Korona og kreft: Ofte stilte spørsmål

Ekspertene svarer så godt de kan per 30. april 2020. Det er viktig å understreke at informasjon om koronasituasjonen oppdateres fortløpende. Det er ingen som har mye erfaring med korona, men vi svarer ut fra den litteraturen som har vært tilgjengelig mens vi har forberedt oss på dette. Det kan selvsagt komme ut ny forsking framover. Det er også viktig for kreftpasienter å vite at fakta om koronaviruset til nå ikke har endret veldig på kreftbehandlingen. 

Det vil etterhvert komme en del to og tre som handler mer spesifikt om henholdvis lungekreft og gynekologisk kreft.

lise-bruntveit-foto-stina-steingildra1.jpg

TA KONTAKT: Seksjonsleder Lise Bruntveit oppfordrer pasienter til å ta kontakt som vanlig. Foto: Stina Steingildra

Hvor farlig er det for kreftpasienter å bli smittet av koronaviruset?

Det er stor variasjon fra pasient til pasient hvor farlig koronoaviruset er. Det er så langt ingen rapporter som tilsier at covid-19-infeksjoner er hyppigere hos kreftpasienter. Gjennomgående ser vi også at pasienter som får aktiv behandling mot kreftsykdom er spesielt opptatt av å beskytte seg mot smitte, og det er veldig bra.

Det vi vet er at høy alder og underliggende kroniske sykdommer øker risiko for alvorlig covid-19-sykdom. Spesielt er lungesykdom, hjertesykdom, diabetes, kronisk nyresvikt og aktiv kreftsykdom eksempler på dette.

For kreftpasienter spesielt avhenger det veldig av hvilken behandling de trenger. Mange typer kreftbehandling svekker immunforsvaret. Dette medfører at en blir mer mottakelig for smitte, og at en gjerne blir sykere enn andre som har normalt immunforsvar. Immunforsvaret kan være redusert også en tid etter at behandling er avslutta.

Er alle kreftpasienter i risikogruppen?

Dette er et spørsmål veldig mange lurer på.  På generelt grunnlag vil alle som får cellegift eller immunterapi ha redusert immunforsvar i større eller mindre grad.  De har derfor høyere risiko enn friske personer. De som har blitt friske fra kreftsykdom, vil i hovedsak ikke være i risikogruppen - med mindre de har andre sykdommer som innebærer risiko.

Hvordan er inntrykket deres av kreftpasientene når det gjelder å møte til time?

Alle våre pasienter som er i behandling møter til oppsatte timer hos oss.  Vi oppfordrer alle til å ringe dersom de er usikre på om de har symptomer, slik at vi kan vurdere om de skal komme eller utsette timen. De som bare har legekontroll har vi endret til telefonkonsultasjon for dem som kan, men det er en medisinskfaglig vurdering om det er mulig. Blant dem som kommer til regelmessige etterkontroller er det en god del som selv avbestiller eller utsetter time også.

Hvis folk mistenker kreft, hva skal de gjøre da?

Det samme som alltid, ta kontakt med sin fastlege. Det er veldig viktig at folk ikke utsetter dette, siden det er viktig å starte behandling tidlig før kreftsykdommen sprer seg.

Hva skjer når henvisingen kommer til sykehuset – er det samme kriterier som før korona kom?

Vi vurderer henvisninger på samme måte som før, og de blir vurdert etter hastegrad med tanke på medisinsk tilstand - som før. Utredningen er styrt via mange forskjellige pakkeforløp som fungerer akkurat på samme måte nå under korona som til vanlig.

Er noen oppstarter av behandling i fare for å bli utsatt?

Det er viktig å understreke at alle pasienter vurderes individuelt. Alle typer kreftbehandling kan ha bivirkninger av mer eller mindre alvorlig grad. Når vi gir behandlingsanbefalinger er det etter nøye vurdering av nytteverdi for pasienten satt opp mot den risikoen behandlingen medfører.

Som grunnleggende prinsipp videreføres kurativ behandling som vanlig. Det vil si at de behandlingene som har som mål å kurere pasienten, altså at vedkommende skal bli kreftfri, fortsetter som i en normalsituasjon.
Der det gis livsforlengende behandling, vil alle alternativer vurderes nøye.

Det er noen ganger mulig å utsette oppstart en tid. Andre ganger er det gjerne tilgjengelig behandlinger som ikke påvirker immunforsvaret slik som cellegift gjør. Uansett vurderes det alltid individuelt med blikk på hva som antas å være det beste for pasienten i den spesielle situasjonen vi nå er i.

Hva betyr koronasituasjonen for behandlingen?

All kurativ behandling blir gitt i henhold til plan og medisinsk tilstand.  Ved palliative behandlinger vurderes risiko opp mot mulighet for langtidseffekt for den enkelte pasient.  For pasienter uten symptomer kan det være like riktig å utsette behandling for ikke å øke risiko for alvorlige komplikasjoner i tilfelle av smitte. Ofte blir kurer gitt med lengre intervaller. Det er også noen tilleggsbehandlinger som utsettes noe, og som er medisinskfaglig helt uproblematisk.

Hva er en medisinskfaglig vurdering?

Vurderingene vi gjør for alle pasienter – som alltid – er hva vi kan oppnå med en bestemt behandling, og hvilke risiko vi påfører pasienten med behandlingen. Det må derfor alltid tas hensyn til alder, andre sykdommer og allmenntilstand. All behandling som gis, baseres på nasjonale retningslinjer, men det er rom for tilpasninger til den enkelte. Samtidig må helsetilstanden til den enkelte være god nok til at en kan tåle behandlingen.

Hva gjør sykehuset for at det skal være trygt å komme til en poliklinisk time (som for eksempel cellegift, blodprøver og undersøkelser) og ligge i sengeposten?

Det er veldig viktig for oss at våre pasienter føler seg trygge hos oss. Det mener vi de har god grunn til slik situasjonen er i dag.

Blodprøver tas nå i 5.etasje for å redusere kø og venting i store fellesarealer. Alle som har time på poliklinikken får informasjon om å ta kontakt med oss dersom de har luftveissymptomer eller vært i kontakt med personer med Covid-19 smitte.

Hematologiske pasienter, eller pårørende, som har åpen kontakt/åpen dør tar kontakt med avdelingen ved å ringe som før.  Lege vil bestemme om pasienten skal komme direkte på sengepost, eller gå via pandemimottak.  Pasienter som har symptomer på, eller mistanke om korona skal gå via pandemimottak. Alle med symptomer testes før de legges på sengeposten vår. Dersom de er positive, blir de lagt på egen pandemipost for behandling. Dersom de trenger fagspesifikk hjelp, tar pandemiposten kontakt med oss og konferer per telefon. 

Hva gjør dere for at legene og sykepleierne ikke skal bli smittet eller smitter pasienter?

Vi sender hjem alle medarbeidere med symptomer i henhold til Helse Fonnas felles rutiner. De blir hjemme til de er friske igjen. Vi tester medarbeidere som har vedvarende eller forverrede symptomer i mer enn 48 timer.  Vi er veldig forsiktige. Vi er mest av alt redd for å utsette noen av pasientene for smitte som kunne vært unngått. Det tilstrebes at våre leger og sykepleiere ikke har unødig kontakt med mistenkt eller bekreftet smittede.

Våre vaktleger må likevel undersøke pasientene våre som innlegges i sykehus. Der det er mistanke om smitte gjøres undersøkelse via felles smittemottak. Det er gode rutiner for smittevern, slik at det ikke skal medføre risiko for våre pasienter.

Hvordan er behandlingene annerledes enn før? Raskere cellegift osv.?

Behandlingen for hematologiske pasienter går som før. For andre kreftpasienter er det også slik at mye av behandlingen gis som før. Vi gir ikke raskere cellegift, siden det vil øke faren for svekket immunforsvar. Men vi vurderer hele tiden om det er alternativer til cellegift.

Vi har også stor oppmerksomhet rundt timing av behandlingen. Av og til haster det, mens det andre ganger er helt greit å avvente litt. Gjennomgående har vi god kontakt med øvrige fagmiljøer i Norge. Det er stadig diskusjoner rundt enkeltdiagnoser og hva som er best behandling i den nåværende situasjonen. Disse følger vi nøye med på.

Hva gjør du hvis du kjenner tegn på å være smittet samtidig som du behandles for kreft?

Alle våre pasienter som er under aktiv behandling har åpen kontakt til avdelingen. Hvis de får symptomer på infeksjon skal de ringe avdelingen på samme måte som før. Vi koordinerer så videre tiltak etter rutinene vi har. De pasientene som mistenkes at kan ha korona, blir tatt imot i pandemimottaket og isoleres deretter på sengepost.

Hvem får besøk på kreftavdelingen?

Vi er dessverre veldig restriktive med besøk på grunn av smittevernhensyn. Det er kun alvorlig syke som kan ha én besøkende. Dette avtales direkte med sengeposten. Vi oppfordrer derimot til telefonkontakt og kontakt via Facetime og lignende.

Hvor forsiktig skal man være med besøk til dem som er i behandling og bor hjemme?

Vi oppfordrer til forsiktighet. Kreftpasienter bør forholde seg til nærmeste familie som de bor sammen med. Vi forstår at mangel på nærhet er en stor ekstrabelastning – både for den som har en alvorlig sykdom, og for de pårørende rundt denne personen. Men likevel er det viktig at alle følger rådene fra myndighetene så godt det lar seg gjøre. For eksempel kan en treffes ute der det er mulig å holde god avstand. Mye god støtte og omsorg kan også gis på telefon, skype og facetime.

Hvor kan kreftpasienter ringe om de trenger mer info?

Hvis du har spørsmål til sykehuset og din kreftavdeling, så ring dem ved spesifikke spørsmål. Den nasjonale koronatelefonen for publikum er også mulig å bruke, telefon 815 55 015.

Kreftforeningen har mye god informasjon på sin nettside. De har også telefonstøtte.

Hvor stor er risikoen for smitte etter endt behandling?

Dette er veldig individuelt etter hvilken diagnose og behandling de har fått. For de fleste som er ferdig med kreftbehandlingen er smitterisikoen tilsvarende den øvrige befolkningen. Husk at du også må ta hensyn til andre underliggende sykdommer du eventuelt har - på samme måte som andre.

Noen spesielle forholdsregler pasienter bør ta?

Følg råd fra Folkehelseinstituttet. Pass spesielt på egen hygiene. Og bruk sunn fornuft som alltid.

Det er spesielt viktig at de som er syke, ikke må være redde for å ta kontakt med helsetjenesten, enten det er fastlege eller oss på sykehuset.

 

Denne saka er basert på følgjande artikkel frå Helse Stavanger og tilpassa forhold i Helse Fonna: https://helse-stavanger.no/om-oss/nyheter/korona-og-kreft-ofte-stilte-sporsmal