Psykisk helse hos barn og unge - pakkeforløp ved BUP Stord

Behandlingsprogram, BUP Stord

Pakkeforløp for psykiske lidelser, barn og unge, skal bidra til at du får helhetlig hjelp uten at du må vente unødig. I pakkeforløpet legges det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.

Innledning

Hva er pakkeforløp for psykisk helse? Les mer på helsenorge.no

Alle kan ha vonde følelser og vanskelige tanker av og til. Det er helt vanlig. For noen kan følelsene eller tankene likevel bli så plagsomme og ta så mye plass at det gir store problemer på skolen, hjemme, blant venner og i fritiden. Hvis du har det sånn, kan det være at du, og kanskje menneskene rundt deg, trenger hjelp til å forstå hva som foregår inne i deg og til å finne ut hva som skal til for at du kan få det bedre.

Hva er forskjellen på pakkeforløp og samhandlingsforløp?

Det som kalles pakkeforløp skal sikre at du får sammenhengende og god hjelp fra oss BUP, som hører til i spesialisthelsetjenesten. Fordi mange også trenger hjelp fra for eksempel skole, helsestasjon eller fastlege, har vi i Helse Fonna laget noe som heter samhandlingsforløp. Dette er for å sikre at hjelpen du får fra oss henger godt sammen med hjelpen du får andre steder. Les mer om samhandlingsforløpene her.

For å sikre god oppfølging og unngå unødig venting i pakkeforløpet, har vi det som kalles forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine foreldre, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i behandlingsforløpet. Ved BUP Haugesund når du forløpskoordinatoren ved å ringe 52 73 28 00. Ved BUP Stord ringer du 53 49 12 20 og ved Husnes er telefonnummeret 53 46 47 90.

Henvisning og vurdering

Hvis legen din eller andre hjelpere mener at du trenger hjelp med følelsene og tankene dine, kan de be BUP om dette ved å sende henvisning. En henvisning er en beskjed som forteller hvem du er, hvordan livet ditt er og hva de tror du strever med. Henvisning sendes for eksempel fordi: 

  • du føler deg deprimert
  • du kjenner på angst 
  • du har tanker om å ikke ville leve lenger 
  • du tenker på å skade andre eller deg selv
  • du opplever å ha et vanskelig forhold til mat 
  • du ruser deg 
  • du har opplevd eller opplever noe alvorlig og/eller vondt
  • du sliter med søvnen
  • du har stort fravær, problemer med konsentrasjonen eller ofte havner i trøbbel på skolen

Før henvisningen sendes, skal den som skriver den ha snakket med deg om dine opplevelser og hva du selv tenker er lurt å gjøre. Du skal også få informasjon om hva som skjer når henvisningen er sendt. Hvis du vil, kan du skrive en egen henvisning som sendes sammen med den andre henvisningen.

Når BUP mottar henvisningen, vil det bli vurdert om BUP er det rette stedet for deg å få hjelp. Ikke alle trenger hjelp på BUP. Mange kan for eksempel få god hjelp fra helsesøster eller en lærer. Når vurderingen er gjort, får dere et brev om hva de har bestemt.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Det første BUP vil gjøre er å prøve å forstå hva du strever med og hva slags hjelp du trenger. Dette kalles utredning. Utredningen begynner alltid med samtaler for å: 

  • bli kjent
  • gå gjennom henvisningen og bli enige om hva du trenger
  • få vite hvordan plagene dine har utviklet seg
  • få vite hva du og foreldrene dine tenker om hva som er problemet og årsaken til det
  • gi informasjon om utredningen
  • vurdere om det er fare for selvmord og/eller vold
  • spørre om søsken og hva de trenger
  • finne ut om kroppen din trenger å undersøkes for sykdommer
  • snakke om hvilken hjelp du og familien din kan trenge

I tillegg til flere samtaler med deg og foreldrene dine, kan det hende at BUP vil be deg om å svare på spørreskjemaer eller gjøre forskjellige oppgaver, for eksempel på pc. Det kan også hende at de vil snakke med en lærer eller andre voksne som er viktige for deg. Dette får du i så fall vite om.

Den utredningen som BUP starter med kalles for basis utredning. En basis utredning skal gjøres ferdig i løpet av seks uker fra din første samtale på BUP. Og for mange vil denne utredningen være nok. Trenger BUP lenger tid, kan en bruke seks uker ekstra på en utvidet utredning som består av flere samtaler og undersøkelser.

Etter utredningen vil BUP tenke grundig gjennom hvordan de oppfatter det du strever med og bestemme seg for hva som bør gjøres. Hvis de finner ut at du har en psykisk lidelse, vil de sette en diagnose, det vil si et «navn» på de tegnene du viser på psykisk lidelse. Diagnosen hjelper dem å finne ut:

  • om du trenger behandling
  • om du trenger oppfølging fra andre enn BUP

De ansatte på BUP vil hele veien samarbeide med deg og lytte til hva du opplever som problemet og hva du mener er det viktigste målet for deg.

2. Behandling

Behandling vil si at du og foreldrene dine jobber sammen med BUP for at du skal få det bedre. Behandlingen planlegger dere med utgangspunkt i hva akkurat du trenger.

Hva som skal skje, når og hvorfor skrives ned i en behandlingsplan. Behandling kan for eksempel være:

  • Samtaler med deg alene, med deg og familien din eller i gruppe med andre ungdommer som har liknende opplevelser
  • At du gjør forskjellige oppgaver, som å trene på triks som kan hjelpe 
  • At de voksne rundt deg får tips og råd om hvordan de kan hjelpe og støtte deg
  • Medisiner

Å få behandling betyr ikke alltid at man kan ta vekk det som er vondt eller vanskelig. Noen ganger handler det også om å lære seg lure triks som kan hjelpe når følelsene eller tankene blir plagsomme.

Hvis du har flere hjelpere kan det være nyttig med samarbeidsmøter. Da kan alle samarbeide for at du skal få det best mulig. BUP inviterer bare til slike møter dersom det er bra for deg og dere selv vil det. Hvis du får hjelp fra flere kan det bety at du kan få en individuell plan. Det er en plan over hvem som skal gjøre hva.

3. Oppfølging

Hva skjer når behandlingen er ferdig?

Før behandlingen avsluttes, skal BUP snakke med dere om hvordan utredningen og behandlingen har vært. Da kan de lære av det dere forteller og bli enda bedre på å gi god hjelp.

Dere vil også snakke om hva du og familien din kan gjøre fremover hvis ting blir vanskelig. Og trenger du videre hjelp og støtte etter at behandlingen på BUP er avsluttet, lager dere en plan for det.

Til slutt skriver BUP en melding som sendes til fastlegen. Denne meldingen kalles epikrise og forteller hva som er gjort, hva du trenger fremover og hvem som gjør hva. Når du er ferdig på BUP vil det være legen din, helsesøster eller andre som følger med på hvordan du har det.

Dine rettigheter

Er du 16 år er du helserettslig myndig. Det vil si at du må være enig i helsehjelpen du skal få. Du kan også velge hvor mye foreldrene dine (de som har ansvar for deg) skal involveres i det som skjer.

Er du over 12 år har du rett til å få informasjon og til å bli hørt når du sier din mening. Er det spesielle grunner til at du ikke vil at foreldrene dine skal involveres eller informeres, bør dette respekteres. De kan likevel ha krav på informasjon, hvis det er nødvendig for at de skal kunne ta vare på deg. Dette gjelder også selv om du er over 16 år. I så fall vil de ansatte på BUP snakke med deg for å finne ut hva som er riktig, mulig og trygt i ditt tilfelle. Skal foreldrene dine få informasjon mot din vilje, skal du få vite hva som vil bli sagt og få mulighet til å bli med i planleggingen av hvordan det skal sies.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

BUP Stord
Telefon
Stord 53 49 12 20 | Forløpskoordinator 53 49 12 20 | Husnes 53 46 47 90

Praktisk informasjon

Foto og film

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Dette er sjølvsagt heilt greit, så lenge det er pasienten eller pårørande og vener det blir teke bilete av.
 
Det er ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsett ved sjukehusa. Vi har hatt fleire saker der bilete av medpasientar og tilsette har blitt publiserte på sosiale medium utan at dei har gjeve løyve om det. 

Vi håpar at du syner respekt for personvernet til alle du møter under opphaldet ved sjukehuset, og at du bare tar bilete av eigen familie og vener.​

Kva bør du ha med til sjukehusopphaldet?

​​​​​​​​​Ta med den faste medisinen du brukar. Det kan ta tid å få same medisin frå apoteket.

Diverre hender det at tjuveri finn stad på sjukehuset. La ​verdisaker vere igjen heime.

Ta med behagelege klede.

Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Av hygieniske grunnar er det ikkje tillate å gå barbeint på sjukehuset.

Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin. ​Hjelpemiddel du er avhengig av: til dømes stokk, ​krykker, rullator og rullestol.

God hygiene ein viktig faktor for å kunne gje god behandling til pasientane.

Røyking

Sjukehusområdet er røykfritt.

Inneliggande pasientar kan ta kontakt med helsepersonell ved si avdeling ved behov for nikotinprodukt.

Trådlaust nett/WiFi

Slik gjer du:

1. Vel nettverket gjest.ihelse.net på din PC, mobil eller nettbrett
2. Opne nettlesaren, skriv inn telefonnummer og godta vilkåra
3. Brukar og passord blir sendt til deg på SMS, og er gyldig i 24 dagar
4. Opne nettlesaren igjen og logg på. 

Bruk av trådlaust nett er gratis.
 
Innlogging er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket og er same type løysing som er på flyplassar og​ hotell.

Om du ikkje finn nettv​erket:

Ikkje alle sjukehus i Helse Fonna har trådlaust nett tilgjengeleg, men arbeidet med å byggje dette ut er i gong.

God surfing.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.