– Dette var full klaff, seier Rongve sjølv om søknaden som i
dag ga studien hans 20 millionar kroner. Det er KLINBEFORSK som har tildelt midlane.
Ser vi effekt av desse medisinane, kan dei bli godkjente mot lewybody-demens
Arvid Rongve, forskar
– Denne tildelinga betyr at vi har nok midlar til å
sette i gang studien så snart vi har dei nødvendige godkjenningane på plass,
seier han.
Arvid Rongve er psykiater og har forska på demenssjukdom i
ei årrekke. I denne studien skal pasientar med tidleg lewybody-demens få
medisinar som forskarane håpar skal vise seg å kunne betre symptom og forseinke
sjukdomsutviklinga.
– Det fins i dag ingen godkjent medisin som kan dempe
symptom eller kurere lewybody-demens. Dersom vi ser effekt av desse medisinane,
vil det kunne føre til at dei blir godkjente for bruk mot denne sjukdomen,
seier Rongve.
Dette er DLB
- Lewy body demens (DLB) er ein demenstype som gir parkinson-liknande symptom
- Personen får ofte synsforstyrringar og hallusinasjonar
- Ein reknar med at 10-15 prosent av dei som får demens har denne typen
- Det fins ingen godkjent medisin som betrar eller kurerer DLB.
Medisinane dei skal teste i studien heiter Ambroxol og
Nilvadipine og er godkjente legemiddel for andre indikasjonar. Den eine
pasientgruppa vil få placebo, altså narremedisin, den andre gruppa vil få
ambroxol og den tredje gruppa vil få Ambroxol og Nilvadipine i kombinasjon.
– Pasientane vil få behandling i eitt år, og i denne
perioden blir dei nøye overvåka med tanke på effekt og bieffekt, forklarar
Rongve.
Effekten av medisinane blir vurdert ut i frå etablerte
kriterier for å måle symptom og sjukdomsutvikling.
Rongve håpar dei kan vere i gang med studien hausten 2020.