Hjertetrim: Gode råd fra spesialisten

Den siste tidens medieoppslag om utøvere som får hjertestans under løp kan skremme både friskusen og sofaelskeren. Men er plutselig hjertestans egentlig vanlig, og betyr det at vi bør være forsiktige med trening? Vi spurte hjertespesialist Saied Nadirpour ved Haugesund sjukehus.

Saied-Nadirpour-2016-foto-eirik-dankel_2-medium.jpgNadirpour ble lokalkjent da han reddet livet til en deltaker som falt om under Aibelsprinten i Haugesund for noen uker siden. Slike hendelser får ofte stor oppmerksomhet i media, og kan få ellers friske mennesker til å bli engstelige. Men har vi grunn til det?

– Hvis du ikke er i risikogruppen og tar hensyn til forebyggende tiltak, er det ingen grunn til å engste seg, sier den erfarne hjertespesialisten.
 

Risikofaktorer og forebygging

Dette er de vanligste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom:

  • tobakksrøyking
  • diabetes
  • høyt blodtrykk
  • overvekt
  • høyt kolesterol
  • høyt alkoholinntak
  • dårlig/lite variert kosthol
  • arvelige forhold
  • lav fysisk aktivitet
  • høy alder.

Kvinner bør særlig være obs på høyt blodtrykk, røyking og diabetes type 2, da dette øker risikoen for hjerteinfarkt enda mer hos kvinner enn hos menn.

De viktigste forebyggende tiltak du selv kan gjøre er å slutte å røyke, moderere inntaket av alkohol, legge om til et sunt og variert kosthold og holde deg fysisk aktiv. Dersom du har diabetes, er det viktig å sørge for god regulering av sykdommen over tid.
Kilde: Folkehelseinstituttet


Mange klarer likevel ikke å slå seg til ro. Hvis dette kan skje topptrente mennesker, kan det vel skje meg også? Googler du hjertesykdom, finner du en rekke symptomer de fleste av oss kan krysse av på: slapphet, hodepine, kvalme og det aller vanligste symptomet; brystsmerter. Nadirpour kan likevel berolige med at disse symptomene sjelden skyldes hjertesykdom hos mennesker som ikke er i risikogruppen.

– Jo yngre du er, jo mindre er sannsynligheten for at årsaken til symptomene er hjertesykdom. Hos unge voksne og ungdom er det ofte muskelplager og psykiske årsaker som ligger bak brystsmerter, forklarer han. 

Når bør jeg kontakte lege?

Dette er symptomer som kan skyldes hjertesykdom og som du bør kontakte lege for:

  • Brystsmerter når du anstrenger deg, men som forsvinner ved kort hvile. Smertene oppleves som et trykk like bak brystbenet og kan stråle ut i venstre arm, ned til magen eller opp mot halsen.
  • Sterke smerter midt i brystet som varer i mer enn 10 minutter og som ikke lindres av nitroglyserin under tungen (et vanlig legemiddel mot hjertekramper/angina). Smertene kan være ledsaget av kvalme, svimmelhet, tung pust, kaldsvette og klam hud.
  • Kortpustethet
  • Rask puls eller hjerterytmeforstyrrelse
  • Besvimelse eller nærbesvimelse.
  • Også hos kvinner er det vanligste symptomet brystsmerter, men kvinner bør også være obs på andre symptomer som er vanskelige å tolke: Smerter i ryggen, armer/skuldre, nakke, kjeve/tenner. Tungpustethet, kvalme, oppkast, influensafølelse, slapphet og utmattethet kan være symptomer som bør sjekkes nærmere. Kvinner har også dobbelt så høy risiko for hjertesykdom hvis foreldrene har hatt det i ung alder.

Ring alltid 113 hvis du mistenker hjerteinfarkt eller alvorlig sykdom! Det er bedre å ringe én gang for mye enn én gang for lite. Når du ringer 113, får du snakke med erfarent helsepersonell som kan vurdere om du trenger øyeblikkelig helsehjelp.


Vi må noen ganger lære oss å leve med usikkerheten

Saied Nadirpour, kardiolog ved Haugesund sjukehus
 

Kunne man ikke bare gitt alle tilbud om hjertesjekk, for å være på den sikre siden?

– Det er vanskelig å se for seg at vi skal finne en metode som skiller hjertefriske fra hjertesyke. Det er lite som er forsket så mye på som hjertesykdom. Vi må noen ganger lære oss å leve med usikkerheten, sier Nadirpour og oppfordrer heller til å ta tak i forebyggende tiltak man selv råder over.

– Vær fysisk aktiv

Saied Nadirpour er selv en ivrig mosjonist, og kom like bak deltakeren som falt om i løypa. Hjertespesialisten vil på ingen måte anbefale å holde deg i sofaen. Tvert imot er fysisk aktivitet hans viktigste råd til deg som ellers er frisk og som vil forebygge hjerte- og karsykdom:

– Voksne og eldre bør hver uke være fysisk aktive i minst 150 minutter ved moderat intensitet, eller minst 75 minutter ved høy intensitet, anbefaler han.

Ved høy intensitet puster du tungt og svetter mye. Moderat intensitet er aktiviteter som gjør deg svett og får opp pulsen, men du kan fremdeles føre en samtale.

– Dette aktivitetsnivået vil bidra til å forebygge hjerte- og karsykdommer. Vil du ha ytterligere helsegevinst, kan du doble treningstidene til 300 minutter moderat intensitet eller 150 minutter høy intensitet, sier Nadirpour.