Bekymring for barn 0-3 år

Også små barn kan ha vanskar eller utviklingsforstyrringar som gjer at dei har behov for hjelp. Barn kan vere i risiko for skeivutvikling og psykiske vanskar sjølv om dei viser tilsynelatande små symtpom. Sped og småbarn er spesielt sårbare for belastningar i familien, som fysisk eller psykisk sjukdom eller rusmisbruk hos foreldre. Når det gjeld små barn, skal ein ta all bekymring på alvor og ha låg terskel for å sette i verk tiltak.

Kommunale tenester som helsestasjon og barnhage har ei viktige oppgåve i å oppdage teink på psykiske vanskar eller skeivutvikling på eit tidleg tidspunkt. Ved bekymring  for eit lite barn si psykiske helse eller utvikling, bør tilvising til BUP vurderast. Her finn du informasjon om dei ulike tenestene si rolle og ansvar ved bekymring for barn 0-3 år.

​Informasjon til føresette

Kor kan eg få hjelp?

Små barn kan ha vanskar eller utviklingsforstyrringar som gjer at dei har behov for hjelp. Nokre teikn på psykiske vanskar i alder 0-3 år kan vere at barnet blir veldig stille og tilbaketrekt, gir lite kontakt eller respons, har innsovningsvanskar eller spisevanskar, er veldig uroleg, gret mykje og er vanskeleg å trøyste, eller at barnet snakkar lite og strever med å gjere seg forstått.

Tilvising og vurdering 

Viss du er forelder og er bekymra for eit barn i aldersgruppa 0-3 år, kan det vere lurt å søke hjelp og råd hos helsestasjon, pedagog i barnehagen eller fastlege. Du kan også kontakte kommunepsykolog, PPT eller barnevernstenesta i kommunen. Dei kan gi råd og rettleiing og kan hjelpe deg å vurdere kva som er god hjelp for barnet ditt. 

Dersom du er gravid eller er forelder til eit barn under 3 månadar og du sjølv eller din partner har eller har hatt utfordringar knytt til psykisk helse eller rusmiddel, kan du ta direkte kontakt med Familieambualtoriet i Helse Fonna for råd og rettleiing.

Om barnet skal tilvisast til BUP for utgreiing og behandling, er det fastlegen, psykolog i kommunen og barnevernstenesta som kan tilvise. Det er tilrådd at tilvising går via fastlege som legg ved relevante helsedata.

Behandlingstilbod Bekymring for barn i alder 0-3 år


Kven gjer kva?

Fastlege

Fastlegen si rolle i det psykiske helsearbeidet er å gjere ei vurdering av barnet si psykiske helse og vurdere om det er grunnlag for tilvising til spesialisthelsetenesta eller kommunale tenester. Ved bekymring for eit lite barn, må fastlegen kartlegge både psykisk og somatisk helse, samt kartlegge risikofaktorar hos føresette som kan påverke barnet si helse og utvikling. Når vurderingar allereie er gjort av andre instansar i kommunen, gjer fastlege ei somatisk vurdering før tilvising til BUP. 

Ved bekymring for barn 0-3 år kartlegg fastlegen både ved direkte undersøking av barnet og samtale med føresette.

Kartlegging gjennom barnet

  • Somatisk status: Vurder syn, høyrsel, lengde og vekt. Blodprøvar tas ved indikasjon.
  • Symptom og funksjon. Ver særleg merksam på teikn som:
    • Alvorleg sosial tilbaketrekking over tid. Bruk eksempelvis Alarm Distress Baby Scale (ADBB) for barn i alder 2 mnd - 2 år
    • Teikn på gjennomgripande utviklingsforstyrring (autisme)
    • Reguleringsforstyrringar (mat, søvn, kontakt, sensoriske utfordringar, uro)
    • Medisinske tilstandar og sjukdommar hos barnet som påverkar psykososial utvikling hos barnet
  • Kontakt og samspel med omsorgspersonar 
  • Innhent informasjon frå helsestasjonen om barnet si utvikling

Kartlegging gjennom foreldre:

  • Føresette sine bekymringar for barnet
  • Relasjon og eventuelt samspelsvanskar mellom føresette og barnet
  • Traume eller belastningar i barnet sitt psykososiale miljø
  • Fysiske helseplager hos føresette som påverkar barnet
  • Bruk av alkohol eller andre rusmiddel hos føresette, for eksempel ved hjelp av Tweak eller Audit
Psykiske helseplager hos føresette, for eksempel ved bruk av MADRS og/eller EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale)

Ut frå kartlegginga skal fastlegen vurdere omfang og alvor av symptoma, og vurdere om det er behov for kartlegging i kommunale tenester eller spesialisthelseteneste. Små barn kan vise tilsynelatande små symptom – men likevel vere i risiko for skeivutvikling. Ein skal derfor ha låg terskel for bekymring. Dersom fastlegen blir bekymra for faktorar ved føresette, må fastlegen vurdere om bekymring utløyser opplysningsplikt til barnevernstenesta (link til opplysningsplikt).


Tiltak som kan vere aktuelle er:

  • Vurdere vidare tilvising av barnet til aktuelle kommunale instansar eller spesialisthelseteneste
  • Tilvise føresette med psykisk helseproblem til kommunal psykisk helseteneste eller DPS, eller føresette med rusproblem til TSB
  • Omsorgspengar og pleiepengar
  • Samarbeid med føresette og helsestasjon om tiltak i påvente av tilbod i spesialisthelsetenesta


Evaluering av tiltak

Når tiltak blir sett i verk av fastlege er det tilrådd med oppfølgingstime for evaluering av effekt. Dette kan gjerne gjerast saman med føresette eller i møter med samarbeidande instansar.  
 

Samarbeid med andre instansar

Fastlegen samarbeider oftast med helsestasjonen. Andre aktuelle samarbeidspartnarar er psykisk helseteneste i kommunen, BUP, PPT, habiliteringsteneste og barneavdelinga.  

Tilvising til spesialisthelsetenesta

Tilvising til BUP skal innehalde (Henvisningsskjema BUP):
  • Beskriving av barnet sine symptom og funksjon
  • Tilvisar si vurdering av barnet
  • Somatisk status (syn, høyrsel, lengde og vekt, blodprøvar ved indikasjon)
  • Beskriving av det psykososiale miljøet rundt barnet
  • Komparentopplysningar
  • Tiltak som er prøvd ut i førstelinetenesta og oversikt over samarbeidande instansar
  • Legg ved informasjon frå relevant kartlegging (eksempelvis helsestasjon, PPT, barnevern, sjukehus)

Ved usikkerheit om barnet sine vanskar kjem frå fysiske eller psykiske årsaker, skal barnet visast til barneavdelinga for somatisk avklaring.

Ved spørsmål om medisinske tilstandar eller utviklingsmessige avvik skal tilvising sendast til barneavdeling eller habiliteringstenesta.

Helsestasjon og skulehelseteneste

Helsestasjonen har ei viktig oppgåve i å oppdage psykiske vanskar og skeivutvikling på eit tidleg tidspunkt og sikre at barn får nødvendig oppfølging. Helsesjukepleiar kan oppdaga tidlege teikn på psykiske vanskar gjennom dei vanlege rutinekontrollane og samtaler med føresette. Ved bekymring for små barn er Helsesjukepleiar si rolle å kartlegge psykiske symptom og utvikling hos barnet og eventuelle risikofaktorar i miljøet omkring barnet. Helsesjukepleiar må og sikre at barnet får rett hjelp. Les meir: Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsestasjon

Kartlegging ved bekymring for små barn

Helsesjukepleier kartlegg symptom og utvikling gjennom observasjon av barnet, samtalar med føresette og eventuelt samtale med pedagog i barnehagen. I tillegg til dei ordinære undersøkingane ved helsestasjonen, kan helsesjukepleier bruke generelle kartleggingsverktøy som

  • Firfotmodellen (kartlegg symptom, utviklingshistorie, personlege eigenskapar og oppvekstmiljø
  • Ages and Stages Questionnaire (ASQ)
  • Ages and Stages Questionnaire – Social/Emotional Scale (ASQ-SE)

Ved bekymring for eit barn si utvikling og psykiske helse er det tilrådd at symptom blir nærare kartlagt. Små barn kan vise tilsynelatande små symptom, men likevel vere i risiko for skeivutvikling. Ein skal derfor ha låg terskel for bekymring. Kartlegginga kan innehalde:

Ver særleg merksam på symptom som:

  • Sosial tilbaketrekning over tid
  • Teikn på gjennomgripande utviklingsforstyrring (eksempelvis autisme)
  • Reguleringsforstyrringar hos barnet (mat, søvn, kontakt, uro)
  • Tydelege samspelsvanskar
  • Medisinske tilstandar og sjukdommar som påverkar barnet si kjenslemessige utvikling og samspel med føresette
  • Teikn på vald, overgrep eller omsorgssvikt.

Ved mistanke om omsorgssvikt/vald/overgrep skal bekymringsmelding sendast til barnevernstenesta. Ved mistanke om pågåande vald/overgrep i nære relasjonar, tar ein direkte kontakt med barnevern eller politi utan å informere føresette.

Ved bekymring for eit barn si psykiske helse og utvikling, bør helsesjukepleier etablere kontakt med PPT, kommunepsykolog og fastlege for vidare kartlegging og vurdering av tiltak. Dersom barnet viser tap av ferdigheiter eller det er mistanke om alvorleg sjukdom eller forstyrring, skal det sendast direkte tilvising til spesialisthelsetenesta via fastlege eller psykolog i kommunen.

Tiltak ved bekymring for barn 0-3 år kan vere:

Evaluering av tiltak

Evaluering av tiltak skjer fortløpande i samtalar med føresette og i samarbeidsmøter rundt barnet. Evaluering skjer i tråd med kommunen sine retningslinjer, eksempelvis bruk av stafettlogg i BTI-kommunar. Ved manglande utvikling/endring hos barnet eller forverring av symptom, skal tilvising til spesialisthelsetenesta vurderast.

Samarbeid med andre instansar

Alt samarbeid skjer etter samtykke frå føresette. Helsestasjonen samarbeider med dei instansane som er involverte i barnet og familien sin situasjon til ei kvar tid. Aktuelle samarbeidspartnarar kan vere barnehage, fastlege, psykisk helseteneste, familiehus, kommunepsykolog, PPT, barnevern, ergo - og fysioterapiteneste og spesialisthelsetenesta. Helsesjukepleier kan delta i samarbeidsmøter rundt barnet dersom dette er vurdert som formålstenleg.

Ved utgreiing/behandling i spesialisthelsetenesta bør helsesjukepleier vere ein del av samarbeidsgruppa rundt barnet og haldast orientert om utgreiing/behandling.

Tilvising til spesialisthelsetenesta
Ved alvorleg bekymring for små barn si utvikling og psykiske helse, skal tilvising sendast til BUP. Ver særleg merksam på at sosial tilbaketrekking over tid er eit alvorleg symptom hos små barn og gir grunnlag for tilvising til BUP. Fastlege er den som oftast tilviser til spesialisthelsetenesta. Psykolog i kommunen og barnevernstenesta kan også tilvise. Helsesjukepleiar kan legge ved informasjon om kartlegging og utprøvde tiltak.

Ved spørsmål om medisinske tilstandar eller utviklingsmessige avvik som er medisinsk relatert må fastlege sende tilvising til barneavdelinga eller HABU.

Barnehage

Barnehagen skal fremme god psykisk helse ved å stimulere livsglede, meistring og eigenverdi. I det psykiske helsearbeidet har barnehagen ei viktig rolle i å oppdaga teikn på psykiske vanskar og skeivutvikling på eit tidleg tidspunkt. Viss barnehagen blir bekymra for eit barn si psykiske helse, må barnehagen samarbeide med føresette og andre instansar for å sikre at barnet får riktige tiltak.

Kartlegging av bekymring for barn 0-3 år

Små barn kan vise tilsynelatande små symptom – men likevel vere i risiko for skeivutvikling. Ein skal derfor ta all bekymring på alvor og ha låg terskel for å iverksette tiltak. Teikn som kan gi grunnlag for bekymring er:

  • Sosial tilbaketrekking over tid
  • Teikn på gjennomgripande utviklingsforstyrring (kommunikasjonsvanskar)
  • Mistanke om forsinka utvikling (språk, motorikk) 
  • Tydelege samspelsvanskar eller åtferdsvanskar
  • Reguleringsvanskar (mat, uro, søvn)
  • Emosjonelle vanskar
Teikn på vald, overgrep eller omsorgssvikt

Ved bekymring for barn i aldersgruppa 0-3 år skal pedagog i barnehagen gjennomføre undringssamtale med føresette så raskt som mogleg. Barnehagepersonellet beskriv kva dei har observert og spør føresette om beskrivinga stemmer med korleis dei opplever barnet heime. I samtalen ber ein om samtykke til nærare kartlegging av barnet. Kartlegginga kan innehalde:  
  • Observasjon av barnet i sosialt samspel med andre barn og vaksne
  • Vurdering av generell utvikling ved eksempelvis Ages and Stages Questionnaire (ASQ) og Ages and Stages Questionnaire – Social and Emotional (ASQ-SE)
  • Vurdering av språkutvikling, ved eksempelvis Alle Med, TRAS, Lær meg norsk før skulestart
  • Drøft saken i etablerte ordningar for rettleiing/konsultasjon i barnehagen. 
  • Ved behov kan sak drøftast med PPT, etter samtykke frå føresette.

Viss kartlegginga gir grunn til mistanke om utviklingsvanskar eller psykiske vanskar, må barnehagen tilvise barnet til PPT i samråd med føresette. Aktuelle tiltak i barnehage og heim bør vurderast mens ein venter på kontakt med PPT.

Ved mistanke om vald/overgrep i nære relasjonar tar barnehagen direkte kontakt med barnevern eller politi utan å informere føresette først.


Aktuelle tiltak i barnehagen

  • Tilrettelegging rundt barnet ut frå behov
  • Samtalar med føresette ved behov
  • Etablere samarbeid med aktuelle kommunale instansar etter samtykke frå føresette
  • Dersom PPT har vurdert at barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp (§19A) eller tilrettelagt barnehagetilbod (19G) skal ein utarbeide individuell utviklingsplan (IUP) som er i samsvar med tiltak frå sakkunnig vurdering og enkeltvedtaka som er fatta.
  • Små barn med vanskar er særleg sensitive for overgangar og det er derfor svært viktig å sikre desse.

Evaluering av tiltak

Tiltak skal evaluerast fortløpande i samtalar med føresette og i samarbeidsmøter med PPT og andre instansar. Evaluering skjer i tråd med kommunen sine retningslinjer, eksempelvis bruk av stafettlogg i BTI-kommunar. Dersom barnet har ein individuell utviklingsplan skal tiltak i denne evaluerast/justerast i samarbeidsmøter. 

Dersom tiltak rundt barnet ikkje gir tilfredsstillande effekt, kan barnehagen tilvise barnet til andre kommunale instansar som PPT eller psykisk helseteneste i samarbeid med føresette. Ved usikkerheit kan saka drøftast i barnehagen sine samarbeidsmøter med PPT før tilvising.


Samarbeid med andre instansar

Alt samarbeid skjer etter samtykke frå føresette. Aktuelle samarbeidspartnarar er helsestasjon, PPT, psykisk helseteneste i kommunen, ergo- og fysioterapitenesta, barnevernstenesta, fastlege, BUP og habiliteringstenesta.

Ved bekymring for eit barn si psykiske helse, er det fastlege, psykolog i kommunen eller barnevernstenesta som vurderer om det er behov for tilvising til spesialisthelsetenesta (BUP, barneavdeling eller habiliteringstenesta). Ver særleg merksam på at sosial tilbaketrekking over tid er eit alvorleg symptom hos små barn og gir grunnlag for tilvising til BUP. Ved utgreiing/behandling i spesialisthelsetenesta kan barnehagen involverast i utgreiingsfasen, tilbakemeldingsmøter og samarbeidsmøter rundt barnet.

Pedagogisk psykologisk teneste (PPT)

PPT si rolle i det psykiske helsearbeidet er å hjelpe skuler og barnehagar i det helsefremmende og førebyggande arbeidet. PPT skal vurdere om barn i barnehagealder eller elevar i grunnskulen har utfordringar når det gjeld utvikling, læring og trivsel og gi råd dersom dei treng tilrettelegging i opplæringssituasjonen. Arbeidet er heimla i Barnehageloven og i Opplæringsloven.

Ved bekymring for små barn si psykiske helse eller utvikling, er PPT ei sentral hjelpeteneste. PPT er ein viktig rådgivande instans for barnehagen dersom barnet treng tilrettelegging. Ved bekymring for barnet si utvikling, kan barnet tilvisast til PPT for kartlegging og vurdering.

Kartlegging ved bekymring barn 0-3 år

Når PPT startar opp ei sak gjer dei først ei generell kartlegging. Denne kan innehalde: 

  • Samtale med føresette
  • Innhenting av barnet si utviklingshistorie og opplysningar frå helsestasjon
  • Observasjon av leik og samspel 
  • Utviklingsvurdering ved bruk av standardiserte instrument, eksempelvis Bayley III
  • Kartlegging av barnet sitt emosjonelle utviklingsnivå, eksempelvis ASQ-SE
  • Kartlegging av milepælsutvikling, eksempelvis ASQ
  • Kartlegging av atferd og symptom, eksempelvis ASEBA
  • Innhenting av opplysningar frå andre involverte tenester i kommune eller spesialisthelseteneste
Ved bekymring for små barn si utvikling og psykiske helse er det tilrådd at symptom blir nærare kartlagt. Små barn kan vise tilsynelatande små symptom – men likevel vere i risiko for skeivutvikling. Ein skal derfor ha låg terskel for bekymring. Avhengig av organisering i kommunen, kan ein samarbeide med psykisk helseteneste, helsestasjon eller fastlege om kartlegginga.

Ver særleg merksam på symptom som:

  • Sosial tilbaketrekning over tid
  • Kommunikasjonsvanskar
  • Teikn på gjennomgripande utviklingsforstyrring (eksempelvis autisme)
  • Reguleringsforstyrringar hos barnet (mat, søvn, kontakt, uro)
  • Tydelege samspelsvanskar
  • Psykisk sjukdom og/eller rusmisbruk hos føresette
  • Teikn på vold, overgrep eller omsorgssvikt.

Ved bekymring for barnet si omsorgssituasjon skal PPT vurdere om bekymring utløyser opplysningsplikt til barnevernet. Ved mistanke om pågåande vald/overgrep i nære relasjonar, tar ein direkte kontakt med barnevern eller politi utan å informere føresette.

Tiltak frå PPT kan vere:

Etter kartlegging og vurdering blir det gjort ei oppsummering med føresette og ein blir einige om aktuelle tiltak.

  • Samtaler/rettleiing til føresette 
  • Rettleiing til barnehage på individ- og systemnivå 
  • Der lova krev det, skal det gjerast ei sakkunnig vurdering om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. 
  • Ved rett til spesialpedagogisk hjelp lagar barnehagen ein mål- og tiltaksplan. 

Evaluering av tiltak

Målet med evalueringa er å sikre at barnet får hjelp som er nyttig og verksam, og at dei riktige tenestene følger opp. Evaluering skal skje i tråd med kommunen sine retningslinjer, eksempelvis bruk av stafettlogg i BTI-kommunar.

Mål og tiltaksplan skal evaluerast/justerast i samarbeidsmøter i tråd med barnet sine utfordringar og utviklingsnivå. Dersom barnet ikkje går i barnehage skal tiltak evaluerast med føresette.


Samarbeid med andre instansar

PPT skal saman med barnehagen vere med å sikre barn sine rettar etter barnehageloven. PPT kan delta på samarbeidsmøter med føresette og barnehage ved behov.

PPT kan samarbeide med andre instansar etter samtykke frå føresette. Aktuelle instansar er helsestasjon, psykisk helseteneste, spesialpedagog, barnevernstenesta, ergo- og fysioterapitenesta, fastlegen, Stat-Ped, habiliteringstenesta og BUP.

Ved utgreiing/behandling i spesialisthelsetenesta er det tilrådd at PPT kan vere ein del av samarbeidsgruppa rundt barnet og haldast orientert om utgreiing/behandling.


Tilvising til spesialisthelsetenesta

PPT kan initiere eller bidra til tilvising til spesialisthelsetenesta. Psykolog i kommunen har sjølvstendig tilvisingsrett, men det er tilrådd at fastlegen gjer ei somatisk vurdering før tilvising. PPT legg ved relevant informasjon frå eiga kartlegging og oversikt over gjennomførte tiltak.

Psykisk helseteneste i kommunen

Psykisk helsearbeid for barn og unge er eit lovpålagt ansvar for kommunen og involverer alle kommunale tenester som er i kontakt med barn og unge. Nokre kommunar har eit tverrfagleg psykisk helseteam for barn og unge eller eit familiesenter. I andre kommunar ligg ansvaret under helsestasjon og skulehelsetenesta og/eller kommunepsykolog. Felles for desse tenestene er at dei har ansvar for førebygging og lavterskel tilbod ved lette-moderate psykiske helseplager hos barn og unge.

Ved bekymring for små barn si psykiske helse og utvikling, skal psykisk helseteneste vurdere symptoma og om det er behov for tilbod i kommune eller spesialisthelsetenesta.

Kartlegging av bekymring for barn 0-3 år
Det er tilrådd med brei og generell kartlegging av barnet sine symptom, funksjon, samspel med føresette og oppvekstforhold. Kartleggingsverktøy som kan nyttast er:

  • ASEBA (foreldre og barnehage, Firfotmodellen (kartlegg symptom, utvikling, personlege eigenskaper og oppvekstmiljø)
  • Ages and Stages Questionnaire (ASQ)
  • Ages and Stages Questionnaire - Social/Emotional Scale (ASQ-SE).
Informasjon frå andre instansar kan hentast ved behov.

Ved bekymring for små barn si utvikling og psykiske helse er det tilrådd at symptom blir nærare kartlagt. Små barn kan vise tilsynelatande små symptom, men likevel vere i risiko for skeivutvikling. Ein skal derfor ha låg terskel for bekymring. Kartlegginga kan gjerast i samarbeid med helsesøster og kan innehalde:
  • Observasjon av barnet saman med føresette, eksempelvis ved Newborn Behavioural Observation (NBO) for barn 0-3 månadar
  • Kartlegging av barnet si utvikling, eksempelvis ved Mullen eller Bayley
  • Kartlegging av sosial tilbaketrekking, eksempelvis ved Alarm Distressed Baby Scale (ADBB) 
  • Innhenting av relevante opplysningar frå helsestasjonen
  • Vurdering av samspel barn-føresette
  • Vurdering av foreldrefunksjon med tanke på depressive plager (Edinburgh Postnatal Depression Scale) eller rus (Tweak)

Ver særleg merksam på symptom som:
  • Sosial tilbaketrekking over tid
  • Teikn på gjennomgripande utviklingsforstyrring (sosial kommunikasjon) 
  • Reguleringsforstyrringar hos barnet (mat, søvn, kontakt, uro)
  • Tydelege samspelsvanskar mellom barnet og føresette
  • Medisinske tilstandar og sjukdommar som påverkar barnet si kjenslemessige utvikling og samspel med føresette
  • Teikn på vald, overgrep eller omsorgssvikt
Dersom barnet viser tap av ferdigheiter eller det er mistanke om alvorleg sjukdom eller forstyrring, skal tilvising sendast direkte til spesialisthelsetenesta via fastlege eller psykolog i kommunen. Ved mistanke om omsorgssvikt/vald/overgrep skal bekymringsmelding sendast til barnevernstenesta. Ved mistanke om pågåande vald/overgrep i nære relasjonar skal ein ta direkte kontakt med barnevern eller politi utan å informere føresette.

Ut frå tilgjengeleg informasjon skal det gjerast ei vurdering av symptoma og det skal lagast ein plan for tiltak i samarbeid med føresette.

Aktuelle tiltak ved bekymring barn 0-3 år

  • Opplæring til føresette om det konkrete tilstandsbildet, eksempelvis spisevanskar, reguleringsvanskar, samspelsvanskar, søvnvanskar
  • Rettleiing til føresette med utgangspunkt i observasjonar frå NBO
  • Programbasert foreldrerettleiing med fokus på tilknytting og samspel, eksempelvis Circle of Security (COS) eller Marte Meo
  • Rettleiing til barnehage i samarbeid med PPT.

Evaluering av tiltak

Mål med evaluering er å sikre at barnet får hjelp som er nyttig og verksam, og at dei riktige tenester følgjer opp. Tiltak og effekt av desse skal jamleg evaluerast saman med føresette og i samarbeidsmøter med involverte instansar. Evaluering skjer i tråd med kommunen sine retningslinjer, eksempelvis stafettlogg i BTI-kommunar.

Ved manglande utvikling/endring eller forverring av symptom, skal tilvising til spesialisthelsetenesta vurderast.

Samarbeid med andre instansar

I starten må det avklarast om familien har kontakt med eller om barnet er tilvist andre instansar og innhentast samtykke til samarbeid med desse. Aktuelle samarbeidspartnarar er barnehage, helsestasjon, PPT, barnevern, familievern, fastlege og ergo- og fysioterapitenesta. Psykisk helseteneste kan delta i samarbeidsmøter rundt barnet dersom det er vurdert formålstenleg.


Tilvising til spesialisthelsetenesta

Ved alvorleg bekymring for små barn si utvikling og  psykiske helse skal tilvising sendast til BUP. Ver særleg merksam på at sosial tilbaketrekking over tid er eit alvorleg symptom hos små barn og gir grunnlag for tilvising til BUP. Psykolog i kommunen har sjølvstendig tilvisingsrett, men det er tilrådd at fastlegen gjør ei somatisk vurdering før tilvising. Ved bekymring for utviklingsmessige avvik eller medisinske tilstandar sender fastlege tilvisinga til barneavdeling eller HABU.

Ergo- og fysioterapiteneste

Kartlegging

Kartlegging er basert på samtalar med føresette og barnehage og observasjonar av barnet. Ved bekymring for barn i alder 0-3 år kan aktuell kartlegging vere:

  • Sosial fungering
  • Samspel mellom barn og føresette
  • Motorisk utvikling
  • Syn og høyrsel
  • Bevegelsesmønster
  • Leikeferdigheiter
  • Funksjon i daglege gjeremål som måltid og påkledning.

Ut frå kartlegging og innhenta informasjon blir det laga ein plan for tilrettelegging av omgjevnadar og tiltak for å betre motorisk fungering/bevegelse i samarbeid med føresette.

Tiltak

Tiltak kan utførast heime hos barnet, i barnehage eller i tenesta sine lokaler. Aktuelle tiltak kan vere:

  • Rettleie føresetet og aktuelle instansar rundt barnet i tilrettelegging av fysisk aktivitet slik at barnet kan delta og meistre
  • Trene/legge til rette for sjølvstende og utvikling i daglege aktivitetar som måltid og påkledning.
  • Trening med tanke på motoriske vanskar
  • Gi råd om kompenserande tiltak med tanke på eventuelle grov- og finmotoriske vanskar            
  • Ergoterapeut kan rettleie i bruk av og søknad om tekniske hjelpemidlar med tanke på vanskar med struktur og tidsforståing, og andre enklare tiltak

Evaluering av tiltak
Evaluering av tiltak skjer løpande i samtalar med føresette og i samarbeidsmøter med andre instansar som for eksempel barnehage eller helsesøster. BTI-kommunar bruker stafettlogg i evaluering av tiltak.

Samarbeid med andre instansar

Ergo- og fysioterapitenesta er ein del av kommunen sitt heilskaplege, førebyggande og helsefremmande arbeid. Tenesta samarbeider med barnehagen, helsesøster, PPT, fastlege, habiliteringstenesta, barneavdeling og BUP. Alt samarbeid skjer etter samtykke frå føresette.

Tilvising til spesialisthelsetenesta

Ved bekymring for barnets utvikling kan tenesta tilvise barnet til PPT for testing/kartlegging.

Ved behov for tilvising til spesialisthelsetenesta er det oftast fastlegen som gjer dette. Psykolog i kommunen og barnevernstenesta kan også tilvise. Tenesta kan legge ved relevant informasjon om kartlegging/tiltak.

Barnevernstenesta

Hovudoppgåva til barnevernet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deira helse og utvikling, får beskyttelse og rett hjelp. Når barnevernet mottar ei bekymring for at eit lite barn, skal barnevernet undersøke bekymringa og sikre at barnet får rett oppfølging. Sped og småbarn er spesielt sårbare for belastningar i familien, som fysisk eller psykisk sjukdom eller rusmisbruk hos foreldre. Viss barnevernet blir bekymra for eit lite barn, skal barnevernet ha låg terskel for å tilvise barnet vurdering i kommune eller spesialisthelseteneste. 

Kartlegging i barnevernstenesta
Ei barnevernssak startar med ei melding til barnevernstenesta. Barnevernstenesta skal snarast og seinast innan ei uke avklare om meldinga skal følgjes opp med ei undersøking eller om det ikkje er grunnlag for bekymring. Omfanget av undersøkinga og kva tiltak som er aktuelle, er avhengig av forholda i den enkelte sak. Undersøkinga skal ikkje vere meir omfattande enn nødvendig. Så raskt som mogleg, og innan tre månadar, skal det konkluderast med om det er grunnlag for å sette i gang tiltak, eller om saken skal avsluttast.

Dersom barnevernet konkluderer med igangsetting av tiltak, er det viktig at tiltak blir tilpassa den enkelte familien og barnet sine behov, og har eit utviklingsstøttande og utviklingsfremmande perspektiv.

Ved bekymring for små barn si psykiske helse og utvikling er det tilrådd å kartlegge symptom nærmare. Små barn kan vise tilsynelatande små symptom og likevel vere i risiko for skjeivutvikling. Ein skal derfor ta bekymring på alvor og ha låg terskel for sette inn tiltak. Avhengig av organisering i kommunen, kan ein samarbeide med fastlege, helsestasjon, kommunepsykolog eller psykisk helseteneste om kartlegging.

Ver særleg merksam på:

  • Sosial tilbaketrekning over tid
  • Teikn på gjennomgripande utviklingsforstyrring 
  • Reguleringsforstyrringar hos barnet (mat, søvn, kontakt, uro)
  • Tydelege samspelsvanskar
  • Medisinske tilstandar og sjukdommar som påverkar barnet si kjenslemessige utvikling og samspel med føresette
  • Teikn på vald, overgrep eller omsorgssvikt.

Ved mistanke om vald/overgrep skal ein vurdere om ein skal melde frå til politiet og det skal sikrast at barnet ikkje bor saman med mogleg valds-/overgrepsutøvar.

Ver merksam på at vanskar hos barnet også kan vere reaksjonar på føresette sin situasjon. Fysiske helseutfordringar, psykiske belastningar, rusavhengighet, vanskeleg økonomisk situasjon, arbeidsløyse eller konfliktar mellom føresette kan bidra til at barn får vanskar.  Det er derfor viktig med eit heilskapleg perspektiv på barnets situasjon, belastningar og familiefungering når symptombildet skal vurderast.

Tiltak ved bekymring for barn 0-3 år
Dersom barnevernet konkluderer med igangsetting av tiltak, skal det lagast ein tiltaksplan med konkrete mål saman med føresette. Det er viktig at tiltak frå barnevernstenesta er koordinert med tiltak som gis frå andre tenester. Eksempel på tiltak for familiar med barn i alder 0-3 år kan vere:

  • Rettleiing av føresette, som eksempelvis Circle of Security (COS)  eller Marte Meo veiledning 
  • Familierettleiing
  • Miljøarbeidar i heimen
  • Støttepersonar/avlastning
  • Opphald ved foreldre-barn senter for å styrke samspel og foreldreferdigheiter.
  • Plassering av barn i beredskapsheim/fosterheim.

Barnevernstenesta har ofte ansvar for å koordinera det tverrfaglege arbeidet rundt barn eller ungdom som mottar tiltak frå barnevernet. Når fleire instansar er involvert, kan individuell plan (IP) vere eitt av tiltaka.

Evaluering av tiltak
Tiltaksplanen skal evaluerast jamleg og minimum kvar tredje månad. Evalueringa skal gjerast saman med føresette og med samarbeidande instansar. Ved samtidige tiltak frå fleire instansar kan tiltak skildrast i felles plan som for eksempel stafettlogg eller Individuell Plan.

Samarbeid med andre instansar
Barnevernstenesta samarbeider med dei instansane som til ei kvar tid er involvert i barnet og familien sin situasjon, basert på samtykke (barnevernloven §3.2).

Tilvising til spesialisthelsetenesta
Barn i alderen 0-3 år som viser symptom på  bekymringsfull utvikling og psykiske vanskar kan tilvisast til BUP (tilvisingsskjema BUP). Ver særleg merksam på at sosial tilbaketrekkingsatferd over tid er eit alvorleg symptom hos små barn og gir grunnlag for tilvising til BUP.

Barnevernstenesta har sjølvstendig tilvisingsrett til BUP, men det er tilrådd at barnet blir undersøkt av fastlege før tilvising. Ved utgreiing/behandling i BUP er det tilrådd at barnevernet deltar både ved oppstart, undervegs i behandlingsforløp og ved avslutning.

BUP

Utgreiing

Ved oppstart av sak i BUP skal det alltid gjerast ei basisutgreiing (PDF). Ut fra funn i basisutgreiinga skal ein vurdere om det er grunnlag for vidare utgreiing. Ved bekymring for barn 0-3 år er følgjande tilrådd:

  • Barnepsykiatrisk undersøking (BPU)
  • Supplerande medisinske undersøkingar ut frå indikasjon
  • Kognitiv vurdering/utviklingsvurdering (Bayley, Mullen, WPPSI, Wechsler Non Verbal)
  • Vurdering av samspel og tilknytting (PCERA, MIM, Crowell)
  • Kartlegging av symptom på spesifikke tilstandsbilder, eksempelvis autisme, depresjon, reguleringsvanskar, tilknytningsforstyrringar, traume og spisevanskar.

Ved spesielt samansett og komplekst symptombilde eller lang reiseveg for familien kan deler av utgreiinga gjennomførast over 2 dagar i lokala til sped- og småbarnsteamet BUP Haugesund. BUP-ane samarbeider om dette ved behov.

Tverrfagleg team oppsummerer utgreiinga og vurderer diagnose/komorbiditet. For barn alder 0-3 år blir rettleiar DC: 0-3 brukt i tillegg til ICD-10. Føresette og samarbeidande instansar får tilbakemelding om diagnose og tilrådd behandling, og ein blir einige om ein behandlingsplan. Utgreiingsrapport blir sendt fastlege/tilvisar og samarbeidande instansar etter samtykke.

Behandling

Behandling for barn i denne aldersgruppa vil alltid involvere føresette og nokre behandlingstilbud blir også kun gitt til føresette. Moglege behandlingstilbod kan vere: 

  • Psykoedukasjon etter tilstandsbilde, eksempelvis spesifikk rettleiing ved reguleringsvanskar
  • Programbasert foreldrerettleiingsprogram som blir gitt individuelt eller i gruppe, for eksempel DUÅ, COS-P eller Marte Meo 
  • Individuelt tilpassa samspelsrettleiing
  • Traumeretta behandlingsformer som for eksempel EMDR og Child Parent Psychoterapy 
  • Barnepsykoterapi
  • Rettleiing til kommunale instansar etter avtale (barnehage, PPT, barnevern)

Mellomrapport blir sendt fastlege/tilvisar etter 3 månader.

Samarbeid

Ved behov for medisinsk utgreiing blir barnet tilvist til barneavdeling.

Ved mistanke om cerebral rusrelatert skade hos barnet, ulike genetiske tilstandar/syndrom/avvik, psykisk utviklingshemming, muskelsjukdomar kan barnet tilvisast til barnehabilitering for vidare oppfølging.

Ved bekymring for føresette si psykiske helse kan BUP initiere tivising til DPS eller psykisk helseteneste i kommunen, eventuelt via fastlege.

Avslutting

Ved avslutting i BUP blir kontakten med føresette og samarbeidande instansar oppsummert. Epikrise til fastlege/tilvisar skal innehalde informasjon om spesifiserte tilstandar og forhold som kan vere uavklarte, samt informasjon om kva som bør eller kan føre til re-tilvising for dette barnet.

Habiliteringstenesta

Utgreiing kan innehalde:

  • Oppstartsamtale/forundersøking med føresette og aktuelle instansar rundt barnet (eksempelvis PPT, barnehage,helsestasjon og eventuelt fastlege). Samtalen inkluderer utviklingshistorie/anamneseopptak
  • Observasjon i nærmiljø (heime eller barnehagen)
  • Undersøking ved poliklinikk av lege, ergoterapeut og fysioterapeut
  • Kognitiv kartlegging ved psykolog/nevropsykolog (WPPSI, Bayley)
  • Kartlegging av adaptive ferdigheiter (PEDI, Vineland)
  • Tilbakemelding av kartlegging til føresette og aktuelle fagpersonar i PPT og barnehage.  Vidare tiltak blir drøfta og avtalt.

Rapport etter tverrfagleg utgreiing blir sendt føresette, fastlege og eventuelt PPT (også andre instansar etter avtale med foreldre). Det blir laga ein plan for tiltak.

Behandling

Tiltak frå habiliteringstenesta kan vere:

  • Psykoedukasjon til barnets nettverk
  • Rettleiing til føresette
  • Rettleiing til kommunen
  • Early Intensive Behaviour Intervention (EIBI)
  • PRT
  • Tilvising til oppfølging av ergoterapeut og fysioterapeut i kommunen
  • Oppfølging i poliklinikk (vidare utgreiing, kontrollar og medisinske tiltak)

Plan for oppfølging blir sendt føresette og tilvisar/fastlege/PPT og eventuelt barnehage etter samtykke frå føresette.

Samarbeid

HABU tilviser til BUP ved mistanke om autismespekterforstyrring, ADHD, tilknytningsforstyrringe og andre psykiske tilstandsbilder. Ved behov for ulike medisinske utgreiingar (for eksempel blodprøvar, MR, EEG, EKG) tilviser HABU internt i medisinsk klinikk.

Avslutting

Oppsummeringsmøter med foreldre og instansar/tilvisar. Eventuell tilvising til andre kommunale instansar ved behov. Rapport blir sendt til føresette, fastlege/PPT og andre involverte tenester etter avtale med føresette.

DPS

Utgreiing

I innledande kontakt med pasienten skal ein kartlegge barn som pårørende. Kartlegginga har fokus på barnets situasjon som pårørande og skal dokumenterast i føresette sin journal.

Behandling

I denne fasen tilbyr ein:

  • Barnesamtale og/eller familiesamtale
  • Råd og rettleiing til føresette om korleis dei best kan ivareta sine barn 
  • Gi råd om korleis dei kan gå fram viss dei er bekymra for barnet
  • Dersom føresett er innlagt på sengepost, blir det lagt til rette for besøk av barnet under innlegginga.

Evaluering av tiltak
Vurdering av korleis pasienten klarer å ivareta sine plikter og ansvar som omsorgsperson skal gjerast fortløpande under behandling. Ein skal kontinuerleg følgje opp barnefokuset. Ved bekymring for at barnet ikkje får nødvendig omsorg kan det vere aktuelt å drøfte saka med barnevernstenesta anonymt, eventuelt sende bekymringsmelding til barnevernet.

Samarbeid

Dersom barnet har behov for oppfølging, kan føresette få hjelp til å komme i kontakt med instansar som Familieambulatoriet, sped- og småbarnsteamet på BUP og Haugaland A-senter ved familieposten. Føresette sjølv oppsøker fastlege for tilvising. DPS kan opprette kontakt eller tilvise barnet direkte, og i barnets namn.

Avslutting

Før avslutting av behandlingskontakten med føresette skal ein:

  • Gjere ny kartlegging av barn som pårørande 
  • Vurdere om det skal/bør intervenerast ytterlegare overfor barna ut frå foreldrefungering og behandlingseffekten på forelderen sin tilstand.

Det kan også vere aktuelt å tilrå tiltak i kommunen når kontakten med føresette blir avslutta, samt gi informasjon til dei instansane som arbeider rundt barna, som for eksempel helsestasjonen.

Familieambulatoriet

Kartlegging ved bekymring for barn 0-3 år

  • Inntakssamtale
  • Innhenting av samtykke til samarbeid med andre instansar
  • Kartlegging av barnets utviklingshistorie
  • Kartlegging av ønsker og behov i oppfølginga frå Familieambulatoriet
  • Barneundersøkingar v/barnelege og psykolog etter oppsett intervall
  • Vurderingar av barnet ved bruk av Alarm Distress Baby Scale (ADBB) og Newborn Behavioral Observation (NBO).

Behandling

Tilbodet blir tilpassa den enkelte familie sine behov og ønsker. Føresette kan følgast opp individuelt eller som par. Tiltak kan vere:

  • Støttesamtalar
  • Rettleiing og hjelp til å få kontakt med andre hjelpeinstansar
  • Rettleiing knytt til barns behov og utvikling
  • Følgesvenn til andre instansar
  • Circle of Security Parenting (COS-P)

Informasjonsskriv om oppfølging i Familieambulatoriet skal leggast i mors fødejournal.

Samarbeid

Informasjon om oppfølging blir sendt til fastlege. Helsestasjonen blir informert når barnet er fødd. Rapport frå oppfølgande barneundersøking skal sendast fastlege og helsestasjon etter kvar undersøking med samtykke frå føresette.

Familieambulatoret samarbeider med dei instansane som er rundt familien. Ofte samarbeidar ein med fødeavdelinga, fastlege, helsestasjonen. Ein kan delta i ansvarsgrupper og ved koordinering av tverrfagleg samarbeid.

Familieambulatoriet kan ved behov tilvise barnet til utgreiing/behandling i spesialisthelsetenesta.

Familieambulatoriet  er underlagt helsepersonells meldeplikt jfr. § 33 i Helsepersonelloven. Ut over dette blir brukarar motivert til kontakt med barnevernet når det blir vurdert som nyttig og hensiktsmessig for familien.

Avslutting

Brev blir sendt til fastlege og helsestasjon med informasjon om kven som har vidare kontakt/oppfølging med brukar. Familieambulatoriet tar direkte kontakt med helsestasjon og andre aktuelle instansar med informasjon om avslutta oppfølging.

Kommentarar?

Send oss ein e-post

Fann du det du leita etter?