Forløp for angst hos barn og unge

Samhandlingsforløp for angstlidelser hos barn og unge går på tvers av kommune og spesialisthelsetjeneste. Milde til moderate angstlidelser behandles vanligvis i kommunen. Mistanke om moderat til alvorlig angstlidelse gir rett til behandling i BUP.

Her finner du informasjon om hvordan de ulike tjenestene arbeider med tilstandsbildet.

Fastlege

 

Fastlege

Kartlegging av angstsymptomer

  • Pasientens symptomer - type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen (familie, barnehage/skole, fritid)
  • Somatisk historikk og evt. somatisk status for å utelukke somatiske forklaringer på symptomene
  • Søvnproblemer
  • Psykososialt miljø og eventuelle belastninger
  • Alvorlighet av symptomer, eksempelvis ved BAI/BDI/MADRS (link)
  • Oversikt over tiltak som er prøvd ut og kommunale tjenester pasienten har kontakt med

Tiltak ved angstsymptomer
Milde til moderate angstlidelser kan behandles i kommunen. Tiltak hos fastlege kan være:

  • Samtale med pasient og foresatte
  • Knytte kontakt med aktuelle tjenester i kommunen, eksempelvis helsesøster, psykisk helsetjeneste eller kommunepsykolog for tiltak/behandling av angstsymptomer

Evaluering av tiltak
Når tiltak blir satt i verk av fastlege anbefales oppfølgingstime for evaluering av effekt. Evaluering kan gjerne gjøres sammen med foresatte eller samarbeidende instanser.  

Samarbeid med andre instanser

 Aktuelle samarbeidspartnere:

  • Helsesøster (samtaler/foreldreveiledning)
  • Psykisk helsetjeneste eller kommunepsykolog (samtaler/foreldreveiledning/eksponering)

Ved moderat-alvorlig angstlidelse bør henvisning til BUP vurderes. Dersom tiltak i kommunen ikke gir ønsket effekt bør henvisning til BUP vurderes også ved lettere former for angstlidelse.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Henvisning til BUP bør inneholde (henvisningsskjema BUP):

  • Beskrivelse av pasientens symptom og funksjon
  • Henvisers vurdering av pasient
  • Beskrivelse av det psykososiale miljøet rundt pasienten
  • Komparentopplysninger
  • Tiltak som er prøvd ut i kommunale tjenester
  • Ulike samarbeidende instanser før henvisning bør angis med navn og telefonnummer i henvisning for å sikre god overføring. 

Det anbefales å gi pasient og foresatte informasjon om hva BUP er. Det er viktig å skape realistiske forventinger til spesialisthelsetjenesten.


Kommune

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Kartlegging av angstsymptomer

Helsesøster kartlegger symptomer og utvikling gjennom samtale med barnet/ungdommen, foresatte og eventuelt barnehage/skole. I tillegg til de ordinære undersøkelsene ved helsestasjonen kan helsesøster bruke generelle kartleggingsverktøy som Firfot-modellen  som kartlegger symptomer, utviklingshistorie, personlige egenskaper og oppvekstmiljø.

Spesifikk kartlegging ved mistanke om angst kan være:

  • Symptomer på angst og i hvilke situasjoner symptomene oppstår
  • Hvordan symptomene påvirker barnets/ungdommens funksjon på ulike arenaer (barnehage/skole, fritid, hjemme)
  • Hvilke situasjoner som unngås på grunn av angstsymptomer  
  • Skjemaer som kan benyttes for kartlegging av angstsymptomer:
    SCAS-C 8 – 12 år

Vær særlig oppmerksom på at angstsymptomer også kan være tegn på mangelfull omsorgssituasjon/vold/overgrep. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets/ungdommens situasjon og familiens fungering i kartlegging av symptombildet. Hvis man mistenker at barnets unngåelsesatferd henger sammen med opplevde traumer, skal man ikke gå i gang med tiltak før dette er avklart. Ved mistanke om omsorgssvikt/vold/overgrep skal bekymringsmelding sendes til barnevernet.

Tiltak ved symptomer på angst
Helsesøster kan gi oppfølging til barn og unge med milde til moderate former for angst. Tiltak kan være:

  • Opplæring til barnet/ungdommen, foresatte og aktuelle samarbeidspartnere om hva som er hjelpsomt ved angst. Opplæring kan gis individuelt eller i gruppe, eksempelvis PEACE til foreldre. Fokus på å mestre angst og hindre unngåelsesatferd.
  • Eksponering/øvelser: Det lages en plan for eksponering sammen med barnet/ungdommen og foresatte, og det jobbes systematisk med dette i en avgrenset periode. Det anbefales å drøfte med psykisk helsetjeneste i kommunen eller kommunepsykolog dersom det er behov for tettere oppfølging og hjelp vedrørende eksponering.
  • Psykologisk førstehjelp
  • FRIENDS (manualbasert behandlingsprogram for barn/ungdom med angst, individuelt eller gruppe)

Evaluering av tiltak
Tiltak evalueres jevnlig i dialog med barnet/ungdommen og foresatte og i samarbeidsmøter med  involverte instanser. I BTI  kommuner benyttes stafettlogg i evaluering.

Når en setter inn tiltak for angst forventes det at en ser bedring etter kort tid. Dersom bedring uteblir eller symptomer forverres, initier samarbeid med aktuelle fagpersoner i kommunen eller fastlege for vurdering og drøfting av tiltak.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år.
Helsestasjon og skolehelsetjenesten  samarbeider vanligvis med barnehage/skole, PPT, psykisk helsetjeneste, barnevernstjenesten og BUP.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Dersom det er mistanke om moderat til alvorlig angstlidelse kontaktes fastlege for vurdering av videre henvisning til BUP. Psykolog i kommunen kan også henvise til BUP. Helsesøster kan legge ved en beskrivelse av kartlegging og tiltak som er utprøvd i forkant av henvisningen.

Barnehage

Kartlegging ved symptomer på angst

Barnehagen har en viktig rolle i å oppdage angst hos små barn på et tidlig tidspunkt. Tegn på angst hos barn kan være:

  • Separasjonsangst i forhold til foresatte eller andre voksne
  • Stadige bekymringer
  • Sosial tilbaketrekning
  • Vansker med å delta i felles aktiviteter i barnehagen
  • Panikkanfall og/eller pustebesvær 
  • Unngåelse av situasjoner, personer eller aktiviteter som kan utløse ubehagsfølelse

Ved bekymring for angst hos et barn gjennomføres undringssamtale med foresatte (innen 4 uker). Barnehagepersonellet beskriv hva de har observert og spør foresatte om det stemmer med hvordan de opplever barnet hjemme. I samtalen bes om samtykke til nærmere kartlegging av barnet. Kartlegging kan inneholde:

  • Observasjon av barnet i samspill med andre barn og voksne
  • Symptomer på engstelse og i hvilke situasjoner barnet blir engstelig
  • Situasjoner eller personer barnet unngår på grunn av ubehag
  • Ved behov kan kartleggingen drøftes med spesialpedagogisk team eller veiledningsteam

Vær oppmerksom på at symptomer på angst kan være tegn på mangelfull omsorgssituasjon eller vold/overgrep. Ved mistanke om vold, overgrep eller omsorgssvikt skal bekymringsmelding sendes til barnevernet.

Etter kartlegging gjennomføres ny samtale med foresatte der man oppsummerer hva man har observert og blir enige om tiltak i barnehagen.

Tiltak ved symptomer på angst

Dersom et barn viser tegn til engstelse bør det settes inn tidlige tiltak. Aktuelle tiltak kan være:

  • Samtale med foresatte ved behov
  • Tilrettelegg rundt barnet ut fra behov, for eksempel voksenstøtte, tydelige og trygge rammer
  • Etablere samarbeid med aktuelle kommunale instanser etter samtykke fra foresatte
  • Ved rett til spesialpedagogisk hjelp vurdert av PPT utarbeides en mål og tiltaksplan

Barn med angstproblematikk er særlig sensitive for overganger og det er derfor svært viktig å sikre disse. Det anbefales at man gjennomfører overføringsmøter i overgang mellom barnehage og skole.

Evaluering av tiltak
Tiltakene evalueres fortløpende i samtaler med foresatte og i samarbeidsmøter med andre instanser. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering av tiltak.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte. Aktuelle samarbeidspartnere vil være PPT, helsestasjon, psykisk helsetjeneste, barnevernstjenesten og BUP.

Barnehagen kan henvise barnet til andre kommunale instanser i samarbeid med foresatte, eksempelvis PPT eller psykisk helsetjeneste. PPT kan bistå barnehagen i kartlegging og vurdering av tiltak, eventuelt veiledning av ansatte i barnehagen.

Ved mistanke om angstlidelse er det fastlege, psykolog i kommunen eller barnevernstjenesten som vurderer om det er behov for henvisning til BUP eller om barnet skal ha behandling i kommunen.

Skole

Kartlegging ved symptomer på angst

Skolen har en viktig rolle i å oppdage angst hos barn og ungdom på et tidlig tidspunkt. Tegn på angst kan være:

  • Stadige bekymringer
  • Separasjonsangst i forhold til foresatte eller andre voksne
  • Søvnvansker 
  • Sosial tilbaketrekning og isolasjon
  • Vansker med å delta i diskusjoner og å gjennomføre presentasjoner i klassen
  • Angstepisoder med panikkanfall og pustebesvær  
  • Høyt skolefravær
  • Unngåelse av personer, steder eller aktiviteter som kan utløse ubehagsfølelse

Ved mistanke om angstsymptomer hos en elev

  • Sett ord på det du har observert overfor eleven
  • Ta opp bekymring med foresatte i skole-hjem samtale så tidlig som mulig (innen 4 uker)
  • Ta opp bekymring rundt enkeltelev med sosiallærer/ledelsen og helsesøster. Enkeltelever kan drøftes i tverrfaglig team, for eksempel skolens psykososiale team

Vær oppmerksom på at symptomer på angst kan være tegn på mangelfull omsorgssituasjon eller vold/overgrep. Ved mistanke om vold, overgrep eller omsorgssvikt skal bekymringsmelding sendes til barnevernet.

Etter kartlegging gjennomføres ny samtale med elev og/eller foresatte der man oppsummerer hva man har observert og blir enige om aktuelle tiltak på skolen.

Tiltak ved symptomer på angst
Dersom elev viser tegn til engstelse i skolehverdagen bør det settes inn tidlige tiltak. Aktuelle tiltak kan være:

  • Etabler en trygg relasjon til eleven og legg til rette for trygge og gode relasjoner til medelever
  • Engstelige elever trenger å bli utfordret. Unngåelsesatferd vil bare forsterke problemet. Fokuser på at eleven skal mestre situasjoner som gir ubehag. Sammen med eleven kan du utvikle trappetrinnsplaner som hjelper han/henne til å gradvis nærme seg situasjoner som gir angst
  • Registrer fravær og sett inn tiltak ved behov
  • Ved rett til spesialpedagogisk hjelp vurdert av PPT utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP)

Elever med angstproblematikk er særlig sensitive for overganger og det er derfor svært viktig å sikre disse. Anbefales at man gjennomfører overføringsmøter i overgang mellom barneskole og ungdomsskole.

Evaluering av tiltak
Tiltak evalueres i samtaler med elev og foresatte, og i samarbeidsmøter med involverte parter. Tiltak dokumenteres og effekt evalueres. I BTI kommuner bør eleven ha en stafettlogg.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte. Aktuelle samarbeidspartnere er helsesøster, PPT, fastlege, psykisk helsetjeneste, barnevernstjenesten og BUP.

Behandling for angst foregår ofte i kommunale tjenester som skolehelsetjenesten, psykisk helsetjeneste eller kommunepsykolog. Det er viktig at skolen samarbeider med de som gir behandling. Ved behov for henvisning til BUP, er det fastlege eller psykolog i kommunen som henviser. Skolen kan da involveres i utredningsfasen og i tilbakemeldingesmøter/samarbeidsmøter rundt eleven.

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) for grunnskole


Kartlegging av symptomer på angst

Når PPT starter opp en sak gjøres en generell kartlegging som kan inneholde:

  • Samtale med barnet/ungdommen og foresatte. For videregående elever vil foresattes deltagelse være valgfri
  • Innhenting av opplysninger fra helsestasjon
  • Kartlegging/observasjon av barnets/ungdommens utviklingsnivå
  • Innhenting av informasjon fra barnehage/skole med pedagogisk rapport
  • Observasjon av barnet/ungdommen i barnehage/skole
  • Samtale med barnehagelærer/lærer
  • Kartlegging av kognitiv fungering
  • Kartlegging av generell fungering med for eksempel CBCL/TRF eller 5-15 (nordisk skjema for utredning av barns utvikling og atferd)

I de tilfeller hvor loven krever det, gjøres en sakkyndig vurdering om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen eller spesialundervisning i skolen.

Ved mistanke om angstlidelse anbefales at man initierer kontakt med helsesøster, kommunal psykisk helsetjeneste eller fastlege  for videre kartlegging og vurdering av tiltak.

Ved kjent angstdiagnose kan relevante opplysninger innhentes fra aktuelle tjenester i kommune eller spesialisthelsetjeneste.

Etter kartlegging og vurdering gjøres en oppsummering med barnet/ungdommen og foresatte og man blir enig om aktuelle tiltak.

Tiltak ved symptomer på angst

  • Samtale med barnet/ungdommen
  • Veiledning til foresatte vedrørende opplæringsrelaterte spørsmål
  • Veiledning til barnehage/skole på individ og systemnivå for å sikre forståelse av angstens betydning for læring, og forståelse for hva som kan være hjelpsom læreratferd i møte med barnet/ungdommen.
  • Veiledning til skole/barnehage i metoder som for eksempel psykologisk førstehjelp og KAT kassen.

Evaluering av tiltak
Ved rett til spesialpedagogisk hjelp/undervisning, utarbeider barnehagen en mål og tiltaksplan og skolen en individuell opplæringsplan (IOP). Planene evalueres/justeres i samarbeidsmøter i tråd med barnets/ungdommens utfordringer og utviklingsnivå. PPT kan delta på samarbeidsmøter med foresatte og barnehage/skole ved behov. I BTI  kommuner benyttes stafettlogg i evaluering.

Samarbeid med andre instanser

PPT skal sammen med barnehage/skole bidra til gode overganger mellom ulike forvaltningsnivåer (skoletrinn/kommuner) og være med å sikre barns rettigheter etter opplæringsloven og barnehageloven.

PPT kan samarbeide med andre instanser etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år. Aktuelle instanser er helsestasjon og skolehelsetjeneste, psykisk helsetjeneste, spesialpedagog, ergo- og fysioterapitjenesten, barneverntjenesten, fastlegen og BUP.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

PPT kan initiere/bidra til henvisning til spesialisthelsetjenesten. Det er fastlege, barneverntjeneste og psykolog i kommunen som har henvisningsrett. Det anbefales somatisk vurdering hos fastlege før henvisning.

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) for videregående skoler

PPT for videregående skoler er en hjelpetjeneste for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring. PPT tilbyr hjelp til personlige og sosiale vansker, samt vansker relatert til opplæringssituasjonen.

Kartlegging ved symptomer på angst

  • Anamnestiske opplysninger som bakgrunnshistorie, skolehistorie, somatisk-/psykehistorie, slektsbelastninger, rus, relasjonshistorie
  • Kartlegg aktuelt symptombilde (I hvilke situasjoner oppstår symptomene? Hva unngår eleven? Sikkerhetsatferd)
  • Skjemaer som kan brukes i kartlegging av angst: BAI (Becks Anxiety Inventory) og SCL-90- r (Symptom Checklist – revised)
  • Kartlegge hvordan angstsymptomer påvirker opplæringssituasjon og eventuelle lærevansker
  • Opplysninger fra andre instanser kan innhentes etter samtykke

Vær oppmerksom på om elevens vansker kan skyldes andre faktorer som mangelfull omsorgssituasjon, traumer, utviklingsforstyrrelse, vold/overgrep eller lærevansker.

Hvis man mistenker at unngåelsesatferd henger sammen med opplevde traumer, skal man ikke gå i gang med tiltak for angst før dette er avklart.  Ved mistanke om omsorgssvikt skal bekymringsmelding sendes til Barnevernet.

Etter kartlegging og vurdering gjøres en oppsummering med ungdommen og eventuelt foresatte og man blir enig om aktuelle tiltak. Ved oppstart avklares hva som skal være målet for kontakten.

Tiltak ved symptomer på angst

  • Psykoedukasjon til elev og foresatte om hva angst er og hva som er hjelpsomt ved angst
  • Samtaler med eleven 
  • Eksponering for det som gir angst: fokus på å mestre angst!
  • Veiledning til lærere og personell som jobber tett med ungdommen (eksempelvis kontaktlærerkurs om angst). Fokus på de arenaer eleven er på og at eleven har gode støttespillere rundt seg

Evaluering av tiltak
Evaluering av tiltak gjøres fortløpende i samtaler med elev og eventuelt foresatte, og i samarbeidsmøter med skole og aktuelle instanser. I starten av kontakten avtales når evaluering skal gjennomføres. 

Når en setter inn tiltak for angst forventes det at en ser bedring hos eleven etter kort tid. Effekt av tiltak kan evalueres ved å foreta ny screening av symptomer (eksempelvis BAI eller SCL-90) eller man benytter  skjemaer for Klient og resultatstyrt praksis (KOR) underveis i samtaler. Dersom bedring lar vente på seg eller symptomer forverres, vurderes om det er behov for henvisning til BUP.

Samarbeid med andre instanser

PPT Videregående samarbeider med skole, oppfølgingstjenesten (OT), helsestasjon for ungdom, helsesøster, fastlege, BUP/DPS , habiliteringstjenesten, barnevernstjenesten, bedrifter og NAV.

Samarbeidet innebefatter kontakt i forbindelse med henvisning, deltakelse i samarbeids-/ansvarsgruppe- og tilbakemeldingsmøter, samt ukentlige møter på skolene. Dette for å sikre hjelpsomme tiltak og således fremgang.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Dersom det er mistanke om moderat til alvorlig angstlidelse, og særlig ved redusert fungering i dagliglivet, vurderes raskt behov for videre henvisning til BUP. Det samme gjelder ved mistanke om traume eller annen alvorlig psykisk lidelse. Det er ønskelig med et samarbeid med BUP for å kunne gjøre nytte av utredning/behandling inn i elevens skolehverdag.

Psykisk helsetjeneste

Kartlegging av angstsymptomer

Ved oppstart anbefales en bred og generell kartlegging av barnets/ungdommens symptomer, funksjon og oppvekstforhold. Kartleggingsverktøy som kan benyttes er ASEBA eller Firfotmodellen  som kartlegger symptomer, utviklingshistorie, personlige egenskaper og oppvekstmiljø. Opplysninger fra aktuelle instanser kan innhentes ved behov.

Ved mistanke om angst anbefales mer spesifikk kartlegging av:

  • Symptomer på angst og hvilke situasjoner symptomene oppstår
  • Hvordan symptomene påvirker barnets/ungdommens fungering på ulike arenaer (barnehage/skole, hjem, fritid)
  • Hvilke situasjoner som unngås på grunn av angstsymptomer
  • Kartleggingsverktøy som kan benyttes til vurdering av symptomer er SCAS-C (8-12 år) og CALIS

Vær særlig oppmerksom på at angstsymptomer også kan være tegn på mangelfull omsorgssituasjon/vold/overgrep, utviklingsforstyrrelse, lærevansker eller fysisk sykdom. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets/ungdommens situasjon og familiens fungering i kartlegging av symptombildet. Hvis man mistenker at barnets unngåelsesatferd henger sammen med opplevde traumer, skal man ikke gå i gang med tiltak for angst før dette er avklart. Ved mistanke om omsorgssvikt/vold/overgrep skal bekymringsmelding sendes til barneverntjenesten. 

Ut fra tilgjengelig informasjon gjøres en vurdering av alvorlighet.

Det lages en plan for tiltak i samarbeid med barnet/ungdommen og foresatte. Ved oppstart avklares hva som skal til for at mål/bedring er oppnådd.

Tiltak ved symptomer på angst

  • Opplæring til barnet/ungdommen, foresatte og aktuelle samarbeidspartnere om hva som er hjelpsomt ved angst. Opplæring kan gis individuelt eller i gruppe, eksempelvis PEACE til foreldre. Fokus på å mestre angst og hindre unngåelsesatferd
  • Eksponering/øvelser: Før en starter eksponering er det viktig å sikre gode rammer og relasjoner rundt barnet og at foresatte og andre viktige personer (barnehage/skole) er i stand til å følge opp eksponeringen. Det lages en plan for eksponering og jobbes systematisk med dette i en avgrenset periode

Anbefalte verktøy for barn og ungdom med lett til moderat angst:

  • PEACE - opplæring til foresatte, individuelt eller gruppe
  • FRIENDS - manualbasert behandlingsprogram for barn/ungdom med angst, individuelt eller i gruppe
  • Psykologisk førstehjelp
  • COS-P foreldrekurs med fokus på relasjon og tilknytning, særlig aktuelt for yngre barn med angst.

Evaluering av tiltak
Tiltakene evalueres jevnlig i dialog med barnet/ungdommen og foresatte, og i samarbeidsmøter med involverte instanser. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering.

Når en setter inn tiltak for angst forventes det at en ser bedring etter kort tid. Effekt av tiltak kan evalueres ved å foreta ny screening av symptomer (for eksempel ASEBA, CALIS eller SCAS). Dersom bedring uteblir eller symptomer forverres, initier samarbeid med fastlege for vurdering og drøfting av tiltak. 

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år. Aktuelle samarbeidspartnere kan være barnehage/skole, helsestasjon, PPT, barneverntjeneste, fastlege og BUP. Psykisk helsetjeneste kan delta i samarbeidsmøter rundt barnet/ungdommen for å sikre hjelpsomme tiltak og fremgang.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Dersom det er mistanke om moderat til alvorlig angstlidelse kontaktes fastlege for vurdering av videre henvisning til BUP. Psykolog i kommunen kan også henvise til BUP. Psykisk helsetjeneste kan legge ved en beskrivelse av kartlegging og tiltak som er utprøvd i forkant av henvisningen.

Ergo- og fysioterapitjeneste


Kartlegging av angstsymptomer

Generelt anbefales en bred og generell kartlegging av barnets/ungdommens symptomer, funksjon og oppvekstforhold.

Ved angstproblematikk anbefales følgende kartlegging:

  • Barnets fungering på ulike arenaer, herunder deltakelse i organiserte aktiviteter 
  • Angstsymptomer og i hvilke situasjoner angsten oppstår. Om det er situasjoner eller personer barnet/ungdommen unngår pga. angst. NB! Motoriske vansker kan bidra til at barnet/ungdommen ikke kjenner mestring i aktivitet og derfor vegrer seg for å delta. Viktig å skille denne unngåelsen fra unngåelsesatferd ved angst (irrasjonell frykt)
  • Er avvik i motorisk utvikling en primærvanske, eller kan de forstås som resultat av eksempelvis angstproblematikk?

Ved mistanke om angstlidelse anbefales å ta kontakt med helsesøster eller psykisk helsetjeneste for videre kartlegging og vurdering av tiltak.

Ved kjent angstlidelse kan man innhente opplysninger fra utredning/behandling i BUP.

Ut fra tilgjengelig informasjon og kartlegging legges en plan for tiltak sammen med barnet/ungdommen og foresatte.

Tiltak ved angstsymptomer

  • Styrke barn/ungdommen motorisk slik at de kan oppleve mestring i stedet for å unngå situasjoner
  • Veilede foresatte, barnehage og skole i hvordan man kan lage gode opplegg for gym, fysisk aktivitet og andre aktiviteter slik at barnet/ungdommen har forutsetninger for å delta og oppleve mestring

Evaluering av tiltak
Evaluering av tiltak skjer fortløpende i samtaler med barnet/ungdommen og foresatte, og i samarbeidsmøter med andre instanser. I BTI  kommuner benyttes stafettlogg i evaluering.

Samarbeid med andre instanser

Ergo- og fysioterapitjenesten er en del av kommunens helhetlige, forebyggende og helsefremmende arbeid. Tjenesten samarbeider med barnehage, skole, helsesøster, PPT, psykisk helsetjeneste og fastlege. Instanser utenfor kommunen kan være habiliteringstjeneste, barneavdeling og BUP

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Dersom barnet/ungdommen har lette-moderate symptomer på angst kan de få behandling hos helsesøster, psykisk helsetjeneste eller kommunepsykolog. Ved moderat til alvorlige angstlidelser kontaktes fastlegen for vurdering av videre henvisning til BUP. Psykolog i kommunen og barneverntjenesten kan også henvise. Ergo- og fysioterapitjenesten kan legge ved en beskrivelse av sin kontakt med barnet/ungdommen og de vurderinger tjenesten har gjort.

Barneverntjeneste

Kartlegging

Barneverntjenesten skal snarest og innen en uke gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelse (§4-3). Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig og skjer i samarbeid med barnet/ungdommen og foresatte. I kartlegging benyttes ulike verktøy, eksempelvis deler av Kvello-malen som er aldersovergripende og systematiserer risiko- og beskyttelsesfaktorer. Undersøkelsen kan inneholde:

  • Innhente informasjon fra andre instanser
  • Samtale med barnet/ungdommen og foresatte
  • Vurdere  samspill barn - foresatte
  • Observere barnet i barnehage/skole og hjemme
  • Kartlegge nettverk
  • Kartlegge mulig vold og overgrep

Ved mistanke om angst anbefales en nærmere kartlegging av symptomer. Avhengig av organisering i kommunen, kan man samarbeide med helsesøster, kommunepsykolog eller psykisk helsetjeneste om kartleggingen. Vær særlig oppmerksom på at angstsymptomer også kan være tegn på mangelfull omsorgsituasjon/vold/overgrep. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon, belastninger og familiens fungering i kartlegging av symptombildet.

Ved kjent angstdiagnose hos barnet/ungdommen innhentes informasjon fra utredning/behandling.

Undersøkelsen avsluttes med en konklusjon. Barnevernet kan henlegge en sak dersom kartlegging ikke gir grunnlag for bekymringen som er meldt. Dersom barneverntjenesten konkluderer med igangsetting av tiltak, lages det en tiltaksplan sammen med barnet/ungdommen og foresatte der det settes opp konkrete mål.

Tiltak ved angstsymptomer

Tiltak fra barnevernet kan være kompenserende og/eller omsorgsendrende. Det er viktig at tiltak tilpasses den enkelte familien og barnets/ungdommens behov, og har et utviklingsstøttende og utviklingsfremmende perspektiv. Eksempler på tiltak kan være:

  •  Veiledning av foresatte, eksempelvis ved PEACE
  • Familieveiledning
  • Miljøarbeider i hjemmet
  • Støttekontakt/fritidskontakt
  • Avlastning
  • Plassering av barn i beredskapshjem/fosterhjem
  • Samarbeid med BUF-etat om institusjonsplassering
  • I omfattende og komplekse saker kan individuell plan være et av tiltakene

Evaluering av tiltak
Tiltaksplanen evalueres jevnlig, minimum hver tredje måned.
Evalueringen gjøres sammen med barnet/ungdommen, foresatte og samarbeidende instanser. Ved samtidige tiltak fra flere instanser kan tiltak beskrives i felles plan, eksempelvis stafettlogg eller individuell plan.

Samarbeid med andre instanser

Barnevernstjenesten samarbeider med de instansene som til enhver tid er involvert i barnet/ungdommen og familiens situasjon basert på samtykke (Barnevernloven §3.2). Aktuelle instanser kan være barnehage/skole, helsestasjon, psykisk helsetjeneste/kommunepsykolog, PPT og BUP.

Ved milde symptomer på angst tas kontakt med helsestasjon/skolehelsetjenesten eller psykisk helsetjeneste i kommunen for videre utredning/tiltak. Ved mistanke om moderat-alvorlig angstlidelse bør henvisning til BUP vurderes.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Barnevernstjenesten har selvstendig henvisningsrett til BUP, men det anbefales at barnet undersøkes av fastlege i forkant av henvisning. Før henvisning innhentes relevant informasjon fra andre kommunale instanser som vedlegges henvisningen.


Spesialisthelsetjenesten

BUP

Utredning

Ved oppstart av en sak i BUP gjøres en basisutredning (PDF). Ut fra funn i basisutredning vurder om det er grunnlag for en utvidet utredning i forhold til angst. Denne kan inneholde:

  • Screeningskjema for angst: SCAS-C, CALIS, ADIS og BAI
  • KIDDIE-SADS eller deler av intervjuet, særlig aktuelt ved mistanke om komorbide tilstander
  • Barnepsykiatrisk legeundersøkelse (BPU)
  • Kognitiv vurdering på indikasjon (ved høyt skolefravær eller lærevansker)

Utredning oppsummeres og diagnose/komorbiditet drøftes i tverrfaglig team. Barnet/ungdommen og foresatte får tilbakemelding om diagnose og anbefalt behandling, og man blir enig om en behandlingsplan  Utredningsrapport sendes fastlege/henviser og samarbeidende instanser etter samtykke.

Behandling

Anbefalt behandlingstilbud for barn og unge med moderat – alvorlig angstlidelse er psykoterapi basert på kognitiv atferdsterapi. Behandling kan gis individuelt eller i gruppe.

Individrettet behandlingstilbud vil være rettet mot den spesifikke angstlidelsen barnet/ungdommen har, eksempelvis generalisert angst, fobi, sosial angst eller tvangslidelse. Behandlingen vil inkludere elementer som:

  • Opplæring til barnet/ungdommen og foresatte
  • Kognitiv restrukturering og skift av oppmerksomhetsfokus
  • Eksponering og atferdseksperimenter 

Gruppebaserte  behandlingsprogram for angst som tilbys er Friends eller CHILLED. Elementer i gruppebaserte behandlingsprogram vil være lik som individrettet.

Medikamentell behandling kan vurderes ved behov og særlig dersom psykoterapi alene ikke gir effekt.

Effekt av behandling
Effekt evalueres fortløpende i samtaler med barnet/ungdommen og foresatte og regelmessig i tverrfaglig team, senest etter 3 måneder. Ved manglende effekt av behandling vurderes endring av tilnærming eller avslutning.

Samarbeid

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år. Aktuelle samarbeidspartnere er særlig barnehage/skole, helsesøster, fastlege og psykisk helsetjeneste i kommunen.

Dersom eksponering og atferdseksperimenter skal foregå i barnehage/skole bør det være tett samarbeid om plan for eksponering.
Dersom angsten fører til funksjonsfall og høyt fravær må det samarbeides om tilrettelegging i en periode. Tilretteleggingen  må skje i samsvar  med behandlingsplan.

Avslutning

Ved avslutning i BUP sendes epikrise til fastlege/henviser med tydelig anbefaling vedrørende videre tiltak i kommunen. Ved medikamentell behandling vedlegges medikamentnotat i epikrise for oppfølging hos fastlege.