Spisevansker hos barn og ungdom

Spisevansker varierer i alvorlighetsgrad fra lette spiseproblemer til alvorlige spiseforstyrrelser. Lette spiseproblemer kan behandles i kommunen. Mistanke om spiseforstyrrelser gir rett til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Samhandlingsforløp for spisevansker hos barn og unge går på tvers av kommune og spesialisthelsetjeneste. Her finner du informasjon om hvordan de ulike tjenestene arbeider med tilstandsbildet.

Fastlege

Fastlege 

Kartlegging

Ved mistanke om spisevansker/forstyrrelser anbefales å kartlegge: 

  • Pasientens symptomer - type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen
    • Matinntak og måltidsrytme (væske- og energiinntak per dag)
    • Holdninger til mat (utelukker enkelte matsorter, selektivt spisemønster eller ritualer knyttet til måltidet)
    • Episoder med overspising eller tap av kontroll over matinntak
    • Kompenserende atferd (slanking, oppkast, trening, avføringstabletter)
    • Funksjonsfall skolefaglig eller sosialt (familie, fritid, barnehage/skole)
  • Somatisk historie og somatisk status 
    • Blodtrykk, puls, blodprøver
    • Vekt og høyde (KMI/percentilskjema). Kartlegg eventuelt vekttap eller manglende vektutvikling.
    • Menstruasjon (regelmessighet og eventuell uteblivelse)
  • Det psykososiale miljøet rundt pasient
  • Vurdering av psykisk komorbiditet (depresjon/angst). Hos yngre barn kartlegges reguleringsvansker på andre områder (følelser, søvn, uro, sansemotorisk).

Ut fra kartlegging vurderes alvorlighet av symptomer.

Ved mistanke om spiseforstyrrelse skal pasienten henvises til BUP. Sentrale kjennetegn vil være mangelfull vektøkning eller vekttap tilsvarende 15 % av kroppsvekt, svært begrenset/selektivt matinntak eller hyppige episoder med overspising og/eller selvfremkalt oppkast (> 1 gang per uke).

Lette spiseproblemer/vansker kan behandles i primærhelsetjenesten hvis det ikke forekommer andre samtidige lidelser som moderat-alvorlig depresjon/angst, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse eller alvorlig somatisk sykdom/konsekvenser.

Tiltak ved symptomer på spisevansker

  • Somatisk oppfølging
  • Informasjon om somatiske konsekvenser ved underspising, oppkast, overtrening eller annen kompenserende atferd
  • Veiledning om matinntak/kosthold
  • Initiere kontakt med helsesøster, psykisk helsetjeneste eller ergo- og fysioterapitjenesten for veiledning/oppfølging 

Selv om symptomer vurderes å være av lettere grad, bør det likevel settes opp ny avtale for kontroll.

Evaluering av tiltak
Tiltak evalueres fortløpende i samtaler med pasient, pårørende og eventuelt samarbeidende instanser. Dersom bedring uteblir eller symptomer forverres, må pasient henvises til BUP.

Samarbeid med andre instanser

Aktuelle samarbeidspartnere vil være helsesøster, psykisk helsetjeneste i kommunen, BUP og habiliteringstjeneste.

Ved mistanke om spiseforstyrrelse henvises pasienten til BUP. Initier samarbeid med foresatte og helsestasjon om tiltak i påvente av oppstart behandlingstilbud. Ved forverring av symptomer kontaktes BUP for tilleggsinformasjon vedrørende henvisningen.

Ved alvorlige somatiske konsekvenser som følge av spisevanskene eller dersom det er mistanke om at alvorlig somatisk sykdom kan ligge til grunn for spisevanskene må henvisning sendes til barneavdelingen.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Henvisning  bør inneholde (Henvisningsskjema BUP):

  • Beskrivelse av pasientens symptomer og funksjon
  • Somatisk status
    • Vekt og vektutvikling (KMI/percentilskjema)
    • Blodtrykk, puls, blodprøver
    • Menstruasjon
  • Henvisers vurdering av pasienten
  • Beskrivelse av det psykososiale miljøet rundt pasienten
  • Komparentopplysninger
  • Tiltak som er utprøvd i kommunale tjenester  
  • Samarbeidende instanser angis med navn og telefonnummer for å sikre god overføring


Kommune

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Kartlegging av symptomer på spiseforstyrrelser

Helsesøster kartlegger symptomer og utvikling gjennom samtale med barnet/ungdommen, foresatte og eventuelt barnehage/skole. I tillegg til de ordinære undersøkelsene ved helsestasjonen kan helsesøster bruke generelle kartleggingsverktøy som Firfotmodellen som kartlegger symptomer, utviklingshistorie, personlige egenskaper og oppvekstmiljø.

Kartlegging ved mistanke om spiseforstyrrelse bør inkludere:

  • Måltid og måltidsrytme, matinntak per dag
  • Holdninger til mat og matvarer hos både ungdommen og foresatte, om det er enkelte matvarer som utelukkes eller om barnet/ungdommen har et selektivt spisemønster
  • Vekt og høydemål (KMI/percentilskjema) og informasjon om eventuelle vektendringer 
  • Bruk av mat som følelsesregulering
  • Episoder med overspising eller tap av kontroll over matinntak
  • Kompenserende atferd (slanking, oppkast, trening, avføringstabletter) 
  • Menstruasjon, regelmessighet og eventuelt uteblivelse
  • Selvbilde og kroppsbilde (opptatthet av kropp og vekt, holdninger til egen kropp, idealvekt, kroppssjekking og hyppighet på veiing)
  • Funksjonsfall skole/hjem/sosialt
  • Fravær fra skole og eventuelt fravær i gymtimer

Ved kjent spiseforstyrrelse kan helsesøster innhente relevante opplysninger fra utredning/behandling ved BUP.

Vær oppmerksom på at spisevansker også kan være et symptom på omsorgssvikt/vold/overgrep, depresjon, utviklingsforstyrrelse eller fysisk sykdom. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets/ungdommens situasjon og familiens fungering i kartlegging av symptombildet. Ved mistanke om omsorgssvikt/vold/overgrep skal bekymringsmelding sendes til barnevernstjenesten.

Ut fra tilgjengelig informasjon gjøres en vurdering av alvorlighet av symptomene. Tommelfingerregel for vurdering av alvorlighetsgrad er omfang av forstyrrede holdninger og atferdsmønstre, grad av lidelsestrykk og funksjonstap, og om spisevanskene fører til somatiske konsekvenser (eksempelvis mangelfull vektøkning eller vekttap tilsvarende 15 %  av kroppsvekt). Ved tvil om alvorlighetsgrad konsulter fastlege eller BUP.

Tiltak ved symptomer på spisevansker/forstyrrelser

Helsesøster kan gi oppfølging til barn og unge med lettere spiseproblemer. Tiltak kan være:

  • Veiledning i betydning av regelmessige måltider, sammensetning av kosthold og eventuelt begrensning av aktivitet
  • Samarbeid med barnehage/skole vedrørende tilrettelegging i måltidsituasjon
  • Samtaler med barnet/ungdommen
  • Veiledning til foresatte
  • Mestringsverktøy som psykologisk førstehjelp

Ved mistanke om spiseforstyrrelser bør henvisning sendes til BUP. Tiltak vil da være:

  • Snakk med barnet/ungdommen og sett ord på bekymringen.
  • Involver foresatte i dialog med barnet/ungdommen. 
  • Anbefal somatisk undersøkelse/vurdering hos fastlege.
  • Avklare om andre instanser er involvert og etabler samarbeid med disse.
  • Ved behov for drøfting av alvorlighet og tiltak, kontakt BUP for konsultasjon.
  • Tilby samtaler til barnet/ungdommen og foresatte i påvente av oppstart behandling BUP.
  • Samarbeid med skolen om eventuell tilrettelegging i skolesituasjonen i påvente av behandling.

Ved avklart diagnose kan tiltak fra helsesøster være:

  • Samtaler med barn/ungdom og foresatte. Avklar roller og ansvar med andre involverte instanser. 
  • Samarbeid med kontaktlærer og sosiallærer/rådgiver om tilrettelegging i skolesituasjonen.  Avtal hvem som har ansvar for hva.
  • Delta i samarbeidsmøter rundt barnet/ungdommen.

Evaluering av tiltak
Tiltak evalueres fortløpende i samtaler med barnet/ungdommen og foresatte og i samarbeidsmøter med andre instanser. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evalueringen.

Evaluering av tiltak kan gjøres ved å gjennomføre ny kartlegging av symptomer og vurdere om symptomer har utviklet seg over tid. Dersom bedring uteblir eller symptomer forverres, anbefales at man så raskt som mulig initierer samarbeid med fastlege for videre somatisk utredning og henvisning til BUP.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år.
Helsesøster samarbeider vanligvis med barnehage/skole, PPT, psykisk helsetjeneste/kommunepsykolog, ergo- og fysioterapitjenesten, barneverntjenesten, BUP og habiliteringstjenesten.

Ved mistanke om spiseforstyrrelser anbefales at helsesøster så raskt som mulig etablerer samarbeid med fastlege og avklarer ansvar og roller i videre oppfølging. Avhengig av organisering i kommunen, kan helsesøster også samarbeide med psykisk helsetjeneste og/eller kommunepsykolog om kartleggingen. Fastlegen har det overordnete ansvar for vurdering av somatisk status og behov for henvisning til BUP.

Dersom foresatte ikke deler helsepersonells bekymring eller ikke ser behov for behandling, må det vurderes om det skal sendes bekymringsmelding til barnevernet.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved behov for henvisning til BUP kontaktes fastlegen for videre utredning og henvisning. Psykolog i kommunen kan også henvise til BUP, men det anbefales at henvisning går via fastlege for somatisk status. Skriftlig informasjon og vektpersentiler sendes til fastlege som vedlegg til henvisningen. Det er viktig at helsesøster samarbeider med foresatte og fastlege om tiltak/oppfølging i påvente av oppstart behandling i BUP. Ved utredning/behandling i BUP kan helsesøster involveres i utredningsfasen og samarbeidsmøter rundt barnet/ungdommen.

Barnehage

Kartlegging ved symptomer på spisevansker

Barnehagen har en viktig rolle i å oppdage spisevansker hos barn på et tidlig tidspunkt. Tegn på spisevansker kan være:

  • Begrenset matinntak 
  • Sært eller selektivt spisemønster 
  • Fysiologiske tegn som brekninger 
  • Synlige fysiske endringer, særlig endringer i vekt 
  • Tegn på trøtthet og energimangel

Ved bekymring for spisevansker hos et barn gjennomføres undringssamtale med foresatte (innen 4 uker). I samtalen beskriver barnehagelærer hva de har observert i barnehagen og spør foresatte om beskrivelsen stemmer med hvordan de opplever barnet hjemme. I samtalen bes om samtykke til nærmere kartlegging av barnet. Kartlegging kan inneholde:

  • Observasjon av barnet i måltidssituasjonen. Kartlegging av faktorer som kan påvirke barnets spisemønster negativt, eksempelvis uro, mistrivsel eller negativt samspill med andre barn
  • Observasjon av barnet i samspill med andre barn og voksne 
  • Kartlegging av sosial tilbaketrekningsatferd
  • Ved behov kan kartlegging drøftes med spesialpedagogisk team eller veiledningsteam.

Etter kartlegging gjennomføres ny samtale med foresatte der man oppsummerer hva man har observert og blir enige om tiltak.

Tiltak ved spiseforstyrrelser

Dersom et barn viser tegn på spisevansker bør det settes inn tiltak som kan være:

  • Servere regelmessige og næringsrike måltider
  • Legge til rette for ro, tilstedeværelse og gode samtaler under måltidene
  • Tilrettelegging i måltidssituasjoner; hvor barnet plasseres i rommet og med hvem, ekstra voksenstøtte ved behov
  • Tilrettelegging av type mat; konsistens, varm/kald mat eller kulturelle forhold
  • Samtale med foresatte ved behov
  • Veiledning av ansatte i barnehagen

Evaluering av tiltak
Tiltakene evalueres fortløpende i samtaler med foresatte og eventuelt i samarbeidsmøter med andre instanser. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering av tiltak.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte. Aktuelle samarbeidspartnere vil være helsestasjon, PPT, ergo- og fysioterapitjeneste i kommunen, BUP, habiliteringstjenesten eller rikshospitalet.

Barnehagen kan henvise barnet til andre kommunale instanser som PPT, ergo- og fysioterapitjeneste eller psykisk helsetjeneste i samarbeid med foresatte. PPT kan bistå barnehagen i kartlegging og vurdering av tiltak, eventuelt veiledning av ansatte i barnehagen.

Ved alvorlige spiseforstyrrelser er det fastlege som vurderer om barnet skal henvises til utredning i spesialisthelsetjenesten (BUP, barneavdelingen, habiliteringstjenesten eller spiseteamet ved rikshospitalet). Barnehagen kan involveres i utredningsfasen, tilbakemeldingsmøter og samarbeidsmøter rundt barnet.

Skole

Kartlegging ved symptomer på spiseforstyrrelser

Skolen har en viktig rolle i å oppdage spiseforstyrrelser hos barn og ungdom på et tidlig tidspunkt. Tegn på spisevansker kan være:

  • Endringer i utseende, særlig raske vektendringer
  • Fysiske tegn som svimmelhet, besvimelse eller at eleven fryser 
  • Atferdsendringer som sosial tilbaketrekning, tap av interesse, konsentrasjonsvansker og faglig funksjonsfall på skolen 
  • Endringer i forhold til mat/måltider; eleven spiser mindre, spiser for seg selv, pirker i maten, opptatt av sunnhet og kalorier, hyppige toalettbesøk rett etter måltid
  • Unngår gym og fysisk aktivitet, særlig svømmetimer

Ved mistanke om spiseforstyrrelse hos en elev anbefales:

  • Sett ord på det du har observert overfor eleven.
  • Ta opp bekymring med foresatte i skole-hjem samtale så raskt som mulig (innen 4 uker).
  • Ta opp bekymring med sosiallærer/ledelsen og helsesøster.
  • Enkeltelever kan drøftes i tverrfaglig team, eksempelvis psykososialt team hvis skolen har dette.

Etter kartlegging gjennomføres ny samtale med elev og/eller foresatte der man oppsummerer hva man har observert og blir enige om aktuelle tiltak på skolen.

Tiltak ved symptomer på spiseforstyrrelse

Dersom elev viser tegn på spiseforstyrrelser bør det settes inn tiltak så raskt som mulig. Ved mistanke om spiseforstyrrelse anbefales:

  • Koble på helsesøster og/eller fastlege for videre kartlegging og vurdering av behov for henvisning til BUP.
  • Bli enige om tiltak i hjem og skole. I BTI kommuner beskrives tiltak i stafettlogg.
  • Samarbeid med foresatte og helsesøster om tilrettelegging i skolesituasjonen. Avklar hvem som har ansvar for hva.

Ved kjent spiseforstyrrelse og avklart diagnose:

  • Ved alvorlige spiseforstyrrelser kan det være aktuelt å informere medelever om situasjonen og gi litt generell informasjon om spiseforstyrrelser. Avtal med elev og foresatte hva som skal sies.
  • Følg opp avtaler som er gjort i samarbeid med foresatte og BUP, som begrensning av fysisk aktivitet og gym eller reduksjon av faglige krav i en periode.
  • Tilrettelegging ut fra behov (måltidssituasjoner, sosiale situasjoner, gym)
  • Ved rett til spesialpedagogisk hjelp vurdert av PPT utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP)

Evaluering av tiltak
Tiltak evalueres fortløpende i samtaler med elev og foresatte, og i samarbeidsmøter med involverte parter. Tiltak dokumenteres og effekt evalueres. I BTI kommuner bør eleven ha en stafettlogg.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte. Aktuelle samarbeidspartnere er helsesøster, PPT, fastlege, psykisk helsetjeneste, ergo- og fysioterapitjenesten, barneverntjenesten, BUP og habiliteringstjenesten.

Ved mistanke om spiseforstyrrelser er det helsesøster som har ansvar for kartlegging av symptomer og vurdering av tiltak. Ved behov for somatisk oppfølging eller henvisning til BUP initierer helsesøster kontakt med fastlege. Helsesøster kan også henvise eleven til psykisk helsetjeneste eller kommunepsykolog.  Ved utredning/behandling i BUP kan skolen involveres i utredningsfasen og delta på tilbakemeldings- og samarbeidsmøter.

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)

Kartlegging

Når PPT starter opp en sak gjøres det en generell kartlegging som kan inneholde:

  • Samtale med barnet/ungdommen og foresatte. For videregående elever vil foresattes deltagelse være valgfri.
  • Innhenting av opplysninger fra helsestasjon.
  • Kartlegging/observasjon av barnets/ungdommens utviklingsnivå.
  • Innhenting av informasjon fra barnehage/skole med pedagogisk rapport.
  • Observasjon av barnet/ungdommen i barnehage/skole.
  • Samtale med barnehagelærer/lærer.
  • Kartlegging av kognitiv fungering.
  • Kartlegging av generell fungering med eksempelvis CBCL/TRF eller 5-15 (nordisk skjema for utredning av barns utvikling og atferd).

I de tilfeller hvor loven krever det, gjøres en sakkyndig vurdering om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen eller spesialundervisning i skolen. 

Etter kartlegging og vurdering gjøres en oppsummering med barnet/ungdommen og foresatte. Det gjøres en vurdering av utbytte av opplæring i barnehage/skole før det utarbeides en plan for tiltak. 

Ved mistanke om spiseforstyrrelse anbefales at man initierer kontakt med helsesøster eller fastlege for videre kartlegging og vurdering av tiltak.

Ved kjent spiseforstyrrelsesdiagnose kan det innhentes relevante opplysninger fra aktuelle tjenester i kommune eller spesialisthelsetjeneste.

Tiltak ved symptomer på spiseforstyrrelser

  • Samtale med barnet/ungdommen
  • Veiledning til foresatte vedrørende opplæringsrelaterte spørsmål
  • Veiledning til barnehage og skole på individ og systemnivå

Evaluering av tiltak
Ved rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, utarbeider barnehagen en mål og tiltaksplan og skolen en individuell opplæringsplan (IOP). Planene evalueres/justeres i samarbeidsmøter i tråd med barnets utfordringer og utviklingsnivå. PPT kan delta på samarbeidsmøter med foresatte og barnehage/skole ved behov.

Samarbeid med andre instanser

PPT skal sammen med barnehage/skole bidra til gode overganger mellom ulike forvaltningsnivåer (skoletrinn/kommuner) og være med å sikre barns rettigheter etter Opplæringsloven og Barnehageloven.

PPT kan samarbeide med andre instanser etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år. Aktuelle instanser er helsestasjon og skolehelsetjeneste, psykisk helsetjeneste, fastlegen, ergo- og fysioterapitjenesten, barneverntjenesten og BUP.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

PPT kan initiere/bidra til henvisning til spesialisthelsetjenesten. Selv om psykolog i kommunen har henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten,  anbefales at henvisning går via fastlege som legger ved relevante helsedata.  

PPT vidergående skole

PPT for videregående skoler er en hjelpetjeneste for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring. PPT tilbyr hjelp til personlige og sosiale vansker, samt vansker relatert til opplæringssituasjonen.

Tiltak

  • Når PPT starter opp en sak gjøres først en generell kartlegging. Denne kan inneholde: Samtale med ungdommen og eventuelt foresatte. For videregående elever vil foresattes deltagelse være valgfri.
  • Gjennomgang av henvisning
  • Gjennomgang av av bakgrunnshistorie, skolehistorie, somatisk-/psykehistorie, slektsbelastninger, rus, relasjonshistorie
  • Kartlegging av aktuelt symptombilde (eksempel avklare BMI)
  • Samtykke til å innhenting av opplysninger
  • Avklare samarbeid
  • Avklare eventuelle vansker i opplæringssituasjon

Skjemaer som kan brukes i kartlegging av spisevansker:

  • M.I.N.I. (Mini nevropsykiatrisk intervju, 2009) Helsebiblioteket.no
  • BCQ (Body checking questionnaire), Ullevål universitetssykehus

NB! Det settes ikke diagnose i PPT. Det er lagt til spesialisthelsetjenesten som har utrednings- og behandlingsansvar ved spiseforstyrrelser.

Vær oppmerksom på om elevens vansker kan skyldes andre faktorer som
mangelfull omsorgssituasjon, traumer, utviklingsforstyrrelse eller lignende, vold og/eller overgrep, lærevansker og somatisk sykdom

Ved mistanke om omsorgssvikt skal bekymringsmelding sendes til barnevernet.

Ved mistanke om spiseforstyrrelser anbefales at man initierer kontakt med fastlege og vurderer henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Ved kjent spiseforstyrrelsesdiagnose kan det innhentes relevante opplysninger fra aktuelle tjenester i kommune eller spesialisthelsetjeneste.

Tiltak

Tiltak fra PPT for videregående skoler kan være:

  • Samtale med elev, foresatte og skole (individnivå) i den hensikt å avklare målet for kontakten
  • Veiledning til ungdommen, foresatte og skole vedrørende både sykdoms- og opplæringsrelaterte spørsmål, på individ og systemnivå 
  • Kontaktlærerkurs (systemnivå) 
  • Innhenting av opplysninger
  • Observasjon av ungdommen i skole
  • Samtale med lærer
  • Kartlegging av kognitiv fungering

I de tilfeller hvor loven krever det, utarbeides en sakkyndig vurdering av PPT om rett til spesialpedagogisk hjelp (link til U-Dir). Ved rett til spesialpedagogisk hjelp, utarbeider skolen en Individuell Opplærings Plan som beskriver mål og tiltak.

Tiltakene er rettet mot de arenaer ungdommen befinner seg på og skal sikre at ungdommen har gode støttespillere rundt seg og får tilpasset opplæring etter behov.

Evaluering av tiltak

  • Evaluering gjøres sammen med ungdommen, evt foresatte, skole og andre instanser. Avtaler i starten av kontakten, når evaluering skal gjennomføres. Dette er også prosessarbeid
  • Nytt mål på BMI og eventuelt andre kartleggingsverktøy
  • Elevmedvirkning er sentralt under hele kontakten. Kan benytte FIT/KOR (Feedbackinformerte tjenester/ Klient- og resultatstyrt praksis) underveis i samtaler. 
  • Mulighet for oppfølgingstime etter avsluttet kontakt, eventuelt tilbakemelding fra skole

Tiltakene i IOP evalueres/justeres i samarbeidsmøter i tråd med ungdommens utfordringer og utviklingsnivå.

Jevnlig kontakt med ungdommen, skole, foreldre eller andre samarbeidsparter (i samråd med ungdommen) sikrer ivaretakelse av ungdommen.  Dersom bedring lar vente på seg, og det foreligger behov for en mer omfattende utredning/ behandling henvises ungdommen til spesialisthelsetjenesten. I en eventuell venteperiode, ivaretas ungdommen av henviser.

Samarbeid med andre instanser

PPT kan samarbeide med andre instanser etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år. PPT for videregående skoler samarbeider med skole, Oppfølgingstjenesten (OT), helsestasjon for ungdom, skolehelsetjenesten, fastleger, BUP (Psykisk helsevern for barn og unge)/DPS (Psykisk helsevern for voksne), habiliteringstjenesten, Statped, barnevernstjenesten, bedrifter og NAV.

Samarbeidet innebefatter kontakt i forbindelse med henvisning, deltakelse i samarbeids-/ansvarsgruppe-/tilbakemeldingsmøter, samt ukentlige møter på skolene. Dette for å sikre hjelpsomme tiltak og således fremgang.

PPT skal sammen med skole bidra til gode overganger mellom ulike forvaltningsnivåer (skoletrinn/kommuner) og være med å sikre barn og unges rettigheter etter Opplæringsloven og Barnehageloven.

Ved utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten anbefales at PPT kan være en del av samarbeidsgruppa rundt ungdommen og holdes orientert om utredning/behandling.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Dersom det er mistanke om moderate til alvorlige spisevansker, med særlig redusert fungering i dagliglivet, vurderes raskt behovet for videre henvisning til spesialisthelsetjenesten. Det samme gjelder ved mistanke om traume eller annen alvorlig psykisk lidelse. Det er ønskelig med et samarbeid med spesialisthelsetjenesten for å kunne gjøre nytte av utredning/behandling inn i elevens skolehverdag.

PPT kan initiere/bidra til henvisning til spesialisthelsetjenesten. Det er fastlege, barneverntjenesten og psykolog i kommune/fylkeskommune som har henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten.

Psykisk helsetjeneste

Psykisk helsearbeid for barn og unge er et lovpålagt ansvar for kommunen som helhet og involverer alle kommunale tjenester som er i kontakt med barn og unge. Noen kommuner har et tverrfaglig psykisk helseteam for barn og unge. I andre kommuner ligger ansvaret under helsestasjon og skolehelsetjenesten og/eller kommunepsykolog.

Kartlegging

Det anbefales en bred og generell kartlegging av barnets/ungdommens symptomer, funksjon og oppvekstforhold. Skjema og kartleggingsverktøy som kan benyttes for en bred kartlegging er ASEBA og Firfotmodellen som kartlegger symptomer, utviklingshistorie, personlige egenskaper og oppvekstmiljø. Opplysninger fra aktuelle instanser kan innhentes ved behov.

Ved mistanke om spiseforstyrrelser anbefales at man samarbeider med helsesøster og fastlege om kartlegging og vurdering av tiltak. Kartlegging bør inneholde informasjon om:  

  • Måltidsrytme, matinntak og holdninger til mat
  • Vekt/høydemål, eventuell vektendring og tidsaspekt 
  • Bruk av mat som følelsesregulering
  • Episoder med overspising eller tap av kontroll over matinntak
  • Kompenserende atferd (slanking, oppkast, trening, avføringstabletter) 
  • Selvbilde og kroppsbilde (opptatthet av kropp og vekt, kroppssjekking, hyppighet på veiing og speiling)
  • Sosial tilbaketrekking 
  • Funksjonsfall på skole og skolefravær

Ved kjent spiseforstyrrelse kan relevante opplysninger innhentes fra utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten.

Vær oppmerksom på at spisevansker også kan være et symptom på omsorgssvikt/vold/overgrep, depresjon, utviklingsforstyrrelse eller fysisk sykdom. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon og familiens fungering i kartlegging av symptombildet. Ved mistanke om omsorgssvikt/vold/overgrep skal bekymringsmelding sendes til barneverntjenesten.

Ut fra tilgjengelig informasjon gjøres en vurdering av alvorlighet av symptomene. Tommelfingerregel for vurdering av alvorlighetsgrad er omfang av forstyrrede holdninger og atferdsmønstre, grad av lidelsestrykk, funksjonstap og somatiske konsekvenser (eksempelvis mangelfull vektøkning eller vekttap tilsvarende 15 %  av kroppsvekt). Ved tvil om alvorlighetsgrad konsulter fastlege eller BUP.

Det lages en plan for tiltak sammen med barnet/ungdommen og foresatte. Ved oppstart avklares hva som skal være mål for kontakten.

Tiltak

Psykisk helsetjeneste kan gi oppfølging til barn og unge med lettere spiseproblemer. Tiltak kan være:

  • Samtaler til barnet/ungdommen 
  • Veiledning i ulike mestringsverktøy som psykologisk førstehjelp

Ved mistanke om spiseforstyrrelse bør henvisning sendes til BUP. Tiltak vil da være:

  • Informer og involver foreldre i dialog med barnet/ungdommen
  • Anbefal somatisk undersøkelse og vurdering hos fastlege
  • Etabler samarbeid med helsesøster ut fra samtykke og avklar roller i videre oppfølging
  • Ved behov for drøfting av alvorlighet og tiltak, kontakt BUP for konsultasjon
  • Tilby samtaler i påvente av oppstart behandling i BUP

Evaluering av tiltak
Mål med evaluering er å sikre at barnet/ungdommen får hjelp som er nyttig og virksom, og at det er de riktige tjenester som følger opp. Tiltakene evalueres jevnlig i dialog med barnet/ungdommen og foresatte, og i samarbeidsmøter med involverte instanser. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering.

Evaluering av tiltak kan gjøres ved å gjennomføre ny kartlegging av symptomer. Dersom bedring uteblir eller symptomer forverres, anbefales at man så raskt som mulig initierer samarbeid med fastlege for videre somatisk utredning og henvisning til BUP. 

Samarbeid med andre instanser

Ved mistanke om spiseforstyrrelse anbefales at man etablerer samarbeid med helsesøster og fastlege og avklarer ansvar og roller i videre oppfølging. Fastlegen har det overordnete ansvar for vurdering av somatisk status og behov for henvisning til BUP.

Dersom foresatte ikke deler helsepersonells bekymring eller ikke ser behov for behandling/veiledning, må det vurderes om det skal sendes bekymringsmelding til barnevernet.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved mistanke om spiseforstyrrelse sendes henvisning til BUP. Selv om psykolog i kommunen har henvisningsrett til BUP, anbefales at henvisning går via fastlege som gjør en somatisk vurdering. Psykisk helsetjeneste kan legge ved skriftlig informasjon dersom relevant.

Ergo- og fysioterapitjeneste

Kartlegging

Ved spisevansker hos et barn eller ungdom bør kartlegging inneholde informasjon om: 

  • Generell helsefunksjon, anbefal somatisk undersøkelse hos fastlege.
  • Kartlegge spisemønster fra fødselen av og eventuelle endringer.
  • Måltidsrytme,  matinntak og barnets/ungdommens holdninger til mat, om det er spesielle matvarer som utelukkes eller spesielle ritualer knyttet til måltider.
  • Motorisk og munnmotorisk vansker som kan ha betydning for spisevansker.
  • Vekt/høydemål, eventuell vektendring og tidsaspekt. Opplysninger kan innhentes fra helsesøster.
  • Fysisk aktivitet, aktivitetsnivå og motoriske forutsetninger for deltagelse  i fysisk aktivitet.
  • Vurdering av barnets/ungdommens funksjon på andre områder (generell utvikling, motorikk, sosialt, kognitivt).

Vær oppmerksom på at spisevansker også kan være et symptom på omsorgssvikt/vold/overgrep, depresjon, utviklingsforstyrrelse eller fysisk sykdom. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon og familiens fungering i kartlegging av symptombildet.

Ut fra tilgjengelig informasjon legges en plan for tiltak sammen med barnet/ungdommen og foresatte.

Tiltak ved spisevansker/forstyrrelser

  • Veilede barnet/ungdommen, foresatte og barnehage/skole i forhold til tilrettelegging i måltidssituasjonen (omgivelser og fysiske forhold) 
  • Veiledning i nødvendige endringer av måltidsrytme og måltidsstruktur
  • Veilede/igangsette fysisk aktivitet 
  • Trening i munnmotorikk som har betydning for spisevansker

Evaluering av tiltak
Evaluering av tiltak skjer fortløpende i samtaler med barnet/ungdommen og foresatte og i samarbeidsmøter med aktuelle instanser rundt barnet som barnehagelærer/lærer og helsesøster.

Samarbeid med andre instanser

Ergo- og fysioterapitjenesten er en del av kommunens helhetlige, forebyggende og helsefremmende arbeid. Tjenesten samarbeider med barnehage, skole, helsesøster, PPT, fastlege, habiliteringstjeneste, barneavdeling og BUP.

Ved mistanke om spiseforstyrrelser anbefales at man samarbeider med helsesøster og fastlege om kartlegging og vurdering av tiltak. Ved kjent spiseforstyrrelse kan relevante opplysninger innhentes fra utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten.

Henvisning til Spesialisthelsetjenesten

Ved behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten er det fastlegen som henviser. Psykolog i kommunen og barneverntjenesten kan også henvise til BUP, men det anbefales at henvisning går via fastlege som gjør en somatisk vurdering. Ergo- og fysioterapitjenesten kan legge ved relevant informasjon om kartlegging og tiltak.

Barneverntjeneste

Kartlegging

Barneverntjenesten skal snarest og innen en uke gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelse (§4-3). Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig og skjer i samarbeid med barnet/ungdommen og foresatte. Undersøkelsen kan inneholde:

  • Innhente informasjon fra andre instanser
  • Samtale med barnet/ungdommen og foresatte
  • Vurdere samspill barn-foresatte
  • Observere barnet i barnehage/skole og hjemme
  • Kartlegge nettverk
  • Kartlegge mulig vold og overgrep

I kartlegging benyttes ulike verktøy, eksempelvis deler av Kvello-malen som er aldersovergripende og systematiserer risiko- og beskyttelsesfaktorer.

Ved mistanke om spiseforstyrrelse hos et barn eller en ungdom kartlegges symptomer i samtale med barnet/ungdommen og foresatte. Vær særlig oppmerksom på at spisevansker også kan være et symptom på mangelfull omsorgssituasjon, vold/overgrep, depresjon, utviklingsforstyrrelse eller fysisk sykdom. Spisevansker bør også sees i lys av familiesamspill, kulturell bakgrunn og ungdomstrender. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon og familiens fungering. Avhengig av organisering i kommunen, kan barnevernet samarbeide med helsesøster, psykolog i kommunen og/eller fastlege om kartleggingen.

Viktig informasjon er:

  • Måltidsrytme og matinntak per dag
  • Episoder med overspising eller tap av kontroll over matinntak
  • Vekt/høydemål og eventuell vektendring 
  • Kompenserende atferd (oppkast, avføringstabletter, trening) 
  • Selvbilde og opptatthet av kropp og vekt
  • Sosial tilbaketrekking 
  • Funksjonsfall og særlig fravær fra skole eller gymtimer

Ved kjent spiseforstyrrelse innhentes informasjon fra utredning/behandling ved BUP.

Undersøkelsen avsluttes med en konklusjon. Dersom barnevernet konkluderer med igangsetting av tiltak, lages det en tiltaksplan sammen med barnet/ungdommen og foresatte der det settes opp konkrete mål.

Tiltak

Tiltak fra barnevernet kan være kompenserende og/eller omsorgsendrende. Det er viktig at tiltak tilpasses den enkelte familien og barnets/ungdommens behov, og har et utviklingsstøttende og utviklingsfremmende perspektiv. Eksempler på tiltak kan være:

  • Veiledning til foresatte
  • Samtaler med barnet/ungdommen
  • Familieveiledning
  • Miljøarbeider i hjemmet
  • Støttekontakt/fritidskontakt
  • Avlastning
  • Plassering av barn i beredskapshjem/fosterhjem
  • Samarbeid med BUF-etat om institusjonsplassering
  • I omfattende og komplekse saker kan Individuell Plan (IP) være et av tiltakene

Evaluering av tiltak
Tiltaksplanen evalueres jevnlig, minimum hver tredje måned.
Evalueringen gjøres sammen med barnet/ungdommen, foresatte og samarbeidende instanser. Ved samtidige tiltak fra flere instanser kan tiltak beskrives i felles plan som stafettlogg eller individuell plan.

Samarbeid med andre instanser

Barnevernstjenesten samarbeider med de instansene som til enhver tid er involvert i barnet/ungdommens situasjon basert på samtykke (Barnevernloven § 3.2). Sentrale samarbeidspartnere vil være barnehage/skole, helsestasjon og skolehelsetjenesten, kommunepsykolog, psykisk helsetjeneste, PPT, BUP, habiliteringstjenesten og barneavdeling.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Barnevernet har selvstendig henvisningsrett til BUP, men det anbefales at henvisning går via fastlege som gjør en somatisk vurdering. Anbefales at barnevernet samarbeider med foresatte, fastlege og andre aktuelle tjenester om tiltak/oppfølging i påvente av behandlingstilbud. Ved utredning/behandling i BUP anbefales at barnevernet deltar både ved oppstart, underveis i behandlingsforløp og ved avslutning.


Spesialisthelsetjenesten

BUP - spisevansker/forstyrrelser hos sped og småbarn

Utredning

Ved oppstart av en sak i BUP gjøres alltid en basisutredning (PDF). Ut fra funn i basisutredning vurderes om det er grunnlag for utvidet utredning av spisevansker. Utredning kan inneholde:

  • Samtale med foresatte for vurdering av symptomer og eventuelle komorbide lidelser. Hos små barn er det særlig viktig å vurdere om barnet har andre typer reguleringsforstyrrelser som følelser, søvn, uro eller sansemotorikk.
  • Detaljert kartlegging av matinntak og måltidsstruktur: antall måltider og tidspunkt på døgnet, energi- og væskeinntak per døgn, om det er visse matvarer som utelukkes eller spesielle ritualer knyttet til måltider.
  • Barnepsykiatrisk undersøkelse og supplerende medisinske undersøkelser. Særlig viktig å avklare om det er andre medisinske diagnoser som forstyrrer spising/matinntak som hormonelle- eller genetiske forstyrrelser.
  • Måltidsobservasjon med video. 
  • Innhenting av vektkurver og annen relevant informasjon fra helsestasjon.
  • Innhenting av informasjon fra barneavdeling/nyfødtavdeling.

Vurdering av diagnose og komorbiditet gjøres i tverrfaglig team. Foresatte får deretter tilbakemelding om diagnose og anbefalt behandling, og man blir enig om en behandlingsplan.

Behandling

Behandling for barn i denne aldersgruppen vil alltid involere foresatte. Behandlingstilbud kan bestå av:

  • Veiledning til foresatte om samspill og måltidssituasjon.
  • Samarbeid med andre instanser som barnehage, helsestasjon og fastlegen.
  • Veiledning til kommunale instanser etter avtale (barnehage, PPT, barnevern).

Evaluering av tiltak
Effekt av behandlingstiltak vurderes regelmessig i tverrfaglig team.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte. Aktuelle samarbeidspartnere er særlig fastlege, helsesøster, barnehage og barneavdeling.

Ved behov for medisinsk utredning og vurdering av spesifikke somatiske tilstander samarbeider BUP med barneavdeling.

Avslutning

Ved avslutning i BUP sendes epikrise til fastlege/henviser som beskriver anbefalte tiltak i kommunen. I epikrise spesifiseres hva som eventuelt skal være kriterier for rehenvisning til BUP for denne pasienten.

Utredning

Ved oppstart av en sak i BUP gjøres alltid en basisutredning (PDF). Ut fra funn i basisutredning vurderes om det er grunnlag for utvidet utredning av spiseforstyrrelser. Utredning bør inneholde:

  • Diagnostisk intervju med pasient for vurdering av alvorlighetsgrad av symptomer og eventuelle komorbide lidelser, eksempelvis Kiddie-sads. Særlig viktig å avklare andre psykiske lidelser som angst, tvangslidelse, depresjon, posttraumatiske reaksjoner og utviklingsforstyrrelser.
  • Samtale/anamnese med foresatte for vurdering av generell utvikling og funksjon, symptomer relatert til mulig spiseforstyrrelse, andre psykiske eller somatiske vansker, familie og omsorgssituasjon, belastninger eller eventuelle opprettholdende faktorer.
  • Barnepsykiatrisk undersøkelse med supplerende medisinske undersøkelse og laboratorieprøver etter indikasjon.
  • Kartlegging av matinntak og måltidsstruktur: antall måltider og tidspunkt på døgnet, energi- og væskeinntak per døgn, om det er visse matvarer som utelukkes eller spesielle ritualer knyttet til måltider.
  • Kartlegging av symptomer på spiseforstyrrelser ved bruk av Eating Disorder Examination Questionnaire (EDE-Q) som mål på omfanget av spiseforstyrrelsessymptomer (https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/regional-kompetansetjeneste-for-spiseforstyrrelser/Documents/RASP%3B%20EDE-Q_NORSK.pdf) og Clinical Impairment Assessment (CIA) som mål på funksjonsnedsettelse (https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/regional-kompetansetjeneste-for-spiseforstyrrelser/Documents/RASP%3B%20CIA_NORSK.pdf).
  • Kartlegging av symptomer på komorbide tilstander ut fra indikasjon, eksempelvis depresjon, angst, traumebelastninger eller utviklingsforstyrrelser. 
  • Innhenting av informasjon fra andre instanser, særlig vektkurver/percentilskjema fra helsestasjon

Vurdering av diagnose og komorbiditet gjøres i tverrfaglig team. Pasient og foresatte får deretter tilbakemelding om diagnose og anbefalinger vedrørende behandling. Man blir enig om en behandlingsplan som spesifiserer valg av behandlingstilnærming, hyppighet av timer, varighet av behandling og tidspunkt for evaluering av effekt av behandlingen.

Dersom pasienten ikke tilfredsstiller kriterier for en spiseforstyrrelse eller annen psykisk lidelse og det ikke er grunnlag for tilbud i BUP, må det vurderes om det er behov for oppfølging i kommunen. Ved behov for kommunalt tilbud kontaktes fastlege eller annen aktuell tjeneste før avslutning.

Behandling

Poliklinisk behandling er anbefalt ved spiseforstyrrelser forutsatt at pasienten har en stabil somatisk tilstand.

Familiebasert behandling for spiseforstyrrelser anbefales som førstevalg ved oppstart av behandling for barn og unge som har anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Behandler må alltid vurdere om det foreligger kontraindikasjoner for familiebasert tilnærming, særlig aktuelt ved høyt konfliktnivå innad i familien eller store familiebelastninger som vanskeliggjør at familien deltar. I slike tilfeller kan man tilby et individuell behandling til ungdommen, fortrinnsvis kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (CBT-E). I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gi individuell behandling av barn og unge med spiseforstyrrelser etter en første fase med familiebasert terapi. Vurderinger av behandlingsform gjøres ut fra barnets/ungdommens alder, motivasjon for behandling, funksjonsnivå og eventuell nytte av familiebasert tilnærming.

Uavhengig av metode vil behandling alltid inkludere følgende momenter:

  • Psykoedukasjon om tilstand, risiko, forløp og behandling.
  • Somatisk oppfølging.
  • Tiltak rettet inn mot reduksjon av symptomer på spiseforstyrrelsen, som normalisering av vekt, reduksjon av overspising og/eller oppkast og kompenserende atferd som overtrening.
  • Veiledning til foresatte.

Innleggelse ved sengepost kan være aktuelt ved følgende indikasjoner:

  • Stort vekttap på kort tid eller alvorlig undervekt (barn < 2,5 percentil)
  • Ustabile somatiske parametre 
  • Høy risiko for suicidalitet eller alvorlig selvskading
  • Høy frekvens av overspising, oppkast og andre kompenserende strategier som gir alvorlig somatiske komplikasjoner
  • Sammenbrudd i omsorgssituasjonen hvor familien ikke makter å ivareta barnet eller ta ansvar for å sikre at barnet spiser tilstrekkelig
  • Lang geografisk avstand

Særlige forhold ved samtidige lidelser:

  • Ved alvorlig depresjon og/eller angstsymptomer vurderes medikamentell behandling som supplement
  • Ved autismespekterforstyrrelse eller andre gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, vurderes behov for samarbeid med habiliteringstjenesten
  • Ved post traumatisk stresslidelse (PTSD) eller kompleks traumatisering vurderes behov for traumefokusert behandling før behandling av spiseforstyrrelsen

Evaluering av tiltak
Effekt av behandlingstiltak vurderes regelmessig i tverrfaglig team. Ved manglende bedring eller forverring av symptomer, må det vurderes om behandlingstilbudet skal intensiveres. Aktuelle tiltak kan være endring av behandlingsmetode eller behov for innleggelse ved sengepost.

Dersom det viser seg at pasient eller foreldre ikke er motivert for behandlingen, må det også vurderes om saken skal avsluttes ved BUP. Dersom foreldre ikke deler helsepersonells bekymring eller ikke ser behov for behandling/veiledning, må det vurderes om det skal sendes bekymringsmelding til barnevernet.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år. Aktuelle samarbeidspartnere er særlig fastlege, helsesøster, barnehage/skole og PPT. Det anbefales hyppig kontakt med helsesøster og barnehage/skole for oppdatering av informasjon og tilrettelegging i skolesituasjonen.

Ved behov for vurdering av spesifikke somatiske tilstander og følgetilstander samarbeider BUP med barneavdeling.

Ved betydelige familiebelastninger som påvirker barnets/ungdommens spisemønster negativt kan man anbefale familien å ta kontakt med familievernkontor.

Avslutning

Ved avslutning i BUP sendes epikrise til fastlege/henviser som beskriver  anbefalte tiltak i kommunen. I epikrise spesifiseres hva som eventuelt skal være kriterier for rehenvisning til BUP for denne pasienten.

Habiliteringstjenesten

Når barnet/ungdommen har en grunnlidelse som tilhører habiliteringstjenesten og spisevansken er en tilleggsvanske kan henvisning sendes til habliteringstjenesten for oppfølging.

Utredning/kartlegging

Ved henvisning til habiliteringstjenesten gjøres en forundersøkelse sammen med foresatte og aktuelle instanser rundt barnet.
Ved mistanke om spisevansker gjøres følgende kartlegging:

  • Matinntaket (hva spiser barnet, hvor mye, spesielle matsorter som utelukkes).
  • Tvangsritualer i og under måltidet. 
  • Opprettholdende faktorer (tanker, hendelser, motorikk).
  • Unngåelsesatferd.
  • Faktorer som kan påvirke barnet/ungdommen negativt og opprettholde problemet.
  • Vurdering av munnmotoriske ferdigheter og svelgvansker.

Behandlingstilbud ved spisevansker

  • Kognitiv atferdsterapi.
  • Eksponeringsterapi med forsterking.
  • Veiledning til gjennomføring av måltider i hjemmet eller eventuelt andre arenaer på grunn av generaliseringsvansker.
  • Ergoterapeut til munnmotoriske utfordringer. Tilrettelegging med ulike hjelpemiddel.

Samarbeid

Aktuelle samarbeidspartnere er skole/barnehage, helsestasjon, ergo- og fysioterapitjenesten, PPT, barnevern, BUP og fastlege.

Avslutning

Ved avslutning overføres sak til hjem og kommune.

Kommentarer?

Send oss en e-post