Oppmerksomhetsvanskar og uro

 

Konsentrasjonsvansker og uro kan være heilt normale reaksjoner på hendelser eller forhold i eller rundt barnet/ungdommen, men kan også være et tegn på underliggende nevrologisk forstyrring kalla ADHD.

 

Evna til konsentrasjon utvikler seg gradvis gjennom barnet si utvikling. Det er viktig med et vidt normalitetsbegrep da evnen varierer mye mellom individ og over tid. Evnen til konsentrasjon er også sårbar for faktorer som stress, søvn, sjukdom og følelsesmessige tilstander. Dersom vanskene vedvarer over tid og kjem til syne på flere arenaer, kan det være mistanke om ADHD.

Vansker med konsentrasjon og uro kan påvirke utvikling og læring og det er derfor viktig med tidlige tiltak. Ved lette konsentrasjonsvansker og kroppslig uro, kan systematisk tilrettelegging i barnehagen/skolen være tilstrekkelig tilbud. Ved vedvarende tegn på konsentrasjonsvansker og uro, må en sikre at barnet eller ungdommen sine vansker blir kartlagt og vurdert i kommunale tjenester. Mistanke om underliggende utviklingsforstyrring eller ADHD gir rett til utgreiing i spesialisthelsetjenesten. Barn eller ungdom som får diagnosen ADHD, vil ofte ha behov for tilrettelegging og tiltak over tid.

Les mer om oppmerksomhetsvansker og uro

Evnen til å opprettholde oppmerksomhet, konsentrasjon og kroppslig ro er noe man utvikler gradvis gjennom barndommen og oppveksten. Det finnes også stor variasjon mennesker imellom med tanke på disse evnene. Det kan være mange årsaker til oppmerksomhetsvansker og uro hos barn og unge. Noen barn og ungdom har større konsentrasjonsvansker og mer kroppslig uro enn andre. Ved lette oppmerksomhets- / konsentrasjonsvansker og kroppslig uro, kan tilrettelegging i barnehagen eller på skolen være tilstrekkelig.

Evnen til å være oppmerksom og konsentrere seg påvirkes også av psykososiale belastninger. Barn og ungdom som mistrives, eller lever med store belastninger, kan streve med konsentrasjon og oppmerksomhet og kjenne seg veldig urolige. Forhold som somatisk sykdom, psykososiale belastninger, store bekymringer, rusmisbruk, omsorgssvikt og fysisk eller psykisk sykdom hos foresatte kan være årsaken til plagene.

Oppmerksomhetsvansker og uro kan også være et tegn på underliggende utviklingsforstyrring, som ADHD. Hvis det er mistanke om at et barn eller en ungdom har ADHD, må det alltid vurderes om det er andre forhold som forklarer vanskene bedre. Det er viktig å huske på at enkelte barn og ungdom både har en underliggende utviklingsforstyrring som ADHD samtidig som de lever med store psykososiale belastninger. Når et barn eller en ungdom er preget av oppmerksomhetsvansker eller uro, er det alltid viktig å foreta en helhetlig vurdering av hvor modent barnet / ungdommen er samt utvikling, trivsel, omsorgsbetingelser, familiehistorie og funksjonsnivå.  Oppmerksomhetsvansker og uro må også vurderes opp mot de samfunnsmessige kravene som stilles til barnet / ungdommen i hverdagen.

Tegn som kan gi grunn til bekymring:

  • har problemer med å fange opp beskjeder og andre signal fra omgivelsene
  • klarer ikke å følge instrukser
  • strever med å organisere egne aktiviteter, skolearbeid og lekser
  • blir lett distrahert, glemmer lett, mister ting og bytter ofte aktivitet uten å gjøre seg ferdig
  • kroppslig uro, særlig i hender og føtter
  • snakker mye uten å tilpasse seg situasjonen
  • handler før de tenker seg om
  • klarer ikke å vente på tur og avbryter andre
  • støyende lek og høy motorisk aktivitet (barn)
  • Ungdom har ofte ikke det samme, høye aktivitetsnivået, men de er ofte rastløse.

 

ADHD er en forkortelse for «Attention Deficit/Hyperactivity Disorder». Denne diagnosen blir brukt når barn og unge har omfattende og vedvarende vansker med oppmerksomhet og uro som ikke er reaksjoner på belastninger. Mistanke om ADHD er den hyppigste henvisningsgrunnen til psykisk helsevern for barn og unge. Om lag 3–5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Forekomsten av ADHD varierer med alder og kjønn, og det er flest gutter som får diagnosen. Kjennetegn på ADHD er oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon, uvanlig høyt aktivitetsnivå og impulsive handlinger.

Det er lettest å legge merke til barn og unge som strever med uro og impulsivitet. Barn og unge som sliter med konsentrasjon og oppmerksomhet uten at de er motorisk urolige, kan gå lenge uten at vanskene blir oppdaget. På skolen kan de ha lærevansker, problemer med å mestre egne følelser og tanker, utfordringer i sosiale sammenhenger og vansker med å planlegge hverdagen.

Barn og unge med ADHD trenger ofte tiltak over lang tid. Dette kan blant annet være informasjon, tilrettelegging for foreldre, støttetiltak i barnehage og skole, individuell terapi eller gruppeterapi samt medisinering. ADHD medfører ofte andre vansker som adferdsproblemer, emosjonelle problemer som angst og depresjon, lærevansker og sosiale vansker.

Les mer om ADHD: https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/utviklingsforstyrrelser/adhd

Hvem gjør hva?

Her finner du informasjon om de ulike tjenestenes rolle og ansvar ved oppmerksomhetsvansker og uro.

Fastlegen

Rollen til fastlegen er å gi en bred vurdering av barnet eller ungdommen sine utfordringer, vurdere om det er behov for å søke hjelp fra kommunale instanser eller henvise barnet / ungdommen til utredning hos spesialisthelsetjenesten. Dersom vurdering av plagene allerede er gjort av andre instanser i kommunen, skal fastlegen informeres om dette. De skal da be fastlegen ta en somatisk vurdering før barnet / ungdommen blir henvist til BUP. 

Hvis ADHD-diagnosen er kjent, skal fastlegen følge opp somatiske kontroller, evaluere legemiddel og samarbeide med de foresatte og barnehagen / skolen, for å sikre at barnet / ungdommen får riktig hjelp. Ved behov må fastlegen henvise barnet / ungdommen til de kommunale tjenestene eller til BUP for behandling av tilleggsvansker.

Kartlegging

  • hvordan barnet / ungdommen selv beskriver vanskene. Det er viktig at samtalen blir gjort på en trygg og fortrolig måte for barnet / ungdommen.
  • pasientens symptom – type, omfang og påvirkning på funksjon i hverdagen (familie, barnehage / skole, fritid)
  • vurdering av konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet
  • foresattes vurdering av utfordringene som barnet / ungdommen har og opplysninger om hvordan plagene kommer til uttrykk hjemme og barnehagen / på skolen
  • somatisk status og somatisk historie (syn, hørsel, språk, motorikk, blodprøver ved indikasjon)
  • utviklingshistorie og vurdering av eventuelle utviklingsforstyrrelser
  • psykososialt miljø rundt barnet / ungdommen og eventuelle belastninger som eventuelt kan forklare symptomene bedre
  • familieanamnese (forekomst av ADHD, psykiske lidelser, lærevansker, rusmisbruk eller hjertesykdom i nær familie)
  • reguleringsvansker (matinntak, uro, søvnmønster, følelseshåndtering)
  • kartlegging av medikamentbruk og rusmiddelbruk
  • informasjon fra pasient / pårørende og evt. andre instanser om hva slags kartlegging som er gjennomført og tiltak / tjenester som er prøvd ut

Vær klar over at oppmerksomhetsvansker og uro hos barn og unge kan ha mange ulike årsaker. Dette kan ha bakgrunn i for eksempel somatisk sykdom, andre psykiske lidelser, psykososiale belastninger / traume, fysisk eller psykisk sykdom hos foresatte eller omsorgssvikt. Når man vurderer symptombildet, er det derfor viktig å få et helhetlig inntrykk av barnets / ungdommens situasjon, hvilke belastninger de er utsatt for og hvordan familien fungerer.

Kartleggingen skal være grunnlaget for vurderingen av hvor alvorlig symptomene er og om det er grunnlag for å henvise personen videre. Kartleggingen skal vise om symptomene var tilstede før skolealder, om de har vart over tid, om de kan observeres i ulike situasjoner og om vanskene er av en slik karakter at de fører til funksjonsnedsetting hos barnet / ungdommen.

Tiltak

Dersom man mistenker at oppmerksomhetsvanskene og uroen henger sammen med psykososiale belastninger eller andre psykiske lidelser, må fastlegen sørge for at barnets / ungdommens vansker blir kartlagt av aktuell helse og omsorgstjeneste i kommunen, som helsestasjon og skolehelsetjeneste, psykisk helsetjeneste eller kommunepsykolog.

Ved mistanke om underliggende utviklingsforstyrrelse, må fastlegen henvise barnet / ungdommen til BUP for videre redegjørelse og vurdering av plagene. Hovedregelen er at barnet / ungdommen skal kartlegges i kommunale tjenester før han eller hun henvises til BUP. Det anbefales at henvisningen skjer i samråd med skole / barnehage og andre kommunale instanser som er involvert i saken, som helsesykepleier, PPT eller kommunal psykisk helsetjeneste. Aktuelle rapporter fra kartlegging i PPT eller helsestasjon og skolehelsetjenesten bør hentes inn før henvisningen blir skrevet.

Hvis barnet / ungdommen har fått diagnosen ADHD og medikamentell behandling er prøvd ut og evaluert i BUP, blir ansvaret for de medisinske kontrollene overført til fastlegen. Fastlegen bør foreta kontroller minst hvert halvår for å følge med på og registrere effekten av behandlingen og eventuelle bivirkninger. Kontrollene bør inkludere:

  • måling av høyde og vekt
  • måling av blodtrykk og puls

Ved betydelige bivirkninger må det vurderes om dosen skal justeres, eller om man skal skifte medisin eller avbryte legemiddelbehandlingen. Fastlegen kan kontakte legespesialist i BUP ved spørsmål. Det kan også være behov for ny henvisning til BUP for å vurdere legemidlene eller bytte medisin.

Ved tilleggsvansker som for eksempel adferdsproblemer, emosjonelle problemer, lærevansker og sosiale vansker, skal fastlegen vurdere om det er behov for å henvise barnet / ungdommen til kommunale tjenester for kartlegging / tiltak eller til BUP for redegjørelse / behandling.

Evaluering av tiltak

Tiltakene skal evalueres regelmessig sammen med barnet / ungdommen, foresatte og aktuelle samarbeidspartnere i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Dette kan gjerne gjøres gjennom faste ansvarsgruppemøter.

Samarbeid med andre instanser

Samarbeid rundt barn og ungdom skal alltid være basert på dialog med barnet / ungdommen og samtykke fra foresatte eller ungdom som har fylt 16 år. Fastlegen bør få oversikt over involverte instanser og deretter vurdere sin rolle i samarbeid med disse. Fastlegen er en viktig aktør i samarbeidet rundt barnet og bør delta på nødvendige samarbeidsmøter / ansvarsgruppemøter for å sikre koordinerte og helhetlige tjenester.

Barn og unge med ADHD har ofte behov for tilrettelegging og støttetiltak i barnehagen og på skolen samt tiltak fra flere tjenester over tid. Fastlegen bør derfor diskutere med foresatte og barnehage / skole om det er grunnlag for å be om bistand fra PPT eller annen spesialpedagogisk kompetanse for å kartlegge behov for tilrettelegging i undervisningen.

Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett på en individuell tilpasning samt en koordinator. Rollen som koordinator kan fylles av instanser som skal følge barnet over tid.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved mistanke om ADHD skal henvisning sendes til BUP. Henvisningen bør inneholde informasjon om:

  • aktuelle symptom: type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen (familie, barnehage / skole, fritid)
  • somatisk status og historie (syn, hørsel, språk og motorikk)
  • utviklingshistorie og eventuelle utviklingsforstyrrelser
  • beskrivelse av det psykososiale miljøet rundt pasienten
  • familieanamnese
  • Aktuelle rapporter fra barnehage / skole, helsestasjon, skolehelsetjenesten og PPT skal legges ved.
  • barnets / ungdommens oppfatning av symptomene og ønske om hjelp

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Helsestasjon og skolehelsetjenesten arbeider for å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdom og skader, utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge, gi dem et tilbud og henvise dem videre ved behov. Tilbudet i tjenesten skal være universelt, og tilnærmingen skal både være individuell og befolkningsrettet. Tilbudet ved vanlig helsestasjon, helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten skal være kultursensitivt og tilpasses den enkeltes behov og livssituasjon.

Tjenesten skal være tverrfaglig, og bemanningen skal bestå av helsesykepleier og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut. Andre yrkesgrupper som psykolog, ergoterapeut eller yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig eller tverrkulturell kompetanse kan også være del av tilbudet.

Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har en viktig oppgave med å oppdage barn og ungdom med psykiske plager og utviklingsforstyrrelser på et tidlig tidspunkt og sikre at de får nødvendig oppfølging. Helsesykepleier kan oppdage barn og unge med oppmerksomhetsvansker og uro gjennom vanlige rutinekontroller og samtaler med barn, unge og foresatte. Ved mistanke om utviklingsvansker, skal helsesykepleieren kartlegge vanskene og sikre at barnet får nødvendig hjelp. Les mer: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten - Helsedirektoratet

Kartlegging

Helsestasjonen / skolehelsetjenesten kartlegger symptomer og utvikling gjennom samtale med barnet / ungdommen, foresatte og eventuelt barnehagen / skolen. I tillegg til de vanlige undersøkelsene ved helsestasjonen, kan helsesykepleieren bruke generelle kartleggingsverktøy som:

  • Firfot-modellen, som kartlegger symptomer, utviklingshistorie, personlige egenskaper og oppvekstmiljø
  • Ages and Stages Questionnaire (ASQ)
  • Ages Stages Questionnaire – Social/Emotional Scale (ASQ-SE)

Ved mistanke om oppmerksomhetsvansker og uro hos barnet / ungdommen, er det viktig med en systematisk kartlegging av vanskene. Det finnes mange årsaker til uro og konsentrasjonsproblemer hos barn og unge. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets / ungdommens situasjon, belastninger og hvordan familien fungerer når symptombildet vurderes.

Tjenesten bør kartlegge barnets / ungdommens oppfatning av utfordringene, hvilke behov de har og ønsket om hjelp gjennom samtale med dem. Det er viktig at dette blir gjort på en trygg, forutsigbar og fortrolig måte for barnet / ungdommen. Men kan også involvere tillitspersoner.   

I kartleggingen bør man utforske ett bredt spekter av faktorer som:

  • hvordan plagene arter seg og hvor lenge plagene har vart
  • trivsel, humør og venneforhold
  • familieforhold, inkludert sosioøkonomiske forhold, om barnet har hatt kontakt med barnevernet og om fysisk / psykisk sykdom eller rusproblem hos foresatte
  • klassemiljø, konflikter eller mobbing fra medelever
  • vurdering av syn og hørsel
  • vurdering av språk og kommunikasjon (Språk 2 og Språk 4)
  • forhold til foresatte og jevnaldrende
  • kartlegging av hvordan barnet / ungdommen fungerer hjemme og i barnehage / på skole
  • reguleringsvansker (mat, uro, søvn, følelser, adferd)
  • bruk av tobakk, alkohol og andre rusmiddel eller medikamenter
  • suicidalitet, selvskading og selvdestruktivitet
  • bruk av sosiale medier og spill
  • tegn på vold, overgrep og omsorgssvikt
  • medisinske tilstander eller sykdommer som påvirker barnets utvikling
  • foresattes vurdering av barnets / ungdommens vansker og ønske om hjelp
  • innhente informasjon fra barnehage / skole eller andre aktuelle instanser med samtykke fra foresatte / ungdom som har fylt 16 år

I kartlegginga bør man være spesielt oppmerksom på tegn på mangelfull omsorgssituasjon eller vold / overgrep. Ved mistanke om pågående vold / overgrep / omsorgssvikt i nære relasjoner, skal man ta direkte kontakt med barnevern eller politi uten å informere foresatte. Saken kan også diskuteres i kommunens etablerte konsultasjonsordninger.    

Alvoret av plagene skal vurderes ut ifra kartleggingen. Sentralt i vurderingen står informasjonen om barnet / ungdommen har hatt oppmerksomhetsvansker og uro over tid, om vanskene kan kobles opp mot psykososiale belastninger, om de kan observeres i flere ulike situasjoner, både hjemme og i barnehagen / på skolen, og om vanskene er av en slik art at de fører til funksjonsnedsetting hos barnet / ungdommen.

Dersom man mistenker at plagene henger sammen med psykososiale belastninger eller andre psykiske vansker, må tjenesten sette barnet / ungdommen i kontakt med aktuell tjeneste i kommunen for å kartlegge vanskene nærmere. Hvis kartleggingen peker i retning av gjennomgående vansker knyttet til oppmerksomhet og uro, bør helsesykepleier etablere kontakt med barnehagen / skolen og fastlegen for videre utredning og vurdering av tiltak i samråd med barnet / ungdommen og de foresatte.

Tiltak

Når barn og unge har vansker med konsentrasjon og uro, kan helsesykepleier følge opp barnet / ungdommen og foresatte med samtaler og veiledning samt delta i samarbeidet omkring barnet / ungdommen for å sikre helhetlige tjenester og tiltak. Aktuelle tiltak fra helsesykepleier kan være:

  • veiledning til barnet / ungdommen og foresatte om tilrettelegging og tilpassing i hverdagen
  • samtaler og veiledning til barnet / ungdommen der fokus kan være å forstå seg selv og vanskene sine, sortere følelser / tanker og strategier for å håndtere egen uro
  • mestringsverktøy som Psykologisk førstehjelp eller KAT-kassen
  • programbasert veiledning til foresatte som for eksempel Internatonal Child Development Programme (ICDP), Parent Management Training (PMTO) eller SMARTE FORELDRE
  • samarbeid med barnehage / skole og foresatte om støtte og tilrettelegging i barnehagen / skolehverdagen
  • Hvis vanskene har sammenheng med psykososiale belastninger, bør helsesykepleieren samarbeide med foresatte og aktuelle instanser som kan hjelpe barnet / ungdommen med å redusere belastningene. Her kan psykiske helsetjenester, barnevern og PPT være aktuelle.

Evaluering av tiltak

Målet med evalueringen er å sikre at barnet / ungdommen får hjelp som er nyttig, og som virker, og at de riktige tjenestene følger opp. Tiltakene skal evalueres gjennom samtaler med barnet / ungdommen, med barnet og foresatte sammen og i samarbeidsmøter med involverte instanser. Evaluering skjer i tråd med kommunens retningslinjer, for eksempel ved bruk av stafettlogg i BTI-kommuner eller feedbackverktøy som KOR/FIT.

Samarbeid med andre instanser

Samarbeid rundt barn og ungdom skal alltid være basert på dialog med barnet / ungdommen og med godkjenning fra foresatte eller ungdom som har fylt 16 år. Aktuelle samarbeidspartnere er barnehage, skole, PPT, fastlege, fysio- og ergoterapitjeneste, psykisk helsetjeneste og BUP.

Helsesykepleiere kan delta i samarbeidsmøter rundt barnet / ungdommen hvis dette er hensiktsmessig. Hensikten med samarbeidsmøtene er å sikre at barnet / ungdommen får rett hjelp og at tjenestene samarbeider. Ofte kan tiltak fra BUP eller fastlege kombineres med samtaler hos helsesykepleier, men da er det viktig at instansene har en felles plan for oppfølgingen.

Helsesykepleier bør innlede dialog med barnehage / skole når kartleggingen kan tyde på at barnet / ungdommen har behov for tilpasninger i hverdagen. Det er barnehagen eller skolen som vurderer om det er grunnlag for å be PPT om bistand og kartlegging i forhold til opplæringssituasjonen. Ved motorisk uro, kan helsesykepleier henvise barnet / ungdommen til fysioterapeut / ergoterapeut for vurdering

Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett på en individuell plan og koordinator.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Dersom barnet / ungdommen trenger redegjørelse i BUP, skal fastlegen, psykologen i kommunen eller barnevernet vurdere om det er grunnlag for henvisning. Hovedregelen er at barnet / ungdommen skal kartlegges i kommunale tjenester før henvisning til BUP, men det anbefales at henvisningen går gjennom fastlegen som legger ved relevant helseinformasjon. Oppsummering fra kartlegging ved helsestasjon og skolehelsetjeneste skal sendes til fastlegen som vedlegg til henvisningen.

Barnehage

Barnehagen er en viktig arena for tilhørighet, mestring og inkludering, og et sted hvor forebygging og tidlig innsats er integrert i det ordinære pedagogiske arbeidet. Barnehagen skal fremme god psykisk helse ved å stimulere livsglede, mestring og egenverdi. I det psykiske helsearbeidet har barnehagen en viktig rolle i å oppdage tegn på psykiske vansker og skjev utvikling på et tidlig tidspunkt. Hvis barnehagen blir bekymret for omfanget av uro og konsentrasjonsvansker hos et barn, må barnehagen samarbeide med de foresatte for å sikre at barnet får riktig hjelp. Ved uro og konsentrasjonsvansker vil det ofte være behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet og samarbeid med andre instanser over tid.

Teksten gir en beskrivelse av barnehagens rolle når barnet viser tegn på uro og konsentrasjonsvansker. Ved mer generell bekymring for barnet, se forløp for Barn 0-3 år.

Kartlegging

Vansker knyttet til konsentrasjon og uro kan komme til syne tidlig i barnets utvikling og ofte allerede i barnehagealderen.. Det er betydelig individuell variasjon i evnen til konsentrasjon og å finne ro. Oppmerksomhetsvansker og uro kan for mange barn være forbigående. Det er derfor viktig med et bredt normalitetsbegrep. Svært mange førskolebarn kan i perioder være uoppmerksomme, hyperaktive og impulsive uten at det betyr at de har ADHD.

 Oppmerksomhetsvansker og uro hos barn kan også være uttrykk for andre vansker som psykososial belastning, omsorgssvikt, språkforstyrring, ulike syndromer, epilepsi, mental retardasjon, autisme og / eller utviklingsforstyrrelser. Det er derfor viktig med et bredt og helhetlig perspektiv på hvordan barnet og familien fungerer i vurderingen. Hvis det foreligger en kjent psykososial risiko, bør man være særlig oppmerksom på tegn og signaler på mistrivsel eller mangelfull utvikling hos barnet.

Tegn på konsentrasjonsvansker og uro kan være:

  • høyt aktivitetsnivå
  • stadig urolig aktivitet og problem med å sitte stille, eksempelvis i samlingsstund
  • er flakkende og gir lite stabil blikkontakt
  • plukker / fikler på «alt og ingenting»
  • snakker veldig mye
  • er rastløs i lek og skifter stadig mellom ulike aktiviteter
  • kommer lett i konflikt med andre barn
  • blir lett frustrert
  • blir lett forstyrret
  • er treg og motorisk klossete
  • har språkvansker og problemer med å gjøre seg forstått
  • vansker med å delta i fellesaktiviteter i barnehagen
  • reguleringsvansker i forhold til søvn og mat
  • gråter mye og er vanskelig å trøste

Dersom barnehagen blir bekymret for omfanget av konsentrasjonsvanskene og uroen hos et barn, gjennomfører pedagogisk leder en undringssamtale med foresatte. I samtalen er det viktig å få tak i de foresattes oppfatning av barnet sine utfordringer, hvilke behov de har og ønsket om hjelp. Pedagogisk leder beskriver hva de har observert i barnehagen og spør de foresatte om denne beskrivelsen stemmer med hvordan de selv opplever barnet hjemme. I samtalen skal de foresatte bli spurt om samtykke for å kartlegge barnets opptreden nærmere.

Kartleggingen kan inneholde:

  • Avhengig av barnets alder, er det viktig å utforske barnets egen opplevelse av situasjonen og ønske om hjelp  
  • vurdering av generell utvikling, språk og kommunikasjon
  • observasjon av barnet i samspill med andre barn og voksne og i ulike situasjoner
  • oversikt over situasjoner hvor barnet strever med konsentrasjon og uro samt hvor hyppige og intense symptomene er
  • bruk av kartleggingsverktøy som:
    • Tidlig hjelp til små barn. Kartlegging av motorikk, sosiale reaksjoner, hørsel / tale og problemløsning
    • Ages & Stages Questionnaires (ASQ) og ASQ-Social Emotional (ASQ-SE). Observasjon og pedagogisk bruk av lek
    • TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling
    • Askeladden. Språkscreeningtest for 2-7 år
    • Alle Med. Utvikling innen språk, lek, sosioemosjonelle forhold, hverdagsaktivitet, trivsel og sansemotorikk
    • KALA. Kartlegging av lekeadferd
  • Drøft saken i etablerte ordninger for veiledning / konsultasjon i barnehagen. 
  • Ved behov, drøft saken med PPT etter samtykke fra de foresatte.

For de fleste barn med konsentrasjonsvansker og uro, er allmennpedagogiske tiltak i barnehagen tilstrekkelig. Fokus ligger på å sørge for at barnet trives og inkluderes, å gi støtte i lek, etablere rutiner og mestringsstrategier for utfordrende situasjoner i hverdagen.

Hvis kartleggingen tilsier at barnets vansker har sammenheng med psykososiale belastninger, bør barnehagen sammen med de foresatte gjør en vurdering av hvilke instanser som kan kartlegge vanskene nærmere. Her kan psykiske helsetjenester i kommunen, PPT, barnevernet eller BUP være aktuelle instanser. Ved mistanke om vold / overgrep i nære relasjoner, skal man ta direkte kontakte med barnevern eller politi uten å informere de foresatte på forhånd. I slike tilfeller skal man følge kommunens internrutiner for oppfølging av barn som det vises bekymring for.

Dersom kartleggingen viser at barnet sin uro og oppmerksomhetsvansker kommer til syne ofte og i mange forskjellige situasjoner, er så alvorlige at de påvirker barnets funksjon negativt og at dette ikke kan forklares via andre forhold, kan det indikere at barnets vansker bør kartlegges og vurderes. I slike tilfeller skal barnehagen i samarbeid med de foresatte henvise barnet til andre kommunale tjenester for kartlegging. Barnehagen bør drøfte med PPT om det er grunnlag for videre kartlegging i PPT. Ved henvisning til PPT, skal man legge ved en pedagogisk rapport og oversikt over hvilke tiltak som er gjennomført. Barnehagen kan også ta kontakt med helsestasjon eller psykisk helsetjeneste i kommunen for å kartlegge utvikling og utfordringer. Barnehagen bør anbefale de foresatte å kontakte fastlegen dersom de ønsker en vurdering av om det er grunnlag for henvisning til BUP.

Tiltak

For å sikre optimal utvikling hos barn med oppmerksomhetsvansker og uro, skal barnehagen legge til rette ut ifra barnets utviklingsnivå og behov. Barnehagen må ha kunnskap om barnet sine sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnets forutsetninger og muligheter. Tilretteleggingen bør omfatte både lek, sosialt samspill, omsorg og læring.

Tilrettelegging i barnehagen kan være:

  • Ha et oversiktlig og godt strukturert miljø i barnehagen, ved avdelingen og ute.
  • Ha tydelige og klare regler som du vet at barnet kjenner til og forstår.
  • Gi anerkjennende voksenstøtte i situasjoner som kan være utfordrende for barnet, for eksempel under måltider, i overgangssituasjoner, ved av- og påkledning i garderobe, i lek- og læringssituasjoner og under samlingsstunder.
  • tilby barnet gode relasjoner ved å være varm og mentalt tilstedeværende for barnet
  • Gi én beskjed av gangen. Gi beskjed når du har blikk-kontakt med barnet. Bruk visuell støtte når du gir viktige beskjeder, eksempelvis ved bruk av en dagsplan med bilde.
  • Gi ekstra tid til å løse eller å bli ferdig med oppgaver i leke- og læresituasjoner. Bruk leker, læremiddel og metoder som er motiverende for barnet, eksempelvis spill, dataspill, bøker osv.
  • Tilpass omfang, vanskegrad og lengde på læringsøktene.
  • Bruk positiv oppmerksomhet aktivt, gi positive konsekvenser etter gjennomføring av oppgaver. Overse avvikende adferd som ikke fører til problem for barnet eller andre.
  • Støtt barnet i lekesituasjoner slik at barnet utvikler gode strategier for samhandling med andre barn.

Les mer om tilrettelegging i barnehagen i Barnehageguiden.

Andre tiltak fra barnehagen:

  • samtaler med og veiledning til foresatte
  • Dersom PPT i sakkyndig vurdering konkluderer med at barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp (§19A), skal barnehagen fatte et enkeltvedtak som beskriver tilbudet barnet skal få (varighet, omfang, organisering og kompetanse). De foresatte skal alltid gi sitt samtykke før barnehagen iverksetter spesialpedagogisk hjelp, og den spesialpedagogiske hjelpen skal alltid inkludere tilbud om veiledning til foresatte.
  • Barn med oppmerksomhetsvansker og uro er sensitive for overganger, og det er svært viktig å sikre disse. Overføringer må være godt planlagte, og man bør ha overføringsmøter ved alle overganger, særlig ved bytte av avdeling, barnehage eller i overgang til skole.

Evaluering av tiltak

Tiltakene skal evalueres fortløpende i samtaler med de foresatte og i samarbeidsmøter med PPT og andre instanser. Evaluering skal skje i tråd med kommunens retningslinjer, eksempelvis ved bruk av stafettlogg i BTI-kommuner eller Individuell Plan.

Dersom barnet får spesialpedagogisk hjelp, skal barnehagen evaluere hjelpen barnet får og barnets utvikling. En gang i året skal barnehagen utarbeide en årsrapport til de foresatte og kommunen med oversikt over hjelpen barnet har fått.

Dersom tiltakene rundt barnet ikke gir tilfredsstillende effekt, bør barnehagen diskutere med de foresatte om det er behov for henvisning til andre instanser. Kommunen kan ha ulike ressursteam eller spesialteam som kan kontaktes dersom tiltak i barnehagen ikke har effekt, eller hvis man trenger bistand.

Samarbeid med andre instanser

Samarbeid rundt barn skal alltid baseres på dialog med barnet og med samtykke fra de foresatte. Aktuelle samarbeidspartnere vil være PPT, spesialpedagog, helsestasjon, fysio- og ergoterapitjenestene, psykisk helsetjeneste, familiesenter, barnevernstjenesten og BUP. Ved behov skal det etableres et tverrfaglig team rundt barnet. Det er bestyreren i barnehagen som har ansvaret for samarbeidet med de andre tjenestene. Barn som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett på individuell plan og koordinator.

Barnehagen kan henvise barnet til kartlegging i andre kommunale instanser i samarbeid med de foresatte, for eksempel PPT, helsestasjon eller psykisk helsetjeneste. PPT kan hjelpe barnehagen med kartlegging og vurdering av tiltak og eventuelt med veiledning til medarbeidere i barnehagen. Ved behov for veiledning eller bistand fra PPT skal saken alltid drøftes med PPT før henvisningen skjer.

Ved oppmerksomhetsvansker og uro er det fastlege, psykolog i kommunen eller barnevernstjenesten som vurderer om barnet skal henvises til spesialisthelsetjenesten for utredning. Det er viktig at barnehagen legger ved en beskrivelse av kartleggingen og tiltakene som er utprøvd. Ved utredning i BUP skal barnehagen involveres i utredningsfasen og ved tilbakemeldingsmøter og samarbeidsmøter rundt barnet. 

Skole

Skolen er en viktig arena for tilhørighet, mestring og inkludering, og forebygging og tidlig innsats er integrert i det ordinære pedagogiske arbeidet. Skolen skal fremme god psykisk helse ved å stimulere livsglede, mestring og egenverdi. I det psykiske helsearbeidet har skolen en viktig rolle i å oppdage tegn på psykiske vansker og skjevutvikling på et tidlig tidspunkt. Ved mistanke om oppmerksomhetsvansker og uro hos en elev, skal skolen samarbeide med eleven, de foresatte og andre instanser for å sikre at eleven får riktig hjelp. Ved kjent ADHD vil det ofte være behov for tilrettelegging av skoletilbudet og samarbeid med andre instanser over tid.

Kartlegging

Vansker med konsentrasjon og uro blir ofte synlig i tidlig skolealder. Det er betydelig individuell variasjon i evnen til konsentrasjon og å finne ro. Vansker med konsentrasjon og uro kan for mange barn være forbigående. Det er derfor viktig med et bredt normalitetsbegrep. Oppmerksomhetsvansker og uro hos barn og ungdom kan også være et uttrykk for psykososiale belastninger, traume, omsorgssvikt, ulike syndromer, autisme, språkforstyrring eller utviklingsforstyrring. Det er derfor viktig med et bredt og helhetlig perspektiv på måten barnet fungerer på og de sosiale og familiære forholdene i vurderingen.

Tegn som kan gi grunn til bekymring, kan være:

  • reguleringsvansker (mat, uro, søvn, følelser)
  • forsinket utvikling (språk og sosial kommunikasjon)
  • samspillsvansker
  • vansker knyttet til overganger
  • vansker med å delta i fellesaktiviteter på skolen
  • kort oppmerksomhetstid
  • motorisk uro (vandring)

Hvis skolen blir bekymret for omfanget av konsentrasjonsvanskene og uroen til en elev, anbefales det at læreren:

  • setter ord på det som er observert overfor barnet / ungdommen. Forsøk å få tak i barnet / ungdommens egen oppfatning av vanskene og om barnet / ungdommen ønsker hjelp. 
  • Ta opp problemstillingen med de foresatte i skole-hjem-samtale så raskt som mulig i samråd med eleven.
  • Drøft bekymring med skoleledelsen / støtteapparatet eller skolens etablerte ordninger for veiledning / konsultasjon.
  • Drøft mistanke med PPT eller andre støtteinstanser, etter samtykke fra eleven og foresatte.
  • Innhent samtykke til videre kartlegging og drøfting.

Kartleggingen kan omfatte:       

  • vurdering av generell utvikling, språk og kommunikasjon
  • evaluering av i hvilke situasjoner eleven strever med konsentrasjon og uro samt hvor hyppige og intense symptomene er
  • bruk av kartleggingsverktøy som:
    • ADDES kartleggingsskjema
    • Språk 6-16
    • STAS (standardisert test på avkoding og staving)
    • Logos

For de fleste barn og ungdommer med konsentrasjonsvansker og uro, er allmennpedagogiske tiltak i skolen tilstrekkelig. Dersom kartleggingen tilsier at elevens vansker har sammenheng med psykososiale belastninger, bør skolen vurdere å kontakte helsesykepleier eller andre kommunale tjenester som kan kartlegge vanskene nærmere. Ved mistanke om omsorgssvikt eller vold / overgrep i nære relasjoner skal man ta direkte kontakt med barnevern eller politi uten å informere de foresatte først. I slike tilfeller følger kommunen de interne rutinene sine.

Dersom kartleggingen gir mistanke om manglende utbytte av opplæring, må skolen henvise barnet til PPT i samråd med eleven og de foresatte. Ved henvisning til PPT, skal man legge ved en pedagogisk rapport og oversikt over gjennomførte tiltak. Saken skal alltid drøftes med PPT før henvisningen blir sendt.

Dersom kartleggingen viser at eleven ofte har vansker med oppmerksomhet og uro, i mange forskjellige situasjoner, at vanskene er så alvorlige at de har negativ påvirkning på eleven og ikke kan forklares med andre forhold, kan det indikere mulig ADHD. I slike tilfeller skal skolen drøfte med PPT om det er grunnlag for videre kartlegging i PPT. Skolen kan også sette eleven i kontakt med skolehelsetjenesten eller psykisk helsetjeneste som kan kartlegge utvikling og utfordringer før henvisning. Skolen bør anbefale de foresatte å kontakte fastlegen dersom de ønsker vurdering av om det er grunnlag for henvisning til BUP.

Tiltak

Etter at kartleggingen er gjort, skal det gjennomføres en ny samtale med eleven og de foresatte der man blir enige om hvilke tiltak som skal gjøres hjemme og på skolen.

Elever med konsentrasjonsvansker og uro trenger et læringsmiljø preget av rammer, struktur og oversikt. Alle tiltak må drøftes med eleven og de foresatte og settes i sammenheng med tiltakene hjemme. Etabler faste møtepunkt med de foresatte.

Pedagogiske tiltak i hverdagen kan være:

  • Forsterk arbeidet med en trygg relasjon til eleven og legg til rette for trygghet i læringssituasjonen og gode relasjoner til medelevene. Dette er viktig for å sikre trivsel og inkludering.
  • Tilpass undervisning, lekser og ukeplaner. Eleven kan trenge tilpasset opplæring selv om han / hun følger kompetansemål og derav ikke har rettigheter ifølge §5-1.
  • Ha et oversiktlig og godt strukturert miljø i klasserommet og ute.
  • Ha tydelige og klare regler som du vet eleven kjenner til og forstår.
  • Gi anerkjennende voksenstøtte i situasjoner som kan være utfordrende for barnet.
  • Gi én beskjed av gangen. Gi beskjeden når du har blikkontakt med barnet / ungdommen. Bruk visuell støtte når du gir viktige beskjeder, eksempelvis dagsplan.
  • Gi ekstra tid til å løse eller å bli ferdig med oppgaver i læresituasjoner. Bruk lek, læremiddel og metoder som er motiverende for eleven, eksempelvis spill, dataspill, bøker osv.
  • Tilpass omfang, vanskelighetsgrad og lengde på læringsøktene.
  • Bruk positiv oppmerksomhet aktivt, gi positive konsekvenser etter at oppgavene er gjennomførte. Overse avvikende adferd som ikke fører til problemer for eleven eller andre. 
  • Støtt eleven i sosiale situasjoner slik at han / hun utvikler gode strategier for samhandling med andre barn.

Andre tiltak fra skolen:

  • Hvis vanskene henger sammen med psykososiale belastninger, bør skolen samarbeide med eleven, de foresatte og aktuelle instanser som kan redusere belastningene. Aktuelle instanser kan være psykisk helsetjeneste i kommunen, barnevern eller BUP.    
  • Dersom PPT har vurdert at eleven har behov for spesialundervisning, skal skolen fatte et enkeltvedtak som beskriver tilbudet eleven skal få. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) som bygger på den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket. 
  • Barn med oppmerksomhetsvansker og uro er særlig sensitive i overganger. Det er derfor viktig å sikre alle overganger og vurdere behov for overføringsmøter ved bytte av trinn, lærer eller skole.

Evaluering av tiltak

Tiltakene skal evalueres i samtaler med eleven og de foresatte og i nettverksmøter med aktuelle instanser knyttet til eleven. Evaluering skjer i tråd med kommunens retningslinjer, for eksempel ved bruk av stafettlogg i BTI-kommuner.

Dersom eleven får spesialundervisning, skal skolen evaluere opplæringstilbudet og eventuelt justere IOP ved behov. En gang i året skal skolen utarbeide en årsrapport som gir oversikt over opplæringen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling. Skolen fatter nytt vedtak om spesialundervisning basert på evalueringen i årsrapporten.

Kommunene kan ha ulike ressursteam eller spesialteam som kan kobles inn hvis tiltakene i skolen ikke har ønsket effekt, eller hvis det er behov for bistand.

Samarbeid med andre instanser

Samarbeid rundt barn og ungdom skal alltid baseres på dialog med barnet / ungdommen og med samtykke fra de foresatte eller ungdom som har fylt 15 år. Aktuelle instanser er PPT, skolehelsetjeneste, psykisk helsetjeneste, spesialpedagog, fysio- og ergoterapitjenester, fastlege, barnevernstjenesten og BUP. Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett på individuell plan og koordinator.

Ved mistanke om ADHD, kan fastlege eller psykolog i kommunen henvise til BUP. Ved bekymring for en elev, bør skolen og evt. andre involverte tjenester skrive informasjon som sendes til fastlegen som vedlegg til henvisningen til BUP. Ved utredning / behandling i spesialisthelsetjenesten, bør skolen involveres i utredningsfasen og delta på tilbakemeldings- og samarbeidsmøter.

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)

PPT sin rolle i det psykiske helsearbeidet er å bistå skoler og barnehager i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. PPT skal vurdere om barn i barnehagealder eller elever i grunnskolen har utfordringer når det gjelder utvikling, læring og trivsel. PPT er en viktig, rådgivende instans for barnehage / skole når det gjelder tilrettelegging i opplæringssituasjonen. Arbeidet har hjemmel i barnehageloven og i opplæringsloven.

Dersom barnet / ungdommen har oppmerksomhetsvansker og uro som påvirker utbytte av opplæringen, kan barnet / ungdommen henvises til PPT for kartlegging og vurdering. PPT kan fange opp barn og ungdom med konsentrasjonsvansker og uro via faste møter med og / eller henvisning fra barnehager, skoler og helsetjenestene samt etter henvisning fra foresatte.

Kartlegging

Når PPT starter opp en sak, kan kartleggingen inneholde:

  • barnets / ungdommens oppfatning av utfordringen, behov og ønske om hjelp. Det er viktig at dette blir gjort på en trygg, forutsigbar og fortrolig måte for barnet / ungdommen.  
  • vurdering av pedagogiske rapporter og kartleggingsmateriale som barnehage / skole har gjennomført / innsendt
  • innhente opplysninger fra skolehelsetjenesten eller andre aktuelle tjenester i kommune eller spesialisthelsetjeneste med samtykke fra de foresatte eller ungdom over 15 år
  • observasjon av og samtale med barnet / ungdommen i barnehage / skole
  • foresattes vurdering av barnet / ungdommen sine utfordringer og behov for hjelp
  • samtale med barnehagelærer / lærer
  • klassemiljø, konflikter eller mobbing fra medelever
  • kartlegging av generell funksjon med for eksempel CBCL/TRF eller 5-15 R - Nordisk skjema for vurdering av barns utvikling og atferd
  • kartlegging av språk, for eksempel CCC2, Språk 6-16, Reynell eller Celf-4
  • kartlegging av kognitiv funksjon og utviklingsnivå, for eksempel WISC eller WPPSI

Vær særlig oppmerksom på at oppmerksomhetsvansker og uro også kan være tegn på vold, overgrep, omsorgssvikt, traume, psykisk utviklingshemming eller tilknytningsproblematikk. Ved mistanke om pågående vold, overgrep eller omsorgssvikt i nære relasjoner, skal man ta direkte kontakt med barnevern eller politi uten å informere de foresatte. Det er viktig at dette skjer i dialog med barnet / ungdommen.

Ut ifra tilgjengelig informasjon skal det gjøres en vurdering av plagene og hvor alvorlige de er. Man må også vurdere om det er grunnlag for å henvise barnet / ungdommen til andre tjenester. Når kartleggingen tilsier at vanskene har sammenheng med psykososiale belastninger, bør man vurdere hvilke instans som kan hjelpe barnet / ungdommen med å redusere belastningene – i samråd med barnet og de foresatte. Ved vedvarende oppmerksomhetsvansker og uro og mistanke om underliggende funksjonsforstyrring, bør barnet / ungdommen henvises til spesialisthelsetjenesten for utredning av ADHD.

Tiltak ved konsentrasjonsvansker og uro

Etter kartlegging og vurdering, skal kartleggingen gjennomgås med barnet / ungdommen og de foresatte. I kartleggingen må man vurdere barnets / ungdommens utbytte av opplæring i barnehage / skole før man legger tiltaksplan. Aktuelle tiltak kan være:

  • samtale med barnet / ungdommen 
  • veiledning til barnehage / skole på individ- og systemnivå for å sikre tilrettelegging i opplæringssituasjonen
  • veiledning til foresatte vedrørende opplæringsrelaterte spørsmål
  • delta i samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøte
  • Dersom loven krever det, skal det gjøres en sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen eller spesialundervisning i skolen.

Evaluering av tiltak

Evaluering skjer sammen med barnet / ungdommen, foresatte, barnehage / skole og eventuelt andre instanser. PPT kan delta på samarbeidsmøter med barnet / ungdommen, foresatte og barnehage / skole ved behov. I BTI-kommuner skal stafettlogg brukes i evaluering av tiltak.

Dersom PPT vurderer at barnet / ungdommen trenger spesialpedagogisk hjelp / spesialundervisning, skal barnehagen / skolen fatte enkeltvedtak og utarbeide en plan for tilretteleggingen. Planene skal evalueres / justeres kontinuerlig i tråd med barnets / ungdommens utfordringer og utviklingsnivå. Barnehagen / skolen skal utarbeide en årsrapport hvor de vurderer barnets / elevens utbytte av tilretteleggingen og om det fortsatt er behov for spesialpedagogisk hjelp / spesialundervisning.  

Samarbeid med andre instanser

PPT skal sammen med barnehage / skole bidra til gode overganger og være med på å sikre barn og unge sine rettigheter etter opplæringsloven og barnehageloven.

PPT kan samarbeide med andre instanser basert på dialog med barnet / ungdommen og etter samtykke fra foresatte eller ungdom som har fylt 15 år. Aktuelle instanser kan være helsestasjon og skolehelsetjeneste, psykisk helsetjeneste, spesialpedagog, fysio- og ergoterapitjenesten, barnevernstjenesten, fastlege og BUP. Samarbeidet innebærer å delta i samarbeids- / ansvarsgruppe, på tilbakemeldingsmøter samt ukentlige møter i barnehagene / på skolene for å sikre hjelpsomme tiltak og framgang. Ved utredning / behandling i spesialisthelsetjenesten, kan PPT være en del av samarbeidsgruppen rundt barnet og holdes orientert om utredning / behandling.

Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett på individuell plan og koordinator.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

PPT kan initiere / bidra til henvisning til spesialisthelsetjenesten. Psykolog i PPT har henvisningsrett, men det er anbefalt med somatisk vurdering hos fastlege før henvisning gjøres. Barnet / ungdommen skal som hovedregel kartlegges / vurderes i kommunale tjenester før henvisning til BUP. PPT kan selv utføre kartleggingen, eller samarbeide med andre kommunale instanser om kartleggingen. Ved henvisning til BUP, bør PPT lage en oppsummering av kartlegging og vurderinger som er gjort i PPT og tiltak som er prøvd ut og eventuell effekten av disse.  

Kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge

Psykisk helsearbeid for barn og unge er et lovpålagt ansvar for kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 (lovdata.no). Ansvaret innbefatter både forebyggende arbeid, oppfølging av barn og unge med psykiske helseplager og et koordinert samarbeid mellom ulike tjenester. Ansvaret for psykisk helsearbeid kan ligge under helsestasjon og skolehelsetjenesten, kommunepsykolog, familiesenter eller kommunen kan ha et tverrfaglig psykisk helseteam for barn og unge. Felles for disse tjenestene, er at de har ansvaret for forebygging og lavterskeltilbud ved lette til moderate psykiske helseplager hos barn og unge.

Ved oppmerksomhetsvansker og uro, bør kommunal psykisk helsetjeneste kartlegge plagene og vurdere hva som vil være rett hjelp for barnet / ungdommen. Ved kjent ADHD, kan psykisk helsetjeneste tilby oppfølging til barnet / ungdommen eller veiledning til de foresatte.

Kartlegging
Det anbefales å gjennomføre en bred og generell kartlegging av barnets / ungdommens plager, funksjon og oppvekstforhold ved oppstart. Det finnes mange årsaker til oppmerksomhetsvansker og uro hos barn og unge. Det er derfor viktig med en bred vurdering av barnets / ungdommens situasjon, belastninger og familieforhold i vurdering av symptombildet.

Kartleggingsverktøy som kan benyttes, er:

  • ASEBA (ungdom/foreldre/skole/barnehage)
  • Firfot-modellen som kartlegger symptomer, utvikling, personlige egenskaper og oppvekstmiljø
  • Ages and Stages Questionnaire (ASQ)
  • Ages and Stages Questionnaire - Social/Emotional Scale (ASQ-SE)

Gjennom samtale med barnet / ungdommen kartlegger man barnets / ungdommens oppfatning av utfordringene, behovene deres og ønske om hjelp. Det er viktig at dette blir gjort på en trygg, forutsigbar og fortrolig måte for barnet / ungdommen. Man kan også involvere tillitspersoner.

I kartleggingen bør man utforske ett bredt spekter av faktorer:

  • trivsel, humør og venneforhold
  • familieforhold inkludert sosioøkonomiske forhold, om det har vært mange og / eller langvarige belastninger som fysisk / psykisk sykdom eller rusproblemer hos foresatte, fravær av beskyttende faktorer og om barnet / ungdommen har hatt kontakt med barnevernet
  • klassemiljø, konflikter eller mobbing
  • samspill med foresatte og jevnaldrende
  • kartlegging av hvordan barnet / ungdommen funger hjemme og i barnehage / på skole
  • reguleringsvansker (mat, uro, søvn, følelser, adferd)
  • somatisk helse
  • bruk av tobakk, alkohol og andre rusmiddel eller legemiddel
  • suicidalitet, selvskading og selvdestruktivitet
  • bruk av sosiale medier og spill
  • tegn på vold, overgrep og omsorgssvikt
  • foresatte sin vurdering av barnets / ungdommens vansker, behov og ønske om hjelp
  • innhente informasjon fra barnehage / skole eller andre aktuelle instanser med samtykke fra foresatte / ungdom

Vær særlig oppmerksom på at oppmerksomhetsvansker og uro også kan være tegn på vold, overgrep, omsorgssvikt, traume, psykisk utviklingshemming eller tilknytningsproblematikk. Ved mistanke om pågående vold, overgrep eller omsorgssvikt i nære relasjoner, skal man ta direkte kontakt med barnevern eller politi uten å informere de foresatte. Det er viktig at dette skjer i dialog med barnet / ungdommen.

Ut ifra tilgjengelig informasjon skal det gjøres en vurdering av plagene og hvor alvorlige de er. Man må også vurdere om man skal tilby oppfølging i egen tjeneste, eller om det er grunnlag for å henvise barnet / ungdommen til andre tjenester. Når kartleggingen tilsier at vanskene har sammenheng med psykososiale belastninger, bør man vurdere hvilke instans som kan hjelpe barnet / ungdommen med å redusere belastningene – i samråd med barnet og de foresatte. Her kan barnevern eller BUP være aktuelle instanser. Ved mistanke om uro og konsentrasjonsvansker, kan man samarbeide med barnehagen / skolen, helsestasjon og skolehelsetjenesten og eventuelt PPT om kartleggingen. Ved vedvarende oppmerksomhetsvansker og uro og mistanke om underliggende funksjonsforstyrring, bør barnet / ungdommen henvises til spesialisthelsetjenesten for utredning av ADHD.

Tiltak

Ved oppmerksomhetsvansker og uro kan kommunal psykisk helsetjeneste tilby oppfølging til barnet / ungdommen og familien. Fokus vil ligge på samtaler og veiledning.

Aktuelle tiltak kan være:

  • samtaler med og veiledning til barnet / ungdommen med fokus på å styrke selvbildet, forstå seg selv og vanskene sine, sortere følelser / tanker og legge strategier for å håndtere egen uro
  • mestringsverktøy som Psykologisk førstehjelp eller KAT-kassen
  • veiledning til foresatte i aktuelle tema, som for eksempel hvordan de kan håndtere barnets / ungdommens utfordringer, få familien til å fungere bedre sammen og etablere mestringsstrategier og rutiner for utfordrende situasjoner i hverdagen
  • veiledning til barnet / ungdommen og de foresatte om tilrettelegging og tilpassing i hverdagen
  • programbasert veiledning til foresatte, som eksempelvis International Child Development Programme (ICDP), Parent Management Training (PMTO) eller SMARTE FORELDRE.
  • samarbeid med barnehage / skole og foresatte om støtte og tilrettelegging i barnehagen / skolehverdagen
  • behandling av andre psykiske helseplager, som for eksempel angst eller depresjon

Evaluering av tiltak

Målet med evalueringen er å sikre at barnet / ungdommen får hjelp som er nyttig, og som virker, og at de riktige tjenestene følger opp. Tiltakene skal evalueres med jevne mellomrom i dialog med barnet / ungdommen og de foresatte og på samarbeidsmøter med involverte instanser. Evaluering skjer i tråd med kommunens retningslinjer, for eksempel via stafettlogg i BTI-kommuner eller feedbackverktøy som KOR/FIT. Psykisk helsetjeneste deltar i samarbeidsmøter rundt barnet / ungdommen ved behov.

Samarbeid med andre instanser

Samarbeid rundt barn og ungdom skal alltid baseres på dialog med barnet / ungdommen og med samtykke fra de foresatte eller ungdom som har fylt 16 år. Psykisk helsetjeneste samarbeider med barnehage / skole, helsestasjon, PPT, fysio- og ergoterapitjeneste, barnevernstjeneste, fastlege, kommunal helse- og omsorgstjeneste og BUP. Samarbeidet innebærer å delta i samarbeids- / ansvarsgruppe og på tilbakemeldingsmøter, for å sikre behjelpelige tiltak og framgang. Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett på individuell plan og koordinator.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved mistanke om omfattende og vedvarende oppmerksomhetsvansker og uro  skal man kontakte fastlege for videre kartlegging og henvisning til BUP. Psykologen i kommunen har henvisningsrett, men det er anbefales at henvisningen går gjennom fastlegen, som legger ved relevante helsedata. Oppsummering av kartlegging og tiltak som er prøvd ut i psykisk helsetjeneste skal sendes til fastlege som vedlegg til henvisningen.

Koordinerende enhet

Koordinerende enhet (KE) skal arbeide på tvers av fagområder, nivåer og sektorer i kommunen og sikre at barn og unge får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Enheten har særlig ansvar for å sikre brukermedvirkning og innflytelse, og målet er å skape forutsigbarhet, tidlig planlegging og gode forløp for den enkelte. Enheten er ulikt organisert i den enkelte kommune, men jobber fortrinnsvis tett på forvaltning av helse- og omsorgtjenester.

Koordinerende enhet har god oversikt over kommunens tjenestetilbud og vil motta meldinger om behov for sosial, psykososial, medisinsk rehabilitering og habilitering. Plikten til å melde behov for individuell plan og koordinator gjelder personell i både spesialisthelsetjenesten og kommunene, herunder fastlegene. Nødvendige avklaringer og forventinger gjøres i forkant av henvendelse til kommunen. (https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator)

Kartlegging

Når den koordinerende enheten får en henvendelse, foretas en kartlegging av behovet for habilitering og rehabilitering. Ved langvarige og sammensatte behov, kan det være hensiktsmessig å opprette en ansvarsgruppe og / eller en individuell plan. Koordinerende enhet har ansvar for å oppnevne koordinator i kommunen. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte bruker / pasient / pårørende og sikre helhetlig kartlegging og fremdrift i tjenestetilbudet.

Eksempler på koordinatoroppgaver i forbindelse med kartlegging kan være:

  • sikre samtykke fra bruker / pasient
  • sikre en helhetlig kartlegging med utgangspunkt i brukers / pasientens mål, ressurser og behov
  • legge til rette for at bruker / pasient og eventuelt pårørende deltar i arbeidet

Tiltak

Koordinerende enhet har etter helse- og omsorgstjenestelovgivningen ansvar for å legge til rette for samhandling med andre sektorer for å sikre et helhetlig tilbud. Om nødvendig, kan samarbeidet formaliseres mellom sektorene gjennom avtaler som kan sikre god dialog og avklaring av roller og ansvar.

Kommunene er ulikt organisert og har ulikt tjenestetilbud. Koordinerende enhet har oversikt over tjenestene i egen kommune og har informasjonsansvaret ovenfor barnet / ungdommen / pårørende samt interne og eksterne samarbeidspartnere. I tillegg finnes god informasjon om tjenestene på den enkelte kommunes hjemmesider.

  • Koordinerende enhet mottar henvendelse i form av en konkret søknad, henvisning fra spesialist – eller kommunehelsetjenesten eller pr. telefon fra søker / pårørende.
  • Søknaden vurderes mot kriteriene for tjenesten og det sendes ut skriftlig tilbakemelding på om tjeneste er innvilget / avslått.
  • Barnet / ungdommen / pårørende kan i søknaden uttrykke et ønske om hvem som skal være koordinator. Koordinerende enhet vektlegger ønske når det oppnevnes koordinator i kommunen. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator/individuell-plan-og-koordinator/om-individuell-plan-og-koordinator-formal-og-rettigheter
  • Koordinerende enhet møter barn / ungdom / pårørende, innhenter samtykke og gir informasjon om individuell plan, ansvarsgruppe og stegene videre i prosessen.
  • Koordinerende enhet har særlig ansvar når det gjelder å ivareta familieperspektivet og kan være bindeledd i saker hvor flere i familien har behov for langvarige og koordinerte tjenester.

Evaluering av tiltak

  • Koordinerende enhet har overordnet ansvar for individuell plan og deltar ved ansvarsgruppemøter ved behov. Ofte inviteres enheten inn ved evaluering av tjenestetilbudet.
  • Tjenester og tiltak som iverksettes, skal evalueres jevnlig. Det er koordinator som initierer evaluering av tjenestetilbudet, men utfører av tjenesten / ansvarsgruppen er med i evalueringen.

Samarbeid og samtidighet med andre instanser

Ansvarsgruppemøter er en god arena for å evaluere helheten av brukeres situasjon. Møtene har både en samhandlings- og evalueringsfunksjon. Ved høy grad av brukermedvirkning og fokus på mål, ressurser og behov, vil ansvarsgruppen og møtene ha en viktig funksjon som kan erstatte en individuell plan.

Individuell plan (IP) er et verktøy som styrker samhandling, sikrer medvirkning og et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Dette er en rettighet for barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester, i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven §7-1. Retten til individuell plan er avhengig av alder, diagnose og funksjon. Planen i seg selv utløser ikke rettigheter til tjenester i kommunen, men fungerer både som et kartleggings- og samarbeidsverktøy. IP sikrer koordinering av tjenestene. Dersom barnet / ungdommen / pårørende ønsker en IP, vil deltakerne i ansvarsgruppen jevnlig oppdatere mål / tiltak / evaluering slik at det blir synlig for alle deltakerne. https://bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/Samarbeid_mellom_helse_og_barnevern/Tilbud_og_tjenester/Individuell_plan/

Fysio- og ergoterapitjenesten

Fysioterapi- og ergoterapi tilbys barn og ungdom som har ulike utfordringer knyttet til bevegelse og motorikk, samt deltakelse i og utføring av daglige aktiviteter. Terapeutene jobber helsefremmende, forebyggende og behandlende, både individuelt og på gruppenivå. Tjenesten er en del av kommunens helhetlige og tverrfaglige tilbud.

Årsakene til oppmerksomhetsvansker og uro hos barn kan være mange og kompliserte. Nedsatt syn og hørsel, språkvansker, vansker med sansemodulering / sanseintegrasjon og motorisk usikkerhet er noen av disse. I tillegg kan også omgivelsenes krav være for høye, noe som gjør det ekstra utfordrende for barnet. Fysio- og ergoterapeuter kan bidra til den helhetlige kartleggingen av barnet, aktivitetene og omgivelsene.

Kartlegging 

Generelt anbefales det å gjennomføre en bred og generell kartlegging av barnets / ungdommens symptomer, funksjon og oppvekstforhold.

Følgende kartlegging anbefales ved oppmerksomhetsvansker:

  • barnets / ungdommens egen oppfatning av utfordringen, behov og ønske om hjelp
  • foresattes vurdering av barnets / ungdommens utfordringer og behov for hjelp
  • måten barnet fungerer på i ulike arenaer og organiserte aktiviteter
  • barnets respons på ulike sanseinntrykk (sansemodulering/sanseintegrasjon)
  • barnets behov for strukturering av hverdagen
  • om det er situasjoner eller personer barnet / ungdommen unngår på grunn av vanskene
  • om motoriske vansker er en primærårsak, eller om vanskene kan være et resultat av en underliggende utviklingsforstyrrelse

En del av kartleggingen kan være innhenting av opplysninger fra andre instanser. Dersom kartleggingen gir mistanke om underliggende sykdom, vil det være hensiktsmessig å henvise videre til aktuelle instanser.

Ut ifra tilgjengelig informasjon og kartlegging, skal det legges en plan for tiltak sammen med barnet / ungdommen og de foresatte.

Tiltak

  • styrke barnet / ungdommen motorisk slik at de kan oppleve mestring. Motorisk trening i perioder kan være aktuelt, enten individuelt eller i gruppe.
  • veilede foresatte, barnehage og skole i hvordan man kan tilrettelegge for at barnet / ungdommen kan delta og oppleve mestring i ulike aktiviteter (for eksempel i fritidsaktiviteter og gym)
  • funksjonstrening i daglige aktiviteter som påkledning og måltid
  • tilrettelegging av fysisk miljø og aktiviteter
  • Ergoterapeut kan veilede i bruk av – og søke om – tekniske hjelpemidler knyttet til vansker med struktur og tidsforståelse.

Evaluering av tiltak

Evaluering av tiltak skjer fortløpende i samtaler med barnet / ungdommen og de foresatte samt i samarbeidsmøter med andre instanser. BTI- kommuner kan bruke stafettlogg i evalueringen.

Samarbeid med andre instanser
Fysio- og ergoterapitjenesten er en del av kommunens helhetlige, forebyggende og helsefremmende arbeid. Tjenesten samarbeider med barnehage, skole, helsesykepleier, PPT, psykisk helsetjeneste og fastlege. Instanser utenfor kommunen kan være habiliteringstjeneste, barneavdeling og BUP. Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett på individuell plan og koordinator. Fysio- og / eller ergoterapeut kan delta på samarbeidsmøter rundt barnet / ungdommen dersom dette er vurdert som hensiktsmessig. Alt samarbeid skjer i dialog med barnet / ungdommen og med samtykke fra foresatte eller ungdom som er fylt 16 år.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Dersom barnet / ungdommen har milde oppmerksomhetsplager og uro, kan han / hun få støttetiltak i barnehage / skole eller kartlegging og tiltak hos helsesykepleier, psykisk helsetjeneste eller kommunepsykolog. Ved moderate til alvorlige plager, skal fastlegen kontaktes for å vurdere om det skal henvises til BUP. Psykologen i kommunen og barnevernstjenesten kan også henvise. Fysio- og ergoterapitjenesten kan legge ved en beskrivelse av sin kontakt med barnet / ungdommen og de vurderingene tjenesten har gjort.

Barnevernstjeneste

Hovedoppgaven til barnevernstjenesten er å sikre rett hjelp til barn og unge som lever under forhold som kan skade helsen og utviklingen deres. Barnevernstjenesten er ikke en primær hjelpetjeneste ved psykiske plager, men mange barn og unge som mottar hjelpetiltak fra barnevernstjenesten, har eller utvikler ulike psykiske helseplager. Barnevernstjenesten skal i slike tilfeller sørge for at barnets / ungdommens vansker blir vurdert, og de skal samarbeide med andre tjenester for å sikre at barnet / ungdommen får riktig kartlegging og tiltak, enten i kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenesten (link til barnevernloven §3-2 første ledd). Vansker med oppmerksomhet og uro hos barn og unge kan være nært forbundet med påkjenninger de opplever, og det er derfor viktig at barnevernstjenesten samarbeider tett med andre instanser for å sikre helhetlige vurderinger og tiltak dersom barnet / ungdommen har slike vansker.

Kartlegging

En barnevernssak starter med en melding til barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten gjennomgår meldingen innen en uke og vurderer om den skal følges opp med en undersøkelse. Omfanget av undersøkelsen og hvilke tiltak som er aktuelle, er avhengig av forholdene i den enkelte saken. Undersøkingen skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Så raskt som mulig, og innen tre måneder, skal det konkluderes med om det er grunnlag for å sette i gang tiltak, eller om saken skal avsluttes. Dersom barnevernet konkluderer med igangsetting av tiltak, er det viktig at tiltakene blir tilpasset den enkelte familien og barnets / ungdommens behov, samt at de har et utviklingstøttende og utviklingsfremmende perspektiv.

Barnevernstjenesten skal gjennom samtale kartlegge barnets / ungdommens egen oppfatning av utfordringen, behovene og ønsket om hjelp.  Det er viktig at dette blir gjort på en trygg, forutsigbar og fortrolig måte for barnet / ungdommen og at de får tilbud om å ha med seg en person de har tillit til under samtalene.

Som en del av kartleggingen, skal barnevernstjenesten vurdere om det er behov for kartlegging av psykiske helseplager og rus (link til pakkeforløp barnevern). Målet er å sikre at barn med psykiske plager som er i kontakt med barnevernstjenesten, både får nødvendige hjelpetiltak fra barnevernstjenesten og nødvendig helsehjelp. Vurderingen av barnets hjelpebehov må baseres på kunnskap om barnet / ungdommen sett opp mot relevante risikofaktorer og tegn på psykiske helseplager. Risikofaktorer kan være på individnivå, forhold knyttet til foresatte og nær familie, eller forhold i nettverket rundt barnet / ungdommen. Barn og ungdom som lever med belastninger i familien, kan ofte være hyperaktive, urolige, ha atferdsvansker og streve med konsentrasjon. Det kan være svært vanskelig å skille mellom vanlige tegn på ADHD og reaksjoner på traumatiske opplevelser. I tillegg har barn med ADHD økt risiko for å bli utsatt for traumer og omsorgssvikt på grunn av felles genetiske og psykososiale risikofaktorer. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon, belastninger og hvordan familien funger når plagene vurderes.

Tegn som gir grunn til bekymring:

  • høyt aktivitetsnivå
  • er stadig urolig og har problemer med å sitte stille
  • er flakkende og gir lite stabil blikkontakt
  • snakker veldig mye
  • er rastløs i lek og skifter stadig mellom ulike aktiviteter
  • kommer lett i konflikt med andre
  • reguleringsvanskar i forhold til søvn og mat
  • alvorlige atferdsvansker
  • manglende følelsesregulering og sinneutbrudd
  • rus

Ut ifra tilgjengelig informasjon skal barnevernet foreta en vurdering av hvor alvorlige plagene er og om barnet / ungdommen trenger videre kartlegging av psykiske helseplager og rus (link pakkeforløp). Utgangspunktet er at det skal være en lav terskel for videre kartlegging.

Barnevernet skal i tråd med barnekonvensjonen innkalle barnet og familien til et avklaringsmøte hvor de drøfter bekymringen, hva som kan være aktuell helsehjelp og videre samarbeid. Det er viktig å få tak i barnets / ungdommens behov og forventninger til kartlegging og oppfølging / behandling i tillegg til de foresattes perspektiv. Dersom barnevernstjenesten får nødvendig samtykke, kan de ta direkte kontakt med aktuell kommunal tjeneste. Avhengig av hvordan kommunen er organisert, kan aktuell tjeneste være helsestasjon og skolehelsetjeneste, familiesenter, psykisk helsetjeneste eller fastlege. Dersom kartleggingen gir mistanke om underliggende ADHD, må barnevernet samarbeide med fastlege om henvisning til BUP.

Tiltak

Barn som har behov for hjelp fra barnevernstjenesten kan ha behov for helsehjelp fra andre instanser og egne tiltak fra barnevernstjenesten.  Dersom undersøkelsen avdekker særlige behov i familien, eller barnet har utviklet alvorlige atferdsvansker, tilbyr barneverntjenesten oppfølging for familien med frivillige hjelpetiltak. Ved alvorlig bekymring kan fylkesnemnda pålegge familien å ta imot hjelpetiltak.

Dersom barnevernstjenesten konkluderer med igangsetting av egne tiltak, skal det opprettes en tiltaksplan med konkrete mål i samarbeid med barnet / ungdommen og de foresatte. Vanlige hjelpetiltak fra barnevernet kan være med å støtte opp om tiltakene fra andre instanser.

Noen eksempel på aktuelle tiltak fra barnevernet er:

  • samtaler med barnet / ungdommen
  • råd og veiledning til de foresatte
  • støttekontakt
  • familieråd
  • miljøarbeider hjemme eller på besøkshjem

Evaluering av tiltak

Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig. Hvordan tiltakene skal evalueres og hvem som skal gjøre dette, blir avtalt med barnet / ungdommen og foreldrene. Barneverntjenesten kan innkalle til samarbeidsmøter, eller få informasjon fra andre instanser på en annen måte. Hensikten er å sikre jevnlig informasjonsutveksling og oppdatering.

I evalueringen bør man ta stilling til:

  • status i kartleggingen av barnets / ungdommens psykiske helse
  • tilbakemeldinger fra barnet / ungdommen og foresatte
  • tilbakemelding fra andre instanser
  • avklare om riktige hjelpetjenester er involvert
  • videre ansvar og oppgavefordeling

I evalueringen kan man benytte verktøy fra kommunens samhandlingsmodell, eksempelvis stafettlogg i BTI kommuner. Ved samtidige tiltak fra flere instanser, bør tiltakene beskrives i en felles plan. Man kan bruke  individuell plan (IP) til dette når det er relevant.

Samarbeid med andre instanser

Barnevernstjenesten samarbeider med de instansene som til enhver tid er involvert i barnets / ungdommens og familiens situasjon basert på samtykke (barnevernloven §3.2).

Barnevernstjenesten har ofte ansvar for å koordinere det tverrfaglige arbeidet rundt barn eller ungdom som mottar langvarige tiltak fra barnevernstjenesten. Når flere instanser er involvert, kan individuell plan (IP) være ett av tiltakene. Barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester, har en lovfestet rett til individuell plan.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved mistanke om vedvarende plager med oppmerksomhet og uro eller underliggende ADHD, kan det være behov for henvisning til BUP. Barnevernstjenesten har en selvstendig henvisningsrett til BUP. Hovedregelen er at barnet / ungdommen skal kartlegges / vurderes i kommunale tjenester før henvisning blir sendt til BUP. Dersom barnevernet selv henviser barnet / ungdommen, anbefales det at henvisning går via fastlege som legger ved relevante helsedata. Henvisningen bør inneholde informasjon om kartlegging og vurderinger som er gjort, og tiltak som er prøvd ut og eventuelt effekten av disse. Barnevernet bør legge ved relevant informasjon fra andre kommunale instanser som vedlegg til henvisningen.

Psykisk helsevern for barn og unge (BUP)

Psykisk helsevern for barn og unge skal gjøre rede for, diagnostisere og behandle moderate til alvorlige psykiske lidelser. Barn og ungdom som får et tilbud i BUP, får denne hjelpen i et pakkeforløp. Pakkeforløpet setter krav til innhold, framdrift, brukermedvirkning og samhandling underveis i forløpet.

Kartlegging

Ved oppstart i BUP skal det foretas en basisutredning som kartlegger barnets eller ungdommens vansker og ressurser. Utredningen skal utformes i samråd med pasient og foresatte, med fokus på pasientens symptomer, funksjoner og psykososiale situasjon. Ut ifra funnene i basisutredningen, skal man vurdere om det også er grunnlag for en utvidet utredning av vanskene, spesielt ved sammensatte problemstillinger.

Oppmerksomhetsvansker og uro kan være tegn på psykososiale belastninger, en mangelfull omsorgssituasjon, vold, overgrep, rusbruk, utviklingsforstyrring eller lærevansker. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon, belastninger og måten familien fungerer på når plagene kartlegges.

BUP bør kartlegge barnets / ungdommens egen oppfatning av utfordringa, behovet og ønsket om hjelp. Det er viktig at dette blir gjort på en trygg, forutsigbar og fortrolig måte for barnet / ungdommen.   

Utredning av oppmerksomhetsvansker og uro hos barn og unge, bør være omfattende og inneholde medisinsk og psykososial utviklingshistorie hentet inn fra foresatte og fra barnet / ungdommen.

Utredningen bør inneholde:

  • kartlegging av symptom på ADHD ved eksempelvis «ADHD-intervju» eller «DIVA- intervju»
  • spørreskjema utfylt av pasient, foreldre og skole (eksempelvis Russel Barkley, SNAP, nordisk spørreskjema 5-15, BRIEF, Conners' forkortede spørreskjema)
  • diagnostisk intervju med eksempelvis Kiddie-SADS eller MINI for differensialdiagnostisk vurdering og vurdering av komorbiditet
  • somatisk legeundersøkelse og supplerende medisinske undersøkelser ut fra indikasjon
  • observasjon i barnehage / skole og samtale med pedagog / lærer dersom dette ikke allerede er gjennomført av PPT
  • vurdering av kognitive evner, ved eksempelvisWPPSI, WISC, WAIS, Leiter, Wechsler NonVerbal eller Mullen. 
  • kartlegging av bruk av eventuelle rusmiddel og fare for rusmiddelavhengighet 
  • kartlegge søvn
  • foresattes vurdering av barnets / ungdommens utfordringer og behov for hjelp

Ved mistanke om tilleggsvansker relatert til språk eller hukommelse, hjerneorganiske tilstander eller nevrologiske utfall kan man henvise pasient til nevropsykologisk vurdering. Ved kompliserte, differensialdiagnostiske vurderinger, kan det være aktuelt med innlegging på sengepost for miljøobservasjon.  

Utredningen blir oppsummert og diagnose over 6 akser vurdert i tverrfaglig team med spesialist. ADHD-diagnosen blir satt når et tilstrekkelig antall symptomer på oppmerksomhetsvansker og / eller impulsivitet / hyperaktivitet har vært til stede over tid, symptomene har oppstått i barndommen, fører til betydelige problemer i hverdagen og ikke kan forklares ut ifra andre diagnoser eller forhold.

Barnet / ungdommen og de foresatte får tilbakemelding om utredningen og den eventuelle diagnosen. Man skal gjennomgå konkrete utfordringsområder for barnet / ungdommen i samtale og drøfte behovet for videre oppfølging / behandling. BUP sender utredningsrapport til fastlege / henviser og andre samarbeidende instanser etter samtykke fra de foresatte eller ungdom over 16 år.

Tiltak

Hensikten med behandlingen er å redusere konsentrasjonsvanskene og uroen, forbedre måten barnet / ungdommen fungerer på, gi bedre livskvalitet i hverdagen, legge til rette for best mulig utvikling og redusere eller forhindre utvikling av andre lidelser. Der kartleggingen har vist at barnet er – eller har vært – utsatt for belastninger i dagliglivet, må man arbeide på systemnivå med foresatte og samarbeidspartnere for å redusere disse belastningene. Foreldrene kan ha en avgjørende rolle når det gjelder å understøtte behandlingstiltakene.

Dersom man har konkludert med at barnet / ungdommen har ADHD, kan følgende behandlingstiltak være aktuelle:

  • diagnoseformidling og opplæring til barnet / ungdommen, foresatte, familie og søsken
  • veiledning til foreldre / opplæring: infokurs, nettverkskurs, programbasert veiledning som «Strategi» eller PMTO som er spesielt aktuelt ved samtidige adferdsvansker
  • Informasjon om diagnosen til skole, og eventuelt veiledning ved indikasjonbehandling med legemiddel er førstevalget i behandling av barn og unge med alvorlige funksjonsvansker
  • individuelt samtaletilbud til barnet / ungdommen ved behov, spesielt ved samtidige tilstander
  • råd om søvnhygiene

Evaluering av tiltak

Målet med evalueringen er å sikre at barnet / ungdommen får hjelp som er nyttig, og som virker, og at de riktige tjenestene følger opp. Effekt skal evalueres løpende i samtaler med barnet/ungdommen og foresatte, og også jevnlig i tverrfaglig team. Den første evalueringen skal skje etter 6 ukers behandling, og deretter med 12 ukers intervaller. Ved manglende effekt av behandling skal en vurdere endring av tilnærming eller avslutning.

Samarbeid

Samarbeid rundt barn og ungdom skal alltid baseres på dialog med barnet / ungdommen og med samtykke fra foresatte eller ungdom som har fylt 16 år. Sentrale samarbeidspartnere kan være barnehage / skole, PPT, oppfølgingstjenesten (OT), helsestasjon og skolehelsetjenesten, fastlege, helse- og omsorgstjeneste i kommunen, psykisk helsetjeneste i kommunen og barnevernstjenesten.

Barn og ungdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett på individuell plan og koordinator.

Samarbeidet omfatter kontakt i tilknytning til henvisning / utredning, deltakelse i samarbeids- / ansvarsgruppe og tilbakemeldingsmøter for å sikre hjelpsomme tiltak og framgang.

Avslutning

Før avslutning i BUP, skal BUP sikre at relevant informasjon blir formidlet til de aktuelle samarbeidsinstansene. Ved behov inviterer BUP til oppsummeringsmøte.

Etter avslutning sender BUP epikrise til fastlege / henviser med en beskrivelse av barnets / ungdommens / familiens behov. I epikrisen bør man beskrive forhold som kan være uavklarte og gi informasjon om hva som bør eller kan medføre en ny henvisning av dette barnet, for eksempel utvikling av komorbide, psykiske lidelser eller behov for en ny diagnostisk vurdering. Ved medikamentell behandling skal medikamentnotat legges ved i epikrisen for oppfølging hos fastlege.

Fant du det du lette etter?
Organisasjonsnummer: NO 999 999 999