. For å studere effekten av eit tiltak må det testast i «vanleg praksis» (feasibility-testing) – dette er kunnskapen om korleis du kan få sett tiltaket ditt ut i drift.

Kvifor bør kollegaer i Helse Fonna komme og høyre på akkurat deg?

Dette innlegget er retta mot erfarne klinikarar, leiarar og forskarar. Vi vil beskrive sentrale faktorar for å lukkast med implementering med døme frå forskingsarbeid vi held på med i vårt føretak. Og endå viktigare, vi vil diskutere korleis Helse Fonna kan nytte denne kunnskapen til både forbetringsarbeid og i kliniske studiar. LIS og LIS-rettleiarar er særleg inviterte, då eitt av arbeidskrava for spesialisering er å gjennomføre eit forbetringsarbeid. Dette er eit innlegg for dei som vil vere med på å få til ting betre.

Heidi Bre​​ist​r​and ​Bringsvor

Bakgrunn: Forskar på teamarbeid, pasienttryggleik og kultur gjennom byggeprosessen ved Haugesund sjukehus. I innsamlingsfasen, har nok ikkje resultat enno.

Kvifor er det viktig å forske på dette?

Vi forsker på endringsprosesser i sykehus, der caset er knyttet opp mot strukturelle og organisatoriske endringer som ble gjennomført i forbindelse med «Bygg 2020». Helsetjenesteforskning generelt, og forskning på endringsprosesser spesielt, er viktig fordi det gjennomføres stadige endringer i spesialisthelsetjenesten, - og hvordan man gjør dette har betydning for hvordan ansatte kan gjøre arbeidet sitt på en best mulig/ tilfredsstillende måte, og dermed også for de tjenestene pasientene mottar og pasientsikkerheten.

Kva svar håpar de å finne?

Vi håper å finne noen svar som kan bidra til økt kunnskap på området, og dermed være til hjelp og nytte i fremtidige endringsprosesser.

Korleis er det å forske på sin eigen organisasjon?

Det er både ekstra spennende og ekstra utfordrende. Ikke minst må vi ha en økt bevissthet på den forforståelsen vi har med inn i arbeidet. Det er heldigvis ikke slik at jeg gjennomfører dette prosjektet alene. Det er en prosjektgruppe – et team, - med et bredt spekter av relevant kunnskap og bakgrunn, både fra ulike helsefaglige yrkesgrupper (lege, psykolog og sykepleie) og forskere med annen bakgrunn som kan mye om organisasjon og ledelse, endringsarbeid, sikkerhetstenkning og mye mer. I forhold til spesielt de kvalitative delene, så har vi eksterne forskere fra Høgskolen på Vestlandet (campus Haugesund og Bergen) som er med på det meste.

Kvifor bør kollegaer i Helse Fonna komme og høyre på akkurat deg?

Egentlig så vil jeg snu på det spørsmålet, for akkurat nå hvor vi samler data, så er vi egentlig mest opptatt av å prøve og lytte og høre på dem, og sette sammen alle de erfaringene og opplevelsene som de kommer med til kunnskap som også andre kan ha nytte av i senere endringsprosesser. Samtidig, om kollegaer vil høre hva vi har gjort til nå og hva vi holder på med, så er det også veldig kjekt!

Sverre​​ F​​lu​​ge

Bakgrunn: IMPRESS-Norway er en nasjonal klinisk studie som skal teste en modell for persontilpasset kreftbehandling med systematisk bruk av godkjente legemidler på nye indikasjoner basert på molekylær testing ved bruk av genpaneler. Fluge har ansvar for rekruttering av pasientar frå Helse Fonna som kan passe i studien.

Kva betyr det for pasientar i Helse Fonna å kunne bli inkludert i denne studien?

At det er framleis håp om livsforlengande behandling.

Kvifor ønsker du å delta?

For å kunne tilby «våre» pasientar ein mulighet til livsforlengande behandling

Kva er fordelane med persontilpassa medisin?

Det gir betre behandlingseffekt

Kvifor bør kollegaer i Helse Fonna komme og høyre på akkurat deg?

Ja, sei det …… :)

Gunn​ar H​elge ​​Sjøen

Bakgrunn: Studerer effekten av å redusere mengden sovemiddel ved oppstart anestesi under operasjon. Det å ha god bedøvelse er opplagt ønskelig under en operasjon, men man ønsker også å oppretthalde godt blodtrykk og andre parameter. Undersøker dette.

​Kva betyr det for deg som lege å drive med både forsking og klinikk?

For meg er forskningsdelen et «krydder» i hverdagen. De fleste kjenner nok at faste rutiner, sparetiltak og effektivitetskrav kan føre til at en kan miste «gløden» i arbeidet. Forsøk på å avklare forsknings-spørsmål hjelper meg å fokusere på kjernevirksomheten: pasientens behov for effektiv og sikker behandling.   

Kva gjorde deg nysgjerrig på dette kunnskapsfeltet?

I forbindelse med hospitering hos anestesilege Eldrid Langesæter ved Rikshospitalet, fikk jeg anledning til å sette meg inn i en metode for sirkulasjonsovervåkning av pasienter som får narkose. Ved en tilfeldighet observerte eg et sirkulasjonsfenomen i forbindelse med en operasjon, og dette førte etterhvert til en sikkerhetsstudie ved mindre gynekologiske inngrep utført ved Dagkirurgen ved Haugesund Sykehus. Etter det var eg «bitt av basillen».

Kvifor er det viktig at kollegaer ved avdelingane har eit forhold til forskinga som skjer «midt i blant dei»?

Det er økt krav om at klinisk arbeid skal være forankret i vitenskapelig dokumentert kunnskap. Klinisk arbeid og forskning bør derfor gå «hånd i hånd».  

Kvifor bør kollegaer i Helse Fonna komme og høyre på akkurat deg?

Dersom du er interessert i hvordan en kan redusere ugunstige sirkulasjonsforandringer ved narkose bør du komme å høre på hvilke forskningsspørsmål vi prøver å finne ut av ved Haugesund Sykehus.  

Arvid ​R​on​​gve

Bakgrunn: Forskar mest på demens med lewylekamar på område som genetikk, nye biomarkørar, klinisk behandlingsstudie med ambroksol og digitale biomarkørar, for å nemne noko.

Kvifor er dette viktig å finne meir ut av?

Dette er viktig fordi sjukdomen er svært vanleg og vert vanlegare dei komande åra fordi talet på eldre aukar. Sjukdommen er dessverre ofte under- og feildiagnostisert, og han er utan godkjend behandling og utan behandling med sjukdomsmodifiserande effekt.

Kvifor bør kollegaer i Helse Fonna komme og høyre på akkurat deg?

Kollegaer bør koma fordi Eldremedisinsk forskningsgruppe i Helse Fonna m.a. leiar den einaste kliniske legemiddelstudien ved demens ein kan melda seg til på Helse Norge i dag som ikkje er leia av eit legemiddelfirma; ANeED-studien. Studien tilbyr deltaking i alle helseregionar i Noreg for personar som lever med demens med Lewylekamar. Me leiar i tillegg ein tilleggsstudie, kalla ANeED Joint Effort, der me har utvikla ein app for smarttelefon og der me skal ta i bruk berbare digitale sensorar for å finna ut om me kan bruka maskinlæring til å utvikla algoritmar for diagnostisk støtte og måling av medikamenteffekt i studien samt førebyggja fall og andre ulukker.

An​na​​​ Gjerde

Bakgrunn: Fullfører no phd. om samanhengen mellom låg fødselsvekt og risiko for nyresjukdom seinare i livet.

Korleis er det som forskar å gjere funn som føre til direkte helsegevinst for pasienten?

Barn som er født for tidlig, med lav fødselvekt eller veksthemming har høyre risiko  for utvikle nyresykdom som voksne. Nyrene er generelt er veldig lite forsket på sammenliknet med hjertesykdommer eller kreft.  Det er stadig flere som utvikler nyresykdom og nyresvikt. Det er avgjørende at vi får mer kunnskap om forebygging og behandling, både for å sikre bedre helse og livskvalitet og fordi dialyse og transplantasjon  er krevende behandling for pasientene og veldig kostbart for helsevesenet.

​Kva er det neste du vil finne ut?

I forskningsgruppen vil vi jobbe videre med å undersøke sammenhengene mellom lav fødselsvekt og risiko for nyresykdom og høyt blodtrykk. Jeg planlegger å disputere for PhD graden i juni og vil etter det trolig ta en pause fra dette forskningsprosjektet for å fullføre spesialistutdannelsen min i gastroenterologi.

Kva har vore bra med det forskingsmiljøet du har vore ein del av?

Flinke og kjekke folk, alltid tilgjengelige og klare å hjelpe.  Alle utrolig gode i sitt område, engasjerte og villig til å hjelpe og dele sine kunnskaper. Viktig å kunne treffe folk som har forståelse for hva du jobber med og som kan støtte deg enten faglig eller med sine egne erfaringer.

Kvifor bør kollegaer i Helse Fonna komme og høyre på akkurat deg?

Fordi vi har interessante forskningsfunn som er gjennomført ved hjelp av unike registre med god kvalitet som bare finnes i Norge. Våre resultater bør være av vesentlige interesser både i Norge men også i andre land. Enkle og lite kostbare tidlige undersøkelser som blodtrykkskontroll eller kontroll av nyrefunksjonen hos personer i risikogruppen kan utsette senere alvorlige utfall. Stas at studier som dette kommer fra Helse Fonna. Denne typen forskningsprosjekter er også veldig godt egnet for forskere i Helse Fonna da man i mindre grad trenger infrastrukturen ved de store universitetssykehusene.

Heiko B​​ra​​tke​

Bakgrunn: Forskar på om ulike behandlingsmetodar ved diabetes hos barn/unge gir ulikt resultat og utslag i livskvalitet.​