Bekymring for barn 0-3 år

Samhandlingsforløp for barn 0-3 år går på tvers av kommune og spesialisthelseteneste. Her finn du informasjon om korleis dei ulike tenestene arbeider ved bekymring for små barn si psykiske helse.

​Fastlege

Fastlege

Kartlegging

Ved bekymring for barn 0-3 år kartlegg fastlegen både ved undersøking av barnet og samtale med føresette.

Kartlegging av barnet:

  • Somatisk status (syn, høyrsel, lengde og vekt. Blodprøvar ved indikasjon)
  • Symptom og funksjon. Ver særleg merksam på teikn som:
    • Alvorleg sosial tilbaketrekking over tid, bruk eks. ADBB (alarm distress baby scale) i alderen 2 månadar til 2 år
    • Gjennomgripande utviklingsforstyrring (autisme)
    • Reguleringsforstyrringar (mat, søvn, kontakt, sensoriske utfordringar, uro)
    • Medisinske tilstandar og sjukdommar hos barnet som påverkar psykososial utvikling hos barnet
  • Kontakt og samspel med omsorgspersonar 
  • Innhent informasjon frå helsestasjonen om barnet si utvikling

Kartlegging gjennom foreldre:

  • Føresette sine bekymringar for barnet
  • Relasjon og eventuelt samspelsvanskar mellom føresette og barnet
  • Traumer eller belastningar i barnet sitt psykososiale miljø
  • Føresette sin situasjon og fysiske helseplager som påverkar barnet
  • Føresette sin bruk av alkohol, for eksempel ved hjelp av Tweak eller Audit
  • Psykiske helseplager hos føresette, for eksempel ved bruk av MADRS og/eller EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale)

Tiltak som kan kan vere aktuelle er:

  • Tilvise føresette til psykisk helseteneste i kommunen, DPS eller til A-senteret ved rusproblem
  • Tilvise barnet og føresette til Familieambulatoriet
  • Omsorgspenger og pleiepenger
  • Vurdere vidare tilvising av barnet til aktuelle kommunale instansar eller spesialisthelseteneste
  • Samarbeid med føresette og helsestasjon om tiltak i påvente av behandlingstilbod i spesialisthelsetenesta

Evaluering av tiltak
Når tiltak blir sett i verk av fastlege er det tilrådd med oppfølgingstime for evaluering av effekt. Dette kan gjerne gjerast saman med føresette eller i møter med samarbeidande instansar.  

Samarbeid med andre instansar

Fastlegen samarbeider oftastt med helsestasjonen. Andre aktuelle samarbeidspartnarar er psykisk helseteneste i kommunen, BUP, habiliteringsteneste og barneavdelinga. 

Tilvising til spesialisthelsetenesta

Tilvising til BUP skal innehalde (Henvisningsskjema BUP):

  • Beskriving av pasienten sine symptom og funksjon
  • Tilvisar si vurdering av barnet
  • Somatisk status (syn, høyrsel, jernstatus, vitamin B12, stoffskifte og nyrefunksjon)
  • Beskriving av det psykososiale miljøet rundt pasienten
  • Komparentopplysningar
  • Tiltak som er prøvd ut i førstelinjetenesta
  • For å sikre god overføring, oppgi samarbeidande instansar før tilvising med navn og telefonnummer
  • Legg ved informasjon frå relevant kartlegging (eksempelvis helsestasjon, PPT, barnevern, sjukehus)

Ved usikkerheit om barnet sine vanskar kjem frå fysiske eller psykiske årsaker, skal barnet visast til barneavdelinga for somatisk avklaring.

Ved spørsmål om medisinske tilstandar eller utviklingsmessige avvik skal tilvising sendast til barneavdeling eller habiliteringstenesta.


Kommune

Helsestasjon og skulehelseteneste

Kartlegging

Helsesøster kartlegg symptom og utvikling gjennom observasjon av barnet, samtalar med føresette og eventuelt barnehage. I tillegg til dei ordinære undersøkingane ved helsestasjonen kan helsesøster bruke generelle kartleggingsverktøy som

  • Firfotmodellen (kartlegg symptom, utviklingshistorie, personlege eigenskapar og oppvekstmiljø
  • Ages and Stages Questionnaire – Social/Emotional Scale (ASQ-SE)

Ved bekymring for barnet si utvikling og psykiske helse er det tilrådd at symptom blir nærare kartlagt. Små barn kan vise tilsynelatande små symptom, men likevel vere i risiko for skeivutvikling. Du skal derfor ha låg terskel for bekymring. Kartlegginga kan utførast i samarbeid med PPT og psykisk helseteneste og kan innehalde:

Ver særleg merksam på symptom som:

  • Sosial tilbaketrekning over tid
  • Teikn på gjennomgripande utviklingsforstyrring (eksempelvis autisme)
  • Reguleringsforstyrringar hos barnet (mat, søvn, kontakt, uro)
  • Tydelege samspelsvanskar
  • Medisinske tilstandar og sjukdommar som påverker barnet si kjenslemessige utvikling og samspel med føresette
  • Traumeerfaringar, herunder både omsorgstraumer og enkeltståande traumer (PTSD)

Ved mistanke om omsorgssvikt/vald/overgrep skal bekymringsmelding sendast til barnevernstenesta. Ved mistanke om pågåande vald/overgrep i nære relasjonar tas direkte kontakt med barnevern eller politi utan å informere føresette.

Dersom barnet viser tap av ferdigheiter eller det er mistanke om alvorleg sjukdom eller forstyrring, skal det sendast direkte tilvising til spesialisthelsetenesta via fastlege eller psykolog i kommunen.

Ut frå tilgjengeleg informasjon skal det leggast ein plan for vidare tiltak saman med føresette.

Tiltak ved bekymring for barn 0-3 år kan vere:

Evaluering av tiltak
Evaluering av tiltak skjer fortløpande i samtalar med føresette og i samarbeidsmøter rundt barnet. Ved manglande utvikling/endring hos barnet eller forverring av symptom, skal vidare tilvising vurderast (sjå asvnitt om tilvising). I BTI-kommunar skal stafettlogg brukast i evaluering av tiltak.

Samarbeid med andre instansar

Alt samarbeid skjer etter samtykke frå føresette. Helsestasjonen samarbeidar med dei instansane som er involverte i barnet og familien sin situasjon til eikvar tid. Aktuelle samarbeidspartnarar kan vere barnehage, fastlege, psykisk helseteneste, kommunepsykolog, PPT, barnevern, ergo - og fysioterapiteneste og spesialisthelsetenesta.

Ved utgreiing/behandling i spesialisthelsetenesta bør helsesøster vere ein del av samarbeidsgruppa rundt barnet og haldast orientert om utgreiing/behandling.

Tilvising til spesialisthelsetenesta

Ved alvorleg bekymring for små barn si utvikling og psykiske helse skal tilvising sendast til BUP. Ver særleg merksam på at sosial tilbaketrekking over tid er eit alvorleg symptom hos små barn og gir grunnlag for tilvising til BUP.

Fastlege er den som oftast tilviser til spesialisthelsetenesta. Psykolog i kommunen og barnevernstenesta kan også tilvise. Helsesøster kan legge ved informasjon om kartlegging og utprøvde tiltak.

Ved spørsmål om medisinske tilstandar eller utviklingsmessige avvik går tilvising til barneavdelinga eller HABU gjennom fastlege.

Barnehage

Kartlegging av bekymring for barn 0-3 år

Små barn kan vise tilsynelatande små symptom – men likevel vere i risiko for skeivutvikling. Ein skal derfor ha låg terskel for bekymring. Teikn som kan gi grunnlag for bekymring er:

  • Sosial tilbaketrekking over tid
  • Forseinka utvikling (språk, sosial kommunikasjon, motorikk) 
  • Samspelsvanskar
  • Reguleringsvanskar (mat, uro, søvn, følelsar)

Ved bekymring for barn i aldersgruppa 0-3 år skal undringssamtale med føresette gjennomførast så raskt som mogleg (innan 4 veker). Barnehagepersonellet beskriv kva dei har observert og spør føresette om beskrivinga stemmer med korleis dei opplever barnet heime. I samtalen ber ein om samtykke til nærare kartlegging av barnet. Kartlegginga kan innehalde:  

Ved mistanke om vald, overgrep eller omsorgssvikt skal bekymringsmelding sendast til barnevernet. 

Etter kartlegging skal ny samtale med føresette gjennomførast der ein oppsummerer observasjonar og drøfter aktuelle tiltak.

Aktuelle tiltak:

  • Bli einige om tiltak i barnehage og heim
  • Ved rett til spesialpedagogisk hjelp vurdert av PPT skal det lagast ein mål- og tiltaksplan
  • Samtalar med føresette ved behov
  • Tilrettelegging rundt barnet ut frå behov
  • Etablere samarbeid med aktuelle kommunale instansar etter samtykke frå føresette

Små barn med vanskar er særleg sensitive for overgangar og det er derfor svært viktig å sikre desse.

Evaluering av tiltak
Tiltak evaluerast fortløpande i samtalar med føresette, i samarbeidsmøter i barnehagen og eventuelt i ansvarsgruppemøter med andre instansar. I BTI-kommunar blir stafettlogg brukt i evaluering av tiltak.

Dersom tiltak rundt barnet ikkje gir tilfredsstillande effekt, kan barnehagen tilvise barnet til andre kommunale instansar som PPT eller psykisk helseteneste i samarbeid med føresette. Ved usikkerheit kan saka drøftast i barnehagen sine samarbeidsmøter med PPT før tilvising.

Samarbeid med andre instansar

Alt samarbeid skjer etter samtykke frå føresette. Aktuelle samarbeidspartnarar er helsestasjon, PPT, psykisk helseteneste i kommunen, ergo- og fysioterapitenesta, barnevernstenesta, fastlege, BUP og habiliteringstenesta.

Ved bekymring for barnet si psykiske helse, er det fastlege, psykolog i kommunen eller barnevernstenesta som vurderer om det er behov for tilvising til spesialisthelsetenesta (BUP, barneavdeling eller habiliteringstenesta). Ved utgreiing/behandling i spesialisthelsetenesta kan barnehagen involverast i utgreiingsfasen, tilbakemeldingsmøter og samarbeidsmøter rundt barnet.

Pedagogisk psykologisk teneste (PPT)

Kartlegging

Når PPT startar opp ei sak gjer dei først ei generell kartlegging. Denne kan innehalde: 

  • Samtale med føresette
  • Innhenting av barnet si utviklingshistorie og opplysningar frå helsestasjon
  • Observasjon av leik og samspel 
  • Utviklingsvurdering ved bruk av standardiserte instrument, eksempelvis Bayley III
  • Kartlegging av barnet sitt emosjonelle utviklingsnivå, eksempelvis ASQ-SE
  • Kartlegging av milepælsutvikling, eksempelvis ASQ
  • Kartlegging av atferd og symptom, eksempelvis ASEBA

Ved bekymring for små barn si utvikling og psykiske helse er det tilrådd at symptom blir nærare kartlagte. Små barn kan vise tilsynelatande små symptom – men likevel vere i risiko for skeivutvikling. Ein skal derfor ha låg terskel for bekymring. Avhengig av organisering i kommunen, kan einn samarbeide med psykisk helseteneste, helsestasjon eller fastlege om kartlegging.

Symptom som gir grunn for bekymring:

  • Sosial tilbaketrekking over tid
  • Kommunikasjonsvanskar
  • Reguleringsforstyrringa hos barnet (mat, søvn, kontakt, uro)
  • Tydelige samspelsvanskar
  • Psykisk sjukdom og/eller rusmisbruk hos føresette
  • Traumeerfaringar, herunder både omsorgstraumer og enkeltståande traumer (PTSD)

Der lova krev det, skal det gjerast ei sakkunnig vurdering om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.

Ved mistanke om vald, overgrep eller omsorgssvikt skal bekymringsmelding sendat til barnevernet. Ved mistanke om pågåande vald/overgrep i nære relasjonar skal ein ta direkte kontakt med barnevern eller politi utan å informere føresette.

Ved kjent tilstandsbilde hos barnet kan det hentast relevante opplysningar frå aktuelle tenester i kommune eller spesialisthelseteneste.

Etter kartlegging og vurdering blir det gjort ei oppsummering med føresette og ein blir einige om aktuelle tiltak.

Tiltak frå PPT kan vere:

  • Rettleiing til føresette om opplæringsrelaterte spørsmål
  • Rettleiing til barnehage på individ- og systemnivå 
  • Spesialpedagogisk hjelp heime eller i barnehage, i tråd med barnehageloven og etter vedtak

Evaluering av tiltak
Ved rett til spesialpedagogisk hjelp lagar barnehagen ein mål- og tiltaksplan. Planen skal evaluerast/justerast i samarbeidsmøter i tråd med barnet sine utfordringar og utviklingsnivå. PPT kan delta på samarbeidsmøter med føresette og barnehage ved behov. Dersom barnet ikkje går i barnehage skal tiltak evaluerast med føresette. I BTI-kommunar blir stafettlogg brukt i evaluering av tiltak.

Samarbeid med andre instansar

PPT skal saman med barnehagen bidra til gode overgangar mellom ulike forvaltningsnivå (skolestart/kommunar) og vere med å sikre barn sine rettar etter barnehageloven. PPT kan samarbeide med andre instansar etter samtykke frå føresette. Aktuelle instansar er ergo- og fysioterapitenesta, helsestasjon, psykisk helseteneste, spesialpedagog, barnevernstenesta, fastlegen, Stat-Ped, habiliteringstenesta og BUP.

Ved utgreiing/behandling i spesialisthelsetenesta er det tilrådd at PPT kan vere ein del av samarbeidsgruppa rundt barnet og haldast orientert om utgreiing/behandling.

Tilvising til spesialisthelsetenesta

PPT kan initiere eller bidra til tilvising til spesialisthelsetenesta. Psykolog i kommunen har sjølvstendig tilvisingsrett, men det er tilrådd at fastlegen gjer ei somatisk vurdering før tilvising. PPT legg ved relevant informasjon frå eiga kartlegging og oversikt over gjennomførte tiltak.

Psykisk helseteneste i kommunen

Psykisk helsearbeid for barn og unge er eit lovpålagt ansvar for kommunen og involverer alle kommunale tenester som er i kontakt med barn og unge. Nokre kommunar har eit tverrfagleg psykisk helseteam for barn og unge. I andre kommunar ligg ansvaret under helsestasjon og skulehelsetenesta og/eller kommunepsykolog.

Kartlegging av bekymring for barn 0-3 år

Det er tilrådd med brei og generell kartlegging av barnet sine symptom, funksjon, samspel med føresette og oppvekstforhold. Kartleggingsverktøy som kan nyttast er:

  • ASEBA (foreldre og barnehage, Firfotmodellen (kartlegg symptom, utvikling, personlege eigenskaper og oppvekstmiljø)
  • Ages and Stages Questionnaire (ASQ)
  • Ages and Stages Questionnaire - Social/Emotional Scale (ASQ-SE).

Informasjon frå andre instansar kan hentast ved behov.

Ved bekymring for små barn si utvikling og psykiske helse er det tilrådd at symptom blir nærare kartlagt. Små barn kan vise tilsynelatande små symptom, men likevel vere i risiko for skeivutvikling. Ein skal derfor ha låg terskel for bekymring. Kartlegginga kan gjerast i samarbeid med helsesøster og kan innehalde:

  • Observasjon av barnet saman med føresette, Newborn Behavioural Observation (NBO) for barn 0-3 månadar
  • Kartlegging av barnet si utvikling ved for eksempel Mullen eller Bayley
  • Kartlegging av sosial tilbaketrekking ved Alarm Distressed Baby Scale (ADBB) 
  • Innhenting av relevante opplysningar frå helsestasjonen
  • Vurdering av samspel barn-føresette
  • Vurdering av foreldrefunksjon med tanke på depressive plager (Edinburgh Postnatal Depression Scale) eller rus (Tweak)

Ver særleg merksam på symptom som:

  • Sosial tilbaketrekking over tid
  • Teikn på gjennomgripande utviklingsforstyrring (for eksempel autisme) 
  • Reguleringsforstyrringar hos barnet (mat, søvn, kontakt, uro)
  • Tydelege samspelsvanskar
  • Medisinske tilstandar og sjukdommar som påverkar barnet si kjenslemessige utvikling og samspel med føresette
  • Traumeerfaringar, både omsorgstraumer og enkeltståande traumer (PTSD)

Dersom barnet viser tap av ferdigheiter eller det er mistanke om alvorleg sjukdom eller forstyrring, skal direkte tilvising sendast til spesialisthelsetenesta via fastlege  eller psykolog i kommunen. Ved mistanke om omsorgssvikt/vald/overgrep skal bekymringsmelding sendast til barnevernstenesta. Ved mistanke om pågåande vald/overgrep i nære relasjonar skal ein ta direkte kontakt med barnevern eller politi utan å informere føresette.

Ved kjent tilstandsbilde hos barnet kan ein hente opplysningar frå utgreiing/behandling i spesialisthelsetenesta.

Ut frå tilgjengeleg informasjon skal det gjerast ei vurdering av alvorlegheit av symptom og det skal lagast ein plan for tiltak i samarbeid med føresette.

Aktuelle tiltak kan vere:

  • Opplæring til føresette om det konkrete tilstandsbildet, eksempelvis spisevanskar, reguleringsvanskar, samspelsvanskar, søvnvanskar
  • Rettleiing til føresette med utgangspunkt i observasjonar frå NBO
  • Programbasert foreldrerettleiing med fokus på tilknytting og samspel, eksempelvis Circle of Security (COS) eller Marte Meo
  • Rettleiing til barnehage i samarbeid med PPT.

Evaluering av tiltak
Mål med evaluering er å sikre at barnet får hjelp som er nyttig og verksam, og at dei riktige tenester følgjer opp. Tiltak og effekt av desse skal jamleg evaluerast saman med føresette og i samarbeidsmøter med aktuelle instansar. I BTI-kommunar blir stafettlogg brukt i evaluering av tiltak.

Ved manglande utvikling/endring eller forverring av symptom, skal vidare tilvising vurderast (sjå under "Tilvising").

Samarbeid med andre instansar

Ved oppstart skal det avklarast om familien har kontakt med eller om barnet er tilvist andre instanser. Det skal innhentast samtykke til samarbeid med desse.
Aktuelle samarbeidspartnarar er barnehage, helsestasjon, PPT, barnevern, familievern, fastlege og ergo- og fysioterapitenesta. Psykisk helseteneste kan delta i samarbeidsmøter rundt barnet dersom det er vurdert formålstenleg.

Tilvising til spesialisthelsetenesta

Ved alvorleg bekymring for små barn si utvikling og  psykiske helse skal tilvising sendast til BUP. Ver særleg merksam på at sosial tilbaketrekking over tid er eit alvorleg symptom hos små barn og gir grunnlag for tilvising til BUP. Psykolog i kommunen har sjølvstendig tilvisingsrett, men det er tilrådd at fastlegen gjør ei somatisk vurdering før tilvising. Ved bekymring for utviklingsmessige avvik eller medisinske tilstandar sender fastlege tilvisinga til barneavdeling eller HABU.

Ergo- og fysioterapiteneste

Kartlegging

Kartlegging er basert på samtalar med føresette og barnehage og observasjonar av barnet. Ved bekymring for barn i alder 0-3 år kan aktuell kartlegging vere:

  • Sosial fungering
  • Samspel mellom barn og føresette
  • Motorisk utvikling
  • Syn og høyrsel
  • Bevegelsesmønster
  • Leikeferdigheiter
  • Funksjon i daglege gjeremål som måltid og påkledning.

Ut frå kartlegging og innhenta informasjon blir det laga ein plan for tilrettelegging av omgjevnadar og tiltak for å betre motorisk fungering/bevegelse i samarbeid med føresette.

Tiltak

Tiltak kan utførast heime hos barnet, i barnehage eller i tenesta sine lokaler. Aktuelle tiltak kan vere:

  • Rettleie føresetet og aktuelle instansar rundt barnet i tilrettelegging av fysisk aktivitet slik at barnet kan delta og mestre
  • Trene/legge til rette for selvstendighet og utvikling i daglige aktiviteter som måltid og påkledning.
  • Trening i forhold til motoriske vansker
  • Gi råd om kompenserende tiltak med tanke på eventuelle grov- og finmotoriske vansker            
  • Ergoterapeut kan veilede i bruk av og søknad om tekniske hjelpemidler i forhold til vansker med struktur og tidsforståing, og andre enklere tiltak

Evaluering av tiltak
Evaluering av tiltak skjer fortløpende i samtaler med foresatte og i samarbeidsmøter med andre instanser som for eksempel barnehage eller helsesøster. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering av tiltak.

Samarbeid med andre instanser

Ergo- og fysioterapitjenesten er en del av kommunens helhetlige, forebyggende og helsefremmende arbeid. Tjenesten samarbeider med barnehagen, helsesøster, PPT, fastlege, habiliteringstjenesten, barneavdeling og BUP. Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved bekymring for barnets utvikling kan tjenesten henvise barnet til PPT for testing/kartlegging.

Ved behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten er det  oftest fastlegen som henviser. Psykolog i kommunen og barneverntjenesten kan også henvise. Tjenesten kan legge ved relevant informasjon om kartlegging/tiltak.

Barneverntjenesten

Kartlegging

Barneverntjenesten skal snarest og innen en uke gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelse (§4-3). Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig og skjer i samarbeid med foresatte. For barn i alder 0-3 år kan en undersøkelse inneholde:

  • Samtale med foresatte 
  • Innhente informasjon fra andre instanser
  • Vurdere samspill barn - foresatte
  • Observere barnet i barnehage og hjemme
  • Kartlegge nettverk
  • Kartlegge mulig vold og overgrep

I kartlegging benyttes ulike verktøy, eksempelvis deler av Kvello-malen som er aldersovergripende og systematiserer risiko- og beskyttelsesfaktorer.

Ved bekymring for små barns utvikling og psykiske helse  anbefales at symptomer kartlegges nærmere. Små barn kan vise tilsynelatende små symptomer – men likevel være i risiko for skjevutvikling. Man skal derfor ha lav terskel for bekymring. Avhengig av organisering i kommunen, kan man samarbeide med fastlege, helsestasjon, kommunepsykolog eller psykisk helsetjeneste om kartlegging.

Vær særlig oppmerksom på:

  • Sosial tilbaketrekning over tid.
  • Reguleringsforstyrrelser hos barnet (mat, søvn, kontakt, uro)
  • Tydelige samspillsvansker
  • Psykisk sykdom og/eller rusmisbruk hos foresatte
  • Traumeerfaringer, herunder både omsorgstraumer og enkeltstående traumer (PTSD).

Ved mistanke om vold/overgrep vurderes om det skal sendes anmeldelse til politiet og det sikres at barnet ikke bor sammen med mulig volds/overgrepsutøver.

Ved kjent tilstandsbilde hos barnet, innhentes opplysninger fra utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten og/eller relevante kommunale instanser.

Undersøkelsen avsluttes med en konklusjon. Dersom barneverntjenesten konkluderer med igangsetting av tiltak, lages det en tiltaksplan sammen med foresatte der det settes opp konkrete mål.

Tiltak

Tiltak fra barnevernet kan være kompenserende og/eller omsorgsendrende. Det er viktig at tiltak tilpasses den enkelte familien og barnets behov, og har et utviklingsstøttende og utviklingsfremmende perspektiv.

Eksempler på tiltak for familier med barn i alder 0-3 år kan være:

  • Veiledning av foresatte (Marte Meo, Circle Of Security (COS))
  • Familieveiledning
  • Miljøarbeider i hjemmet
  • Støttepersoner/avlastning,
  • Barnehageplass
  • Opphold ved foreldre-barn senter (for eksempel Solstrand)  for å styrke samspill og foreldreferdigheter.
  • Plassering av barn i beredskapshjem/fosterhjem
  • I omfattende og komplekse saker kan Individuell Plan (IP) være et av tiltakene

Evaluering av tiltak
Tiltaksplanen evalueres jevnlig, minimum hver tredje måned.
Evalueringen gjøres sammen med foresatte og med samarbeidende instanser. Ved samtidige tiltak fra flere instanser kan tiltak beskrives i felles plan som for eksempel stafettlogg eller Individuell  Plan.

Samarbeid med andre instanser

Barneverntjenesten samarbeider med de instansene som til enhver tid er involvert i familiens situasjon, basert på samtykke (Barnevernloven § 3.2);

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Barn i alderen 0-3 år som viser symptomer på  bekymringsfull utvikling og psykiske vansker kan henvises til BUP (Henvisningsskjema BUP).

Vær særlig oppmerksom på at sosial tilbaketrekningsatferd over tid er et alvorlig symptom hos små barn og gir grunnlag for henvisning til BUP.
Barneverntjenesten har selvstendig henvisningsrett til BUP, men det anbefales at barnet undersøkes av fastlege før henvisning. Ved utredning/behandling i BUP anbefales at barnevernet deltar både ved oppstart, underveis i behandlingsforløp og ved avslutning.

Barn av foresatte med psykiske lidelser og /eller rusavhengighet er i risiko for utvikling av psykiske vansker. Familieambulatoriet er et lavterskeltilbud for foresatte og små barn i denne målgruppen.


Spesialisthelsetjenesten

BUP

Utredning

Ved oppstart av en sak i BUP gjøres alltid en basisutredning (PDF). Ut fra funn i basisutredning gjøres en vurdering om det er grunnlag for videre utredning. Ved bekymring for barn 0-3 år anbefales:

  • Barnepsykiatrisk undersøkelse (BPU)
  • Supplerende medisinske undersøkelser ut fra indikasjon
  • Kognitiv vurdering/utviklingsvurdering (Bayley, Mullen, WPPSI, Wechsler Non Verbal)
  • Vurdering av samspill og tilknytning (PCERA, MIM, Crowell)
  • Kartlegging av symptomer på spesifikke tilstandsbilder, eksempelvis autisme, depresjon, reguleringsvansker, tilknytningsforstyrrelser, traume og spisevansker

Ved spesielt sammensatt og komplekst symptombilde eller lang reisevei for familien kan deler av utredning gjennomføres over 2 dager i lokalene til Sped- og småbarnsteamet BUP Haugesund. BUPene samarbeider om dette ved behov.

Utredning oppsummeres og diagnose/komorbiditet vurderes i tverrfaglig team. For barn alder 0-3 år brukes veileder DC: 0-3 i tillegg til ICD-10. Foresatte og samarbeidende instanser får tilbakemelding om diagnose og anbefalt behandling, og man blir enige om en behandlingsplan. Utredningsrapport sendes fastlege/henviser og samarbeidende instanser etter samtykke.

Behandling

Behandling for barn i denne aldersgruppen vil alltid involvere foresatte og noen behandlingstilbud gis også kun til foresatte. Mulige behandlingstilbud kan være: 

  • Psykoedukasjon i forhold til tilstandsbilde, eksempelvis spesifikk veiledning ved reguleringsvansker
  • Programbasert foreldreveiledningsprogram som gis individuelt eller i gruppe, eksempelvis DUÅ, COS-P eller Marte Meo 
  • Individuelt tilpasset samspillsveiledning
  • Traumerettede behandlingsformer som eksempelvis EMDR og Child Parent Psychoterapy 
  • Barnepsykoterapi
  • Veiledning til kommunale instanser etter avtale (barnehage, PPT, barnevern)

Mellomrapport sendes fastlege/henviser etter 3 måneder.

Samarbeid

Ved behov for medisinsk utredning henvises barnet til barneavdeling 

Ved mistanke om cerebral rusrelatert skade hos barnet, ulike genetiske tilstander/syndrom/avvik, psykisk utviklingshemming, muskelsykdommer kan barnet henvises til barnehabilitering for videre oppfølging

Ved bekymring for foresattes psykiske helse kan BUP initiere henvisning til DPS eller psykisk helsetjeneste i kommunen, eventuelt via fastlege

Avslutning

Ved avslutning i BUP oppsummeres kontakten med foresatte og samarbeidende instanser. I epikrise til fastlege/henviser spesifiseres tilstander og forhold som kan være uavklarte og det gis informasjon om hva som bør eller kan medføre rehenvisning for dette barnet.

Habiliteringstjenesten

Utredning kan inneholde:

  • Oppstartsamtale/forundersøkelse med foresatte og aktuelle instanser rundt barnet (eksempelvis PPT, barnehage,helsestasjon og  eventuelt fastlege). Samtalen inkluderer utviklingshistorie/anamneseopptak
  • Observasjon i nærmiljø (hjemme eller barnehagen)
  • Undersøkelse ved poliklinikk av lege og ergo- og fysioterapeut
  • Kognitiv kartlegging ved psykolog/nevropsykolog (WPPSI, Bayley)
  • Kartlegging av adaptive ferdigheter (PEDI, Vineland)
  • Tilbakemelding av kartlegging til foresatte og aktuelle fagpersoner i PPT og barnehage.  Videre tiltak drøftes og avtales.

Rapport etter tverrfaglig utredning sendes foresatte, fastlege og eventuelt PPT (også andre instanser etter avtale med foreldre). Det lages en plan for tiltak.

Behandling

Tiltak fra habiliteringstjenesten kan være:

  • Psykoedukasjon til barnets nettverk
  • Veiledning til foresatte
  • Veiledning til kommunen
  • Early Intensive Behaviour Intervention (EIBI)
  • PRT
  • Henvisning til ergo- og fysioterapi oppfølging i kommunen
  • Oppfølging i poliklinikk (videre utredning, kontroller og medisinske tiltak)

Plan for oppfølging sendes foresatte og henviser/fastlege/PPT og eventuelt barnehage etter samtykke fra foresatte.

Samarbeid

HABU henviser til BUP ved mistanke om autismespekterforstyrrelse, ADHD, tilknytningsforstyrrelse og andre psykiske tilstandsbilder. Ved behov for ulike medisinske utredninger (eksempelvis blodprøver, MR, EEG, EKG) henviser HABU internt i medisinsk klinikk.

Avslutning

Oppsummeringsmøter med foreldre og instanser/henviser.
Eventuell henvisning til andre kommunale instanser ved behov. Rapport sendes til foresatte, fastlege/PPT og andre involverte tjenester etter avtale med foresatte.

DPS

Utredning

I innledende kontakt med pasienten foretas en kartlegging av barn som pårørende. Kartleggingen har fokus på barnets situasjon som pårørende og dokumenteres i foresattes journal.

Behandling

I denne fasen tilbys:

  • Barnesamtale og/eller familiesamtale
  • Råd og veiledning til foresatte om hvordan de best kan ivareta sine barn 
  • Gi råd om hvordan de kan gå frem dersom de er bekymret for barnet
  • Dersom foresatt er innlagt på sengepost, tilrettelegges for besøk av barnet under innleggelsen

Evaluering av tiltak
Vurdering av hvordan pasienten klarer å ivareta sine plikter og ansvar som omsorgsperson gjøres fortløpende under behandling. Barnefokuset følges opp kontinuerlig i forhold til dette. Ved bekymring for at barnet ikke får nødvendig omsorg kan det være aktuelt å drøfte saken med barneverntjenesten anonymt, eventuelt sende bekymringsmelding til barnevernet.

Samarbeid

Dersom barnet har behov for oppfølging kan foresatte hjelpes til å komme i kontakt med instanser som Familieambulatoriet, Sped- og småbarnsteamet på BUP og Haugaland A-senter ved familieposten. Foresatte selv oppsøker fastlege for henvisning. DPS kan opprette kontakt eller henvise barnet direkte. Henvisningen sendes da i barnets navn.

Avslutning

Før avslutning av behandlingskontakten med foresatte gjøres:

  • Ny kartlegging av barn som pårørende. 
  • Vurdering av om det skal/bør interveneres ytterligere ovenfor barna ut fra foreldrefungering og behandlingseffekten på forelderens tilstand

Det kan også være  aktuelt å anbefale tiltak i kommunen når kontakten med foresatte avsluttes, samt gi informasjon til de instansene som arbeider rundt barna, eksempelvis helsestasjonen.

Familieambulatoriet

Kartlegging ved bekymring for barn 0-3 år

  • Inntakssamtale
  • Innhenting av samtykke til samarbeid med andre instanser
  • Kartlegging av barnets utviklingshistorie
  • Kartlegging av ønsker og behov i oppfølgingen fra Familieambulatoriet
  • Barneundersøkelser v/barnelege og psykolog etter oppsatt intervall
  • Vurderinger av barnet ved bruk av Alarm Distress Baby Scale (ADBB) og Newborn Behavioral Observation (NBO).

Behandling

Tilbudet tilpasses den enkelte families behov og ønsker. Foresatte kan følges opp individuelt eller som par. Tiltak kan være:

  • Støttesamtaler
  • Veiledning og hjelp til å få kontakt med andre hjelpeinstanser
  • Veiledning knyttet til barns behov og utvikling
  • Følgesvenn til andre instanser
  • Circle of Security Parenting (COS-P)

Informasjonsskriv om oppfølging i Familieambulatoriet legges i mors fødejournal.

Samarbeid

Informasjon om oppfølging sendes fastlege. Helsestasjonen informeres når barnet er født. Rapport fra oppfølgende barneundersøkelse sendes fastlege og helsestasjon etter hver undersøkelse med samtykke fra foresatte.

Familieambulatoret samarbeider med de instansene som er rundt familien. Ofte samarbeider en med fødeavdelingen, fastlege, helsestasjonen. En kan deltar i ansvarsgrupper og ved koordinering av tverrfaglig samarbeid.

Familieambulatoriet kan ved behov henvise barnet til utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten.

Familieambulatoriet  er underlagt helsepersonells meldeplikt jfr.§33 i Helsepersonelloven. Ut over dette motiveres brukere til kontakt med barnevernet når det vurderes som nyttig og hensiktsmessig for familien.

Avslutning

Brev sendes til fastlege og helsestasjon med informasjon om hvem som har videre kontakt/oppfølging med bruker. Det tas direkte kontakt helsestasjon og andre aktuelle instanser med informasjon om avsluttet oppfølging ved Familieambulatoriet.

Kommentarer?

Send oss en e-post