Bekymring for barn 0-3 år

Samhandlingsforløp for barn 0-3 år går på tvers av kommune og spesialisthelsetjeneste. Her finner du informasjon om hvordan de ulike tjenestene arbeider ved bekymring for små barns psykiske helse.

​Fastlege

Fastlege

Kartlegging

Ved bekymring for barn 0-3 år kartlegger fastlegen både ved undersøkelse av barnet og samtale med foresatte.

Kartlegging av barnet:

  • Somatisk status (syn, hørsel, jernstatus, vitamin B12, stoffskifte og nyrefunksjon)
  • Symptom og funksjon. Vær særlig oppmerksom på tegn som:
    • Alvorlig sosial tilbaketrekning over tid, bruk eks. ADBB (alarm distress baby scale) i alderen 2 mnd til 2 år
    • Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autisme)
    • Reguleringsforstyrrelser (mat, søvn, kontakt, sensoriske utfordringar, uro)
    • Medisinske tilstandar og sykdommer hos barnet som påvirker barnets psykososiale utvikling
  • Kontakt og samspill med omsorgspersoner 
  • Innhent informasjon fra helsestasjonen om barnets utvikling

Kartlegging gjennom foreldre:

  • Foresattes bekymringer for barnet
  • Relasjon og eventuelt samspillsvansker mellom foresatte og barnet
  • Traumer eller belastninger i barnet sitt psykososiale miljø
  • Foresatte sin situasjon og fysiske helseplager som påvirker barnet
  • Foresattes bruk av alkohol, eksempelvis ved hjelp av Tweak eller Audit
  • Psykiske helseplager hos foresatte, for eksempel ved bruk av MADRS og/eller EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale)

Tiltak som kan kan vera aktuelle er:

  • Henvise foresatte til psykisk helsetjeneste i kommunen, DPS eller til A-senteret ved rusproblemer
  • Henvise barnet og foresatte til Familieambulatoriet
  • Omsorgspenger og pleiepenger
  • Vurdere videre henvisning av barnet til aktuelle kommunale instanser eller spesialisthelsetjeneste
  • Samarbeid med foresatte og helsestasjon om tiltak i påvente av behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten

Evaluering av tiltak
Når tiltak blir satt i verk av fastlege anbefales oppfølgingstime for evaluering av effekt. Dette kan gjerne gjøres sammen med foresatte eller i møter med samarbeidende instanser.  

Samarbeid med andre instanser

Fastlegen samarbeider oftest med helsestasjonen. Andre aktuelle samarbeidspartnere er psykisk helseteneste i kommunen, BUP, habiliteringstjenesten og barneavdelingen. 

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Henvisning til BUP skal inneholde (Henvisningsskjema BUP):

  • Beskrivelse av pasientens symptom og funksjon
  • Henvisers vurdering av barnet
  • Somatisk status (syn, hørsel, jernstatus, vitamin B12, stoffskifte og nyrefunksjon)
  • Beskrivelse av det psykososiale miljøet rundt pasienten
  • Komparentopplysninger
  • Tiltak som er prøvd ut i førstelinjetjenesten
  • Ulike samarbeidende instanser før henvisning angis med navn og telefonnummer i henvisning for å sikre god overføring
  • Informasjon fra relevant kartlegging (eksempelvis helsestasjon, PPT, barnevern, sykehus) vedlegges

Ved usikkerhet om barnets vansker skyldes fysiske eller psykiske årsaker, henvises til barneavdelingen for somatisk avklaring.

Ved spørsmål om medisinske tilstander eller utviklingsmessige avvik sendes henvisning til barneavdeling eller habiliteringstjenesten.


Kommune

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Kartlegging

Helsesøster kartlegger symptomer og utvikling gjennom observasjon av barnet, samtaler med foresatte og eventuelt barnehage. I tillegg til de ordinære undersøkelsene ved helsestasjonen kan helsesøster bruke generelle kartleggingsverktøy som

  • Firfotmodellen (kartlegger symptomer, utviklingshistorie, personlige egenskaper og oppvekstmiljø
  • Ages and Stages Questionnaire – Social/Emotional Scale (ASQ-SE)

Ved bekymring for barnets utvikling og psykiske helse anbefales at symptomer kartlegges nærmere. Små barn kan vise tilsynelatende små symptomer, men likevel være i risiko for skjevutvikling. Man skal derfor ha lav terskel for bekymring. Kartleggingen kan utføres i samarbeid med PPT og psykisk helsetjeneste og kan inneholde:

Vær særlig oppmerksom på symptomer som:

  • Sosial tilbaketrekning over tid
  • Tegn på gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (eksempelvis autisme)
  • Reguleringsforstyrrelser hos barnet (mat, søvn, kontakt, uro)
  • Tydelige samspillsvansker
  • Medisinske tilstander og sykdommer som påvirker barnets følelsesmessige utvikling og samspill med foresatte
  • Traumeerfaringer, herunder både omsorgstraumer og enkeltstående traumer (PTSD)

Ved mistanke om omsorgssvikt/vold/overgrep sendes bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Ved mistanke om pågående vold/overgrep i nære relasjoner tas direkte kontakt med barnevern eller politi uten å informere foresatte.

Dersom barnet viser tap av ferdigheter eller det er mistanke om alvorlig sykdom eller forstyrrelse, sendes direkte henvisning til spesialisthelsetjenesten via fastlege eller psykolog i kommunen.

Ut fra tilgjengelig informasjon legges det en plan for videre tiltak sammen med foresatte.

Tiltak ved bekymring for barn 0-3 år kan være:

Evaluering av tiltak
Evaluering av tiltak skjer fortløpende i samtaler med foresatte og i samarbeidsmøter rundt barnet. Ved manglede utvikling/endring hos barnet eller forverring av barnets symptomer, skal videre henvisning vurderes (se punkt henvisning). I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering av tiltak.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte. Helsestasjonen samarbeider med de instansene som er involvert i barnet og familiens situasjon til enhver tid. Aktuelle samarbeidspartnere kan være barnehage, fastlege, psykisk helsetjeneste, kommunepsykolog, PPT, barnevern, ergo - og fysioterapitjeneste og spesialisthelsetjenesten.

Ved utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten bør helsesøster være en del av samarbeidsgruppa rundt barnet og holdes orientert om utredning/behandling.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved alvorlig bekymring for små barns utvikling og psykiske helse skal henvisning sendes til BUP. Vær særlig oppmerksom på at sosial tilbaketrekningsatferd over tid er et alvorlig symptom hos små barn og gir grunnlag for henvisning til BUP.

Fastlege er den som oftest henviser til spesialisthelsetjenesten. Psykolog i kommunen og barnevernstjenesten kan også henvise. Helsesøster kan legge ved informasjon om kartlegging og utprøvde tiltak.

Ved spørsmål om medisinske tilstander eller utviklingsmessige avvik går henvisning til barneavdelingen eller HABU gjennom fastlege.

Barnehage

Kartlegging av bekymring for barn 0-3 år

Små barn kan vise tilsynelatende små symptomer – men likevel være i risiko for skjevutvikling. Man skal derfor ha lav terskel for bekymring. Tegn som kan gi grunnlag for bekymring er:

  • Sosial tilbaketrekning over tid
  • Forsinket utvikling (språk, sosial kommunikasjon, motorikk) 
  • Samspillsvansker
  • Reguleringsvansker (mat, uro, søvn, følelser)

Ved bekymring for barn i aldersgruppen 0-3 år gjennomføres undringssamtale med foresatte så raskt som mulig (innen 4 uker). Barnehagepersonellet beskriver hva de har observert og spør foresatte om beskrivelsen stemmer med hvordan de opplever barnet hjemme. I samtalen bes om samtykke til nærmere kartlegging av barnet. Kartleggingen kan inneholde:  

Ved mistanke om vold, overgrep eller omsorgssvikt skal bekymringsmelding sendes til barnevernet. 

Etter kartlegging gjennomføres ny samtale med foresatte der man oppsummerer hva man har observert og drøfter aktuelle tiltak.

Aktuelle tiltak:

  • Bli enige om tiltak i barnehage og hjem
  • Ved rett til spesialpedagogisk hjelp vurdert av PPT utarbeides en mål og tiltaksplan
  • Samtaler med foresatte ved behov
  • Tilrettelegging rundt barnet ut fra behov
  • Etablere samarbeid med aktuelle kommunale instanser etter samtykke fra foresatte

Små barn med vansker er særlig sensitive for overganger og det er derfor svært viktig å sikre disse.

Evaluering av tiltak
Tiltakene evalueres fortløpende i samtaler med foresatte, i samarbeidsmøter i barnehagen og eventuelt i ansvarsgruppemøter med andre instanser. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering av tiltak.

Dersom tiltakene rundt barnet ikke gir tilfredsstillende effekt, kan barnehagen henvise barnet til andre kommunale instanser som PPT eller psykisk helsetjeneste i samarbeid med foresatte. Ved usikkerhet kan saken drøftes i barnehagens samarbeidsmøter med PPT før henvisning.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte. Aktuelle samarbeidspartnere er helsestasjon, PPT, psykisk helsetjeneste i kommunen, ergo- og fysioterapitjenesten, barneverntjenesten, fastlege, BUP og habiliteringstjenesten.

Ved bekymring for barnets psykiske helse, er det fastlege, psykolog i kommunen eller barneverntjenesten som vurderer om det er behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten (BUP, barneavdeling eller habiliteringstjenesten). Ved utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten kan barnehagen involveres i utredningsfasen, tilbakemeldingsmøter og samarbeidsmøter rundt barnet.

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)

Kartlegging

Når PPT starter opp en sak gjøres først en generell kartlegging. Denne kan inneholde: 

  • Samtale med foresatte
  • Innhenting av barnets utviklingshistorie og opplysninger fra helsestasjon
  • Observasjon av lek og samspill 
  • Utviklingsvurdering ved bruk av standardiserte instrumenter, eksempelvis Bayley III
  • Kartlegging av barnets emosjonelle utviklingsnivå, eksempelvis ASQ-SE
  • Kartlegging av milepælsutvikling, eksempelvis ASQ
  • Kartlegging av atferd og symptomer, eksempelvis ASEBA

Ved bekymring for små barns utvikling og psykiske helse anbefales at symptomer kartlegges nærmere. Små barn kan vise tilsynelatende små symptomer – men likevel være i risiko for skjevutvikling. Man skal derfor ha lav terskel for bekymring. Avhengig av organisering i kommunen, kan man samarbeide med psykisk helsetjeneste, helsestasjon eller fastlege om kartlegging.

Symptomer som gir grunn for bekymring:

  • Sosial tilbaketrekning over tid
  • Kommunikasjonsvansker
  • Reguleringsforstyrrelser hos barnet (mat, søvn, kontakt, uro)
  • Tydelige samspillsvansker
  • Psykisk sykdom og/eller rusmisbruk hos foresatte
  • Traumeerfaringer, herunder både omsorgstraumer og enkeltstående traumer (PTSD)

I de tilfeller hvor loven krever det, gjøres en sakkyndig vurdering om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.

Ved mistanke om vold, overgrep eller omsorgssvikt skal bekymringsmelding sendes til barnevernet. Ved mistanke om pågående vold/overgrep i nære relasjoner tas direkte kontakt med barnevern eller politi uten å informere foresatte.

Ved kjent tilstandsbilde hos barnet kan det innhentes relevante opplysninger fra aktuelle tjenester i kommune eller spesialisthelsetjeneste.

Etter kartlegging og vurdering gjøres en oppsummering med foresatte og man blir enig om aktuelle tiltak.

Tiltak fra PPT kan være:

  • Veiledning til foresatte vedrørende opplæringsrelaterte spørsmål
  • Veiledning til barnehage på individ og systemnivå 
  • Spesialpedagogisk hjelp hjemme eller i barnehage, i tråd med barnehageloven og i forhold til vedtak

Evaluering av tiltak
Ved rett til spesialpedagogisk hjelp utarbeider barnehagen en mål og tiltaksplan. Planen evalueres/justeres i samarbeidsmøter i tråd med barnets utfordringer og utviklingsnivå. PPT kan delta på samarbeidsmøter med foresatte og barnehage ved behov. Dersom barnet ikke går i barnehage evalueres tiltak med foresatte. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering av tiltak.

Samarbeid med andre instanser

PPT skal sammen med barnehagen bidra til gode overganger mellom ulike forvaltningsnivåer (skolestart/kommuner) og være med å sikre barns rettigheter i følge barnehageloven. PPT kan samarbeide med andre instanser etter samtykke fra foresatte. Aktuelle instanser er ergo- og fysioterapitjenesten, helsestasjon, psykisk helsetjeneste, spesialpedagog, barneverntjenesten, fastlegen, Stat-Ped, habiliteringstjenesten og BUP.

Ved utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten anbefales at PPT kan være en del av samarbeidsgruppa rundt barnet og holdes orientert om utredning/behandling.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

PPT kan initiere/bidra til henvisning til spesialisthelsetjenesten. Psykolog i kommunen har selvstendig henvisningsrett, men det anbefales at fastlegen gjør en somatisk vurdering før henvisning. PPT legger ved relevant informasjon fra egen kartlegging og oversikt over gjennomførte tiltak.

Psykisk helsetjeneste i kommunen

Psykisk helsearbeid for barn og unge er et lovpålagt ansvar for kommunen som helhet og involverer alle kommunale tjenester som er i kontakt med barn og unge. Noen kommuner har et tverrfaglig psykisk helseteam for barn og unge. I andre kommuner ligger ansvaret under helsestasjon og skolehelsetjenesten og/eller kommunepsykolog.

Kartlegging av bekymring for barn 0-3 år

Det anbefales en bred og generell kartlegging av barnets symptomer, funksjon, samspill med foresatte og oppvekstforhold. Kartleggingsverktøy som kan benyttes er:

  • ASEBA (foreldre og barnehage, Firfotmodellen (kartlegger symptomer, utvikling, personlige egenskaper og oppvekstmiljø)
  • Ages and Stages Questionnaire (ASQ)
  • Ages and Stages Questionnaire - Social/Emotional Scale (ASQ-SE).

Informasjon fra andre instanser kan innhentes ved behov.

Ved bekymring for små barns utvikling  og psykiske helse anbefales at symptomer kartlegges nærmere. Små barn kan vise tilsynelatende små symptomer, men likevel være i risiko for skjevutvikling. Man skal derfor ha lav terskel for bekymring. Kartleggingen kan utføres i samarbeid med helsesøster og kan inneholde:

  • Observasjon av barnet sammen med foresatte, Newborn Behavioural Observation (NBO) for barn 0-3 mnd
  • Kartlegging av barnets utvikling ved for eksempel Mullen eller Bayley
  • Kartlegging av sosial tilbaketrekningsatferd ved Alarm Distressed Baby Scale (ADBB) 
  • Innhenting av relevante opplysninger fra helsestasjonen
  • Vurdering av samspill barn-foresatte
  • Vurdering av foreldrefunksjon i forhold til depressive plager (Edinburgh Postnatal Depression Scale) eller rus (Tweak)

Vær særlig oppmerksom på symptomer som:

  • Sosial tilbaketrekning over tid
  • Tegn på gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (for eksempel autisme) 
  • Reguleringsforstyrrelser hos barnet (mat, søvn, kontakt, uro)
  • Tydelige samspillsvansker
  • Medisinske tilstander og sykdommer som påvirker barnets følelsesmessige utvikling og samspill med foresatte
  • Traumeerfaringer herunder både omsorgstraumer og enkeltstående traumer (PTSD)

Dersom barnet viser tap av ferdigheter eller det er mistanke om alvorlig sykdom eller forstyrrelse, sendes direkte henvisning til spesialisthelsetjenesten via fastlege  eller psykolog i kommunen. Ved mistanke om omsorgssvikt/vold/overgrep sendes bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Ved mistanke om pågående vold/overgrep i nære relasjoner tas direkte kontakt med barnevern eller politi uten å informere foresatte.

Ved kjent tilstandsbilde hos barnet kan man innhente opplysninger fra utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten.

Ut fra tilgjengelig informasjon gjøres en vurdering av alvorlighet av symptomer og det lages en plan for tiltak i samarbeid med foresatte.

Aktuelle tiltak kan være:

  • Opplæring til foresatte i forhold til det konkrete tilstandsbildet, eksempelvis spisevansker, reguleringsvansker, samspillsvansker, søvnvansker
  • Veiledning til foresatte med utgangspunkt i observasjoner fra NBO
  • Programbasert foreldreveiledning med fokus på tilknytning og samspill, eksempelvis Circle of Security (COS) eller Marte Meo
  • Veiledning til barnehage i samarbeid med PPT

Evaluering av tiltak
Mål med evaluering er å sikre at barnet får hjelp som er nyttig og virksom, og at de riktige tjenester følger opp. Tiltak og effekten av disse evalueres jevnlig sammen med foresatte og i samarbeidsmøter med aktuelle instanser. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering av tiltak.

Ved manglede utvikling/endring eller forverring av symptomer, skal videre henvisning vurderes (se under henvisning).

Samarbeid med andre instanser

Ved oppstart avklares om familien har kontakt med eller barnet er henvist andre instanser. Det innhentes samtykke til samarbeid med disse.
Aktuelle samarbeidspartnere er barnehage, helsestasjon, PPT, barnevern, familievern, fastlege og ergo- og fysioterapi tjenesten. Psykisk helsetjeneste kan delta i samarbeidsmøter rundt barnet dersom det vurderes hensiktsmessig.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved alvorlig bekymring for små barns utvikling og  psykiske helse skal henvisning sendes til BUP. Vær særlig oppmerksom på at sosial tilbaketrekningsatferd over tid er et alvorlig symptom hos små barn og gir grunnlag for henvisning til BUP. Psykolog i kommunen har selvstendig henvisningsrett, men det anbefales at fastlegen gjør en somatisk vurdering før henvisning. Ved bekymring for utviklingsmessige avvik eller medisinske tilstander sender fastlege henvisningen til barneavdelingen eller HABU.

Ergo- og fysioterapitjeneste

Kartlegging

Kartlegging baseres på samtaler med foresatte og barnehage og observasjoner av barnet. Ved bekymring for barn i alder 0-3 år kan aktuell kartlegging være:

  • Sosial fungering
  • Samspill mellom barn og foresatte
  • Motorisk utvikling
  • Syn og hørsel
  • Bevegelsesmønster
  • Lekeferdigheter
  • Funksjon i daglige gjøremål som måltid og påkledning.

Ut fra kartlegging og innhentet informasjon lages en plan for tilrettelegging av omgivelser og tiltak for å bedre motorisk fungering/bevegelse i samarbeid med foresatte.

Tiltak

Tiltak kan utføres hjemme hos barnet, i barnehage eller i tjenesten sine lokaler. Aktuelle tiltak kan være:

  • Veilede foresatte og aktuelle instanser rundt barnet i tilrettelegging av fysisk aktivitet slik at barnet kan delta og mestre
  • Trene/legge til rette for selvstendighet og utvikling i daglige aktiviteter som måltid og påkledning.
  • Trening i forhold til motoriske vansker
  • Gi råd om kompenserende tiltak med tanke på eventuelle grov- og finmotoriske vansker            
  • Ergoterapeut kan veilede i bruk av og søknad om tekniske hjelpemidler i forhold til vansker med struktur og tidsforståing, og andre enklere tiltak

Evaluering av tiltak
Evaluering av tiltak skjer fortløpende i samtaler med foresatte og i samarbeidsmøter med andre instanser som for eksempel barnehage eller helsesøster. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering av tiltak.

Samarbeid med andre instanser

Ergo- og fysioterapitjenesten er en del av kommunens helhetlige, forebyggende og helsefremmende arbeid. Tjenesten samarbeider med barnehagen, helsesøster, PPT, fastlege, habiliteringstjenesten, barneavdeling og BUP. Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved bekymring for barnets utvikling kan tjenesten henvise barnet til PPT for testing/kartlegging.

Ved behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten er det  oftest fastlegen som henviser. Psykolog i kommunen og barneverntjenesten kan også henvise. Tjenesten kan legge ved relevant informasjon om kartlegging/tiltak.

Barneverntjenesten

Kartlegging

Barneverntjenesten skal snarest og innen en uke gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelse (§4-3). Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig og skjer i samarbeid med foresatte. For barn i alder 0-3 år kan en undersøkelse inneholde:

  • Samtale med foresatte 
  • Innhente informasjon fra andre instanser
  • Vurdere samspill barn - foresatte
  • Observere barnet i barnehage og hjemme
  • Kartlegge nettverk
  • Kartlegge mulig vold og overgrep

I kartlegging benyttes ulike verktøy, eksempelvis deler av Kvello-malen som er aldersovergripende og systematiserer risiko- og beskyttelsesfaktorer.

Ved bekymring for små barns utvikling og psykiske helse  anbefales at symptomer kartlegges nærmere. Små barn kan vise tilsynelatende små symptomer – men likevel være i risiko for skjevutvikling. Man skal derfor ha lav terskel for bekymring. Avhengig av organisering i kommunen, kan man samarbeide med fastlege, helsestasjon, kommunepsykolog eller psykisk helsetjeneste om kartlegging.

Vær særlig oppmerksom på:

  • Sosial tilbaketrekning over tid.
  • Reguleringsforstyrrelser hos barnet (mat, søvn, kontakt, uro)
  • Tydelige samspillsvansker
  • Psykisk sykdom og/eller rusmisbruk hos foresatte
  • Traumeerfaringer, herunder både omsorgstraumer og enkeltstående traumer (PTSD).

Ved mistanke om vold/overgrep vurderes om det skal sendes anmeldelse til politiet og det sikres at barnet ikke bor sammen med mulig volds/overgrepsutøver.

Ved kjent tilstandsbilde hos barnet, innhentes opplysninger fra utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten og/eller relevante kommunale instanser.

Undersøkelsen avsluttes med en konklusjon. Dersom barneverntjenesten konkluderer med igangsetting av tiltak, lages det en tiltaksplan sammen med foresatte der det settes opp konkrete mål.

Tiltak

Tiltak fra barnevernet kan være kompenserende og/eller omsorgsendrende. Det er viktig at tiltak tilpasses den enkelte familien og barnets behov, og har et utviklingsstøttende og utviklingsfremmende perspektiv.

Eksempler på tiltak for familier med barn i alder 0-3 år kan være:

  • Veiledning av foresatte (Marte Meo, Circle Of Security (COS))
  • Familieveiledning
  • Miljøarbeider i hjemmet
  • Støttepersoner/avlastning,
  • Barnehageplass
  • Opphold ved foreldre-barn senter (for eksempel Solstrand)  for å styrke samspill og foreldreferdigheter.
  • Plassering av barn i beredskapshjem/fosterhjem
  • I omfattende og komplekse saker kan Individuell Plan (IP) være et av tiltakene

Evaluering av tiltak
Tiltaksplanen evalueres jevnlig, minimum hver tredje måned.
Evalueringen gjøres sammen med foresatte og med samarbeidende instanser. Ved samtidige tiltak fra flere instanser kan tiltak beskrives i felles plan som for eksempel stafettlogg eller Individuell  Plan.

Samarbeid med andre instanser

Barneverntjenesten samarbeider med de instansene som til enhver tid er involvert i familiens situasjon, basert på samtykke (Barnevernloven § 3.2);

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Barn i alderen 0-3 år som viser symptomer på  bekymringsfull utvikling og psykiske vansker kan henvises til BUP (Henvisningsskjema BUP).

Vær særlig oppmerksom på at sosial tilbaketrekningsatferd over tid er et alvorlig symptom hos små barn og gir grunnlag for henvisning til BUP.
Barneverntjenesten har selvstendig henvisningsrett til BUP, men det anbefales at barnet undersøkes av fastlege før henvisning. Ved utredning/behandling i BUP anbefales at barnevernet deltar både ved oppstart, underveis i behandlingsforløp og ved avslutning.

Barn av foresatte med psykiske lidelser og /eller rusavhengighet er i risiko for utvikling av psykiske vansker. Familieambulatoriet er et lavterskeltilbud for foresatte og små barn i denne målgruppen.


Spesialisthelsetjenesten

BUP

Utredning

Ved oppstart av en sak i BUP gjøres alltid en basisutredning (PDF). Ut fra funn i basisutredning gjøres en vurdering om det er grunnlag for videre utredning. Ved bekymring for barn 0-3 år anbefales:

  • Barnepsykiatrisk undersøkelse (BPU)
  • Supplerende medisinske undersøkelser ut fra indikasjon
  • Kognitiv vurdering/utviklingsvurdering (Bayley, Mullen, WPPSI, Wechsler Non Verbal)
  • Vurdering av samspill og tilknytning (PCERA, MIM, Crowell)
  • Kartlegging av symptomer på spesifikke tilstandsbilder, eksempelvis autisme, depresjon, reguleringsvansker, tilknytningsforstyrrelser, traume og spisevansker

Ved spesielt sammensatt og komplekst symptombilde eller lang reisevei for familien kan deler av utredning gjennomføres over 2 dager i lokalene til Sped- og småbarnsteamet BUP Haugesund. BUPene samarbeider om dette ved behov.

Utredning oppsummeres og diagnose/komorbiditet vurderes i tverrfaglig team. For barn alder 0-3 år brukes veileder DC: 0-3 i tillegg til ICD-10. Foresatte og samarbeidende instanser får tilbakemelding om diagnose og anbefalt behandling, og man blir enige om en behandlingsplan. Utredningsrapport sendes fastlege/henviser og samarbeidende instanser etter samtykke.

Behandling

Behandling for barn i denne aldersgruppen vil alltid involvere foresatte og noen behandlingstilbud gis også kun til foresatte. Mulige behandlingstilbud kan være: 

  • Psykoedukasjon i forhold til tilstandsbilde, eksempelvis spesifikk veiledning ved reguleringsvansker
  • Programbasert foreldreveiledningsprogram som gis individuelt eller i gruppe, eksempelvis DUÅ, COS-P eller Marte Meo 
  • Individuelt tilpasset samspillsveiledning
  • Traumerettede behandlingsformer som eksempelvis EMDR og Child Parent Psychoterapy 
  • Barnepsykoterapi
  • Veiledning til kommunale instanser etter avtale (barnehage, PPT, barnevern)

Mellomrapport sendes fastlege/henviser etter 3 måneder.

Samarbeid

Ved behov for medisinsk utredning henvises barnet til barneavdeling 

Ved mistanke om cerebral rusrelatert skade hos barnet, ulike genetiske tilstander/syndrom/avvik, psykisk utviklingshemming, muskelsykdommer kan barnet henvises til barnehabilitering for videre oppfølging

Ved bekymring for foresattes psykiske helse kan BUP initiere henvisning til DPS eller psykisk helsetjeneste i kommunen, eventuelt via fastlege

Avslutning

Ved avslutning i BUP oppsummeres kontakten med foresatte og samarbeidende instanser. I epikrise til fastlege/henviser spesifiseres tilstander og forhold som kan være uavklarte og det gis informasjon om hva som bør eller kan medføre rehenvisning for dette barnet.

Habiliteringstjenesten

Utredning kan inneholde:

  • Oppstartsamtale/forundersøkelse med foresatte og aktuelle instanser rundt barnet (eksempelvis PPT, barnehage,helsestasjon og  eventuelt fastlege). Samtalen inkluderer utviklingshistorie/anamneseopptak
  • Observasjon i nærmiljø (hjemme eller barnehagen)
  • Undersøkelse ved poliklinikk av lege og ergo- og fysioterapeut
  • Kognitiv kartlegging ved psykolog/nevropsykolog (WPPSI, Bayley)
  • Kartlegging av adaptive ferdigheter (PEDI, Vineland)
  • Tilbakemelding av kartlegging til foresatte og aktuelle fagpersoner i PPT og barnehage.  Videre tiltak drøftes og avtales.

Rapport etter tverrfaglig utredning sendes foresatte, fastlege og eventuelt PPT (også andre instanser etter avtale med foreldre). Det lages en plan for tiltak.

Behandling

Tiltak fra habiliteringstjenesten kan være:

  • Psykoedukasjon til barnets nettverk
  • Veiledning til foresatte
  • Veiledning til kommunen
  • Early Intensive Behaviour Intervention (EIBI)
  • PRT
  • Henvisning til ergo- og fysioterapi oppfølging i kommunen
  • Oppfølging i poliklinikk (videre utredning, kontroller og medisinske tiltak)

Plan for oppfølging sendes foresatte og henviser/fastlege/PPT og eventuelt barnehage etter samtykke fra foresatte.

Samarbeid

HABU henviser til BUP ved mistanke om autismespekterforstyrrelse, ADHD, tilknytningsforstyrrelse og andre psykiske tilstandsbilder. Ved behov for ulike medisinske utredninger (eksempelvis blodprøver, MR, EEG, EKG) henviser HABU internt i medisinsk klinikk.

Avslutning

Oppsummeringsmøter med foreldre og instanser/henviser.
Eventuell henvisning til andre kommunale instanser ved behov. Rapport sendes til foresatte, fastlege/PPT og andre involverte tjenester etter avtale med foresatte.

DPS

Utredning

I innledende kontakt med pasienten foretas en kartlegging av barn som pårørende. Kartleggingen har fokus på barnets situasjon som pårørende og dokumenteres i foresattes journal.

Behandling

I denne fasen tilbys:

  • Barnesamtale og/eller familiesamtale
  • Råd og veiledning til foresatte om hvordan de best kan ivareta sine barn 
  • Gi råd om hvordan de kan gå frem dersom de er bekymret for barnet
  • Dersom foresatt er innlagt på sengepost, tilrettelegges for besøk av barnet under innleggelsen

Evaluering av tiltak
Vurdering av hvordan pasienten klarer å ivareta sine plikter og ansvar som omsorgsperson gjøres fortløpende under behandling. Barnefokuset følges opp kontinuerlig i forhold til dette. Ved bekymring for at barnet ikke får nødvendig omsorg kan det være aktuelt å drøfte saken med barneverntjenesten anonymt, eventuelt sende bekymringsmelding til barnevernet.

Samarbeid

Dersom barnet har behov for oppfølging kan foresatte hjelpes til å komme i kontakt med instanser som Familieambulatoriet, Sped- og småbarnsteamet på BUP og Haugaland A-senter ved familieposten. Foresatte selv oppsøker fastlege for henvisning. DPS kan opprette kontakt eller henvise barnet direkte. Henvisningen sendes da i barnets navn.

Avslutning

Før avslutning av behandlingskontakten med foresatte gjøres:

  • Ny kartlegging av barn som pårørende. 
  • Vurdering av om det skal/bør interveneres ytterligere ovenfor barna ut fra foreldrefungering og behandlingseffekten på forelderens tilstand

Det kan også være  aktuelt å anbefale tiltak i kommunen når kontakten med foresatte avsluttes, samt gi informasjon til de instansene som arbeider rundt barna, eksempelvis helsestasjonen.

Familieambulatoriet

Kartlegging ved bekymring for barn 0-3 år

  • Inntakssamtale
  • Innhenting av samtykke til samarbeid med andre instanser
  • Kartlegging av barnets utviklingshistorie
  • Kartlegging av ønsker og behov i oppfølgingen fra Familieambulatoriet
  • Barneundersøkelser v/barnelege og psykolog etter oppsatt intervall
  • Vurderinger av barnet ved bruk av Alarm Distress Baby Scale (ADBB) og Newborn Behavioral Observation (NBO).

Behandling

Tilbudet tilpasses den enkelte families behov og ønsker. Foresatte kan følges opp individuelt eller som par. Tiltak kan være:

  • Støttesamtaler
  • Veiledning og hjelp til å få kontakt med andre hjelpeinstanser
  • Veiledning knyttet til barns behov og utvikling
  • Følgesvenn til andre instanser
  • Circle of Security Parenting (COS-P)

Informasjonsskriv om oppfølging i Familieambulatoriet legges i mors fødejournal.

Samarbeid

Informasjon om oppfølging sendes fastlege. Helsestasjonen informeres når barnet er født. Rapport fra oppfølgende barneundersøkelse sendes fastlege og helsestasjon etter hver undersøkelse med samtykke fra foresatte.

Familieambulatoret samarbeider med de instansene som er rundt familien. Ofte samarbeider en med fødeavdelingen, fastlege, helsestasjonen. En kan deltar i ansvarsgrupper og ved koordinering av tverrfaglig samarbeid.

Familieambulatoriet kan ved behov henvise barnet til utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten.

Familieambulatoriet  er underlagt helsepersonells meldeplikt jfr.§33 i Helsepersonelloven. Ut over dette motiveres brukere til kontakt med barnevernet når det vurderes som nyttig og hensiktsmessig for familien.

Avslutning

Brev sendes til fastlege og helsestasjon med informasjon om hvem som har videre kontakt/oppfølging med bruker. Det tas direkte kontakt helsestasjon og andre aktuelle instanser med informasjon om avsluttet oppfølging ved Familieambulatoriet.