Autismespekterforstyrring hos barn og unge

Autismespekterforstyrringar (ASF) er kjenneteikna av vanskar med sosialt samspel, kommunikasjon og språk. Det er stor variasjon i evne og funksjonsnivå for personar med ASF. Symptoma kan og førekomme utan at ein har ASF. Det trengs derfor kompetanse for å kunne skilje ASF frå andre typar utfordringar eller utviklingsforstyrringar. Tilstanden varer livet ut og det er viktig å få satt inn tiltak så tidleg som mogleg.


Dei kommunale tenestene har ei viktig rolle i å oppdage teikn på ASF på eit tidlegast mogleg tidspunkt. Mistanke om utviklingsforstyrring gir rett til utredning i spesialisthelsetenesta. Barn og ungdom med ASF treng oftast oppfølging i både kommune og spesialisthelseteneste over tid og det er særs viktig med godt samarbeid mellom alle involverte instansar. Her finn du informasjon om dei ulike tenestene si rolle og ansvar i forhold til barn og unge med ASF.

Les meir om autismespekterforstyrringar

Autismespekteret omfattar fleire ulike diagnosar. Dei vanlegaste er barneautisme, asperger syndrom og atypisk autisme.

Kjenneteikn på autismespekterforstyrringar kan vere:
- Utfordringar med sosiale ferdigheiter og forståing
- Avgrensa evne til og interesse for sosial omgang
- Annleis blikkontakt
- Avvikande og annleis reaksjonsmønster
- Utfordringar med kommunikasjon og språk
- Annleis oppleving av sanseinntrykk
- Auka sårbarheit for stress

Det er store individuelle forskjellar hos barn og ungdom med vanskar i autismespekteret. Førekomst og alvorsgrad av dei ulike symptoma varierer frå person til person og er avhengig av alder og utviklingsnivå. Mange med vanskar i autismespekteret har også tilleggsvanskar som angst, depresjon, ADHD, søvnvanskar og spisevanskar. 

Les meir

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/utviklingsforstyrrelser/autismehttps://autismeforeningen.no/


Informasjon til barn, unge og føresette

Kor får eg hjelp?

Ung og bekymra?

Dersom du er barn eller ungdom og bekymra for om du kan ha vanskar i autismespekteret tilrår vi at du søker råd hos helsesøster, kontaktlærar eller sosiallærar på skulen. Dei kan hjelpe deg å komme i kontakt med PPT dersom dei meiner det er grunnlag for kartlegging og vurdering av symptom. Viss du er over 16 år, kan du sjølv ta direkte kontakt med PPT eller fastlege. 

Råd til foreldre

Dersom du er forelder og er bekymra for om ditt barn/ungdom har vanskar i autismespekteret tilrår vi at du søker råd hos helsesjukepleiar, pedagog i barnehagen, kontaktlærar/sosiallærar på skulen eller psykolog i kommunen. Du kan også ta direkte kontakt med PPT eller fastlege for å drøfte di bekymring. Det er vanleg at PPT tar ein del testar før tilvising til BUP, men det er ingen føresetnad for tilvising. 

Dersom PPT, psykolog i kommunen eller fastlege vurderer at det er grunnlag for vidare utgreiing, vil barnet/ungdommen blir tilvist til BUP som har ansvar for vurdering av diagnose. Før tilvisinga må fastlegen gjere ei helseundersøking av barnet/ungdommen. 

Behandlingstilbod Autismespekterforstyrring hos barn og ungdom


Fastlege

Fastlegen si oppgåve ved mistanke om autismespekterforstyrring er å gjere ei heilskapleg vurdering av barnet sine plagar og vurdere om det er behov for å tilvise til utgreiing i spesialisthelsetenesta. Der observasjonar allereie er gjort av andre instansar i kommunen, skal fastlegen gjere ei somatisk vurdering av barnet/ungdommen som eit supplement til tilvising.

Ved kjent autismespekterforstyrring er oppgåva til fastlegen å bidra til heilskaplige tenester til barnet og ungdommen. Dette kan bety å bidra til tiltak i kommunen, men også tilvising til BUP ved komorbide psykiske lidingar eller tilvising til HABU ved behov for habiliteringstenester. 

Kartlegging ved mistanke om autismespekterforstyrring:

  • Aktuelle symptom - type, omfang og verknad på funksjon i kvardagen (familie, barnehage/skule, fritid)
  • Somatisk status og somatisk historie
  • Vurdering av syn, høyrsel, språk og motorikk
  • Utviklingshistorie og eventuelle utviklingsforstyrringar
  • Komorbide psykiske tilstandar
  • Psykososialt miljø rundt barnet/ungdommen og belastningar
  • Familieanamnese
  • Rapportar frå kartlegging i helsestasjon og skulehelsetenesten eller PPT

Ved mistanke om autismespekterforstyrring bør det etablerast kontakt med PPT for kartlegging og tiltak. Fastlege er ofte den som viser til spesialisthelsetenesta for utgreiing, gjerne på bakgrunn av kartlegging frå PPT.

Tiltak ved kjent autismespekterforstyrring

Pasientar med kjent autismespekterforstyrring har ofte behov for tilrettelegging og støttetiltak i skule, fritid og heim. Evne- og funksjonsnivå er en viktig faktor i kor stort hjelpebehovet er, og ofte er mange kommunale hjelpeinstansar involvert.

Ved avklart diagnose bør fastlege delta på nødvendige samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter. Fastlege er ofte den som viser til spesialisthelsetenesta ved behov for oppfølging ved kjent autismespekterforstyrring, enten til BUP eller Habiliteringstenesta (HABU).

Evaluering av tiltak

Tiltak skal jamleg evaluerast saman med pasient, føresette og aktuelle samarbeidspartnarar i kommunen og spesialisthelsetenesta, gjerne gjennom faste ansvarsgruppemøter.

Samarbeid med andre instansar

Det er tilrådd å ha oversikt over kommunen sine hjelpetiltak. Aktuelle samarbeidspartnarar kan vere helsesøster, barnehage, skule, enhet for funksjonshemmede, psykisk helsetenesta i kommunen, PPT, BUP og habiliteringsteneste. 

Heilskaplige og koordinerte tiltak på tvers av tenester er særs viktig for barn og unge med autismespekterforstyrringar. Det er stor variasjon i evne- og funksjonsnivå for denne gruppa, og det anbefalast at fastlegen konsulterer spesialisthelsetenesta eller PPT ved usikkerhet om aktuelle samarbeidspartnarar

Tilvising til spesialisthelsetenesta

Ved mistanke om autismespekterforstyrring skal tilvising sendast spesialisthelsetenesta. Aktuelle rapportar frå helsestasjon, PPT og psykisk helseteneste skal leggast ved tilvisinga. Tilvising bør innehalde informasjon om:

  • Aktuelle symptom - type, omfang og verknad på funksjon i kvardagen (familie, barnehage/skule, fritid)
  • Somatisk status og historie (syn, høyrsel, språk og motorikk)
  • Utviklingshistorie og eventuelle utviklingsforstyrringar
  • Beskriving av det psykososiale miljøet rundt pasienten
  • Familieanamnese
  • Beskriving av kartlegging og tiltak som er prøvd ut i førstelinetenesta
  • Oversikt over samarbeidande instansar med namn og telefonnummer for å sikre god overføring.

Ved avklart diagnose i autismespekteret og behov for utgreiing/behandling for komorbide psykiske lidingar (for eksempel angst, depresjon, ADHD) skal tilvising sendast BUP. Bruk då same sjekkliste som over.

Ved avklart autismespekterforstyrring og behov for oppfølging eller habilitering skal tilvising sendast relevant del av spesialisthelsetenesta (BUP/HABU). Tilvising bør innehalde informasjon om:

  • Utgreiing av den konkrete problemstilling det blir tilvist for (tiltak overfor barnet/ungdommen i heimen, rettleiing til føresette, rettleiing til kommunale instansar)
  • Kartleggingar som er gjort
  • Beskriving av utprøvde tiltak og resultat av desse
  • Dersom føresette ønsker at kommunale instansar skal få rettleiing av HABU må dette først drøftast med kommunen, og deretter skal tilvising sendast frå fastlege og den aktuelle kommunale instans, som oftast PPT

Helsestasjon og skulehelseteneste

Helsestasjon og skulehelsetenesta har ei viktig oppgåve i å oppdage psykiske vanskar og utviklingsforstyrringar på eit tidleg tidspunkt og sikre at barn og unge får nødvendig oppfølging. Helsesjukepleiar kan oppdaga barn med utfordringar i sosialt samspel og kommunikasjon gjennom vanlege rutinekontrollar og samtalar med barn, unge og føresette. Ved mistanke om utviklingsvanskar er helsesjukepleiar si rolle å kartlegge utviklinga og sikre at barnet får nødvendige tiltak. Les meir: Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten 

Kartlegging av symptom på autismespekterforstyrring

Helsesjukepleiar kartlegg symptom og utvikling gjennom samtale med barnet/ungdommen, føresette og eventuelt barnehage/skule. I tillegg til dei ordinære undersøkingane ved helsestasjonen kan helsesjukepleiar bruke generelle kartleggingsverktøy som:

  • Firfotmodellen som kartlegg symptom, utviklingshistorie, personlege eigenskapar og oppvekstmiljø
  • Ages and Stages Questionnaire (ASQ)
  • Ages Stages Questionnaire – Social/Emotional Scale (ASQ-SE)

Ved forsinka utvikling eller vanskar med samspel og kommunikasjon er det viktig med ei systematisk kartlegging av milepælar i barnet si utvikling. Sentrale tema i kartlegginga vil vere:

  • Sosial fungering
  • Samspel mellom barn og føresette
  • Lek og samspel med jamgamle
  • Motorisk utvikling
  • Syn og høyrsel

Ved bekymring for barnet si utvikling bør helsesjukepleiar vurdere å ta kontakt med PPT og fastlege for vidare kartlegging og tiltak. Dersom det er eit gjennomgripande mønster av forsinka milepæler, må barnet bli tilvist til spesialisthelsetenesta for spesifikk vurdering av autismespekterforstyrring.    

Ver merksam på at vanskar med sosialt samspel og kommunikasjon også kan vere teikn på for eksempel vald/overgrep/omsorgssvikt, ADHD, psykisk utviklingshemming, tilknytningsforstyrring eller traumatisering. Det er derfor viktig med eit heilskapleg perspektiv på barnets situasjon, belastningar og familiefungering i vurdering av symptombildet. 

Ved kjent autismediagnose kan relevante opplysningar hentast frå utgreiing/behandling i spesialisthelsetenesta.

Tiltak ved vanskar i autismespekteret

  • Samarbeid med pasient og føresette og barnehage/skule om tilrettelegging og tilpassing i kvardagen.
  • Delta i samarbeid med barnet/ungdommen, føresette, barnehage/skule og aktuelle instansar om tiltak
  • Helsesjukepleiar kan tilby støttesamtalar til barnet/ungdommen

Evaluering av tiltak

Mål med evaluering er å sikre at barnet/ungdommen får hjelp som er nyttig og verksam, og at det er dei riktige tenester som følgjer opp. Tiltak evaluerast jamleg i dialog med barnet/ungdommen og føresette, og i samarbeidsmøter med involverte instansar. Evaluering skjer i tråd med kommunen sine retningslinjer, eksempelvis bruk av stafettlogg i BTI-kommunar.

Samarbeid med andre instansar

Alt samarbeid skjer etter samtykke frå føresette eller ungdom over 16 år. Aktuelle samarbeidspartnarar er barnehage, skule, PPT, fastlege, ergo- og fysioterapiteneste, psykisk helseteneste, BUP og habiliteringstenesta. Helsesjukepleiar kan delta i samarbeidsmøter rundt barnet/ungdommen dersom dette er vurdert som formålstenleg.

Tilvising til spesialisthelsetenesta

Ved mistanke om autismespekterforstyrring, kontakt fastlege for vidare kartlegging og tilvising til spesialisthelsetenesta. Psykolog i kommunen har tilvisingsrett, men det er tilrådd at tilvising går gjennom fastlege som legg ved relevante helsedata. Oppsummering av kartlegging i helsestasjon og skulehelsetenesta skal sendast til fastlege som vedlegg til tilvisinga.

Barnehage

Barnehagen skal fremme god psykisk helse ved å stimulere livsglede, meistring og følelse av eigenverd. I det psykiske helsearbeidet har barnehagen også ei viktig rolle i å oppdage teikn på skeivutvikling på eit tidlegast mogleg tidspunkt, og å samarbeide med føresette og andre instansar for å sikre at barnet får riktige tiltak. Ved autismespekterforstyrring vil det ofte vere behov for tilrettelegging av barnehagetilbodet og samarbeid med andre instansar over tid.

Teksten beskriv barnehagen si rolle når barnet har tydelege teikn på autismespekterforstyrring. Ved mistanke om andre typar utviklingsforstyrringar, sjå eige forløp for Barn 0-3 år.

Kartlegging ved mistanke om autismevanskar

Vanskar med sosialt samspel og sosial kommunikasjon kan komme til syne allereie i barnet sitt første leveår. Teikn som kan gi grunn til bekymring i barnehagealder er:

  • Atypisk eller manglande augekontakt 
  • Lagar ikkje lydar for å få merksemd eller hjelp
  • Klarer ikkje turtaking
  • Manglande gestar og mimikk med omsorgspersonen
  • Manglande separasjonsangst
  • Reagerer ikkje når ein roper namnet på barnet
  • Følger ikkje blikkretninga til den vaksne
  • Føretrekk som regel å være aleine
  • Liten interesse for å bli heldt
  • Lite eller ingen bruk av peiking som gest

Viss barnehagen mistenker at eit barn har vanskar med sosial kommunikasjon og samspel, gjennomfører barnehagen ein undringssamtale med føresette. Barnehagepersonellet beskriv kva dei har observert og spør føresette om beskrivinga stemmer med korleis dei opplever barnet heime. I samtalen skal ein be føresette om samtykke for nærare kartlegging av barnet. Kartlegginga kan innehalde:

  • Observasjon av sosialt samspel med andre barn og vaksne
  • Vurdering av språkutvikling og sosial kommunikasjon
  • Bruk av kartleggingsverktøy som ASQ og TRAS
  • Drøft saka i etablerte ordningar for rettleiing/konsultasjon i barnehagen. Ved behov kan sak drøftast med PPT, etter samtykke frå føresette.

Etter kartlegging gjennomfører ein ny samtale med føresette der ein oppsummerar kartlegginga og blir einige om tiltak i barnehagen.

Viss kartlegginga gir grunn til mistanke om autismespekterforstyrring, må barnehagen tilvise barnet til PPT i samråd med føresette. Bli einige om aktuelle tiltak i barnehage og heim i påvente av kontakt med PPT.

Tiltak ved autismespekterforstyrring

Livet i barnehagen består av leik, samspel og kommunikasjon. Barn med autisme har ofte vanskar med dette. For å meistre treng dei i stor grad å få tilrettelagt deltaking i barnegruppa. Hos barn med autismespekterforstyrring er det stor variasjon i symptombildet og fungering. Derfor må barnehagen alltid tilrettelegge ut frå individuelle behov. Nokre barn lærer og trivest med lite, men riktig tilrettelegging. For å inkludere barn med autisme kan tiltak i barnehagen vere:

  • Gi barnet rammer og struktur slik at barnet får ei oppleving av oversikt og kontroll. 
  • Lag felles rutinar som alle som jobbar i barnehagen følger opp. God kommunikasjon mellom dei tilsette i barnehagen er viktig.
  • Kommuniser presist med barnet og bruk visuell eller taktil informasjon.
  • Gå gjennom leik-situasjonen og skriv ned ferdigheiter barnet treng for å meistre leiken. La barnet vere saman med eit eller nokre få kompetente barn på ein skjerma stad, med stor grad av vaksenstøtte og etablerte hjelpebetingelsar/visualisering. Trapp ned vaksenstøtta etter kvart som barnet meistrer.

Sjå Statped.no for ytterligare informasjon

Andre tiltak frå barnehagen:

  • Dersom PPT har vurdert at barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp (§19A) eller tilrettelagt barnehagetilbod (19G) skal ein utarbeide individuell utviklingsplan (IUP) som er i samsvar med tiltak frå sakkyndig vurdering og enkeltvedtaka som er fatta.
  • Gjennomfør tilrådde tiltak i rettleiing med PPT, BUP eller habiliteringstenesta.
  • Det er tilrådd med godt planlagde overføringar og ein bør ha overføringsmøter i alle overgangar.

Evaluering av tiltak

Tiltak skal evaluerast fortløpande i samtalar med føresette og i samarbeidsmøter med PPT og andre instansar. Evaluering skjer i tråd med kommunen sine retningslinjer, eksempelvis bruk av stafettlogg i BTI-kommunar. Dersom barnet har mål og tiltaksplan skal tiltak i denne evaluerast/justerast i samarbeidsmøter. 

Samarbeid med andre instansar

Alt samarbeid skjer etter samtykke frå føresette. Aktuelle samarbeidspartnarar er PPT, spesialpedagog, helsestasjon, ergo- og fysioterapitenesta, BUP og habiliteringstenesta.

Ved mistanke om autismespekterforstyrring er det fastlege eller psykolog i kommunen som vurderer om barnet skal visast til spesialisthelsetenesta for utgreiing. PPT kan gjere ein del testar før tilvising, men det er ikkje eit krav. Barnehagen skal involverast i utgreiingsfasen, tilbakemeldingsmøter og samarbeidsmøter rundt barnet.

Ved avklart diagnose og behov for oppfølging vedrørande diagnosen kan PPT tilvise barnet til spesialisthelsetenesta for vidare oppfølging. 

Skule

Skulen er ei viktig arena for å fremme psykisk helse og livsmeistring. I det psykiske helsearbeidet er skulen si rolle å oppdage teikn på psykiske vanskar eller skeivutvikling på eit tidleg tidspunkt, og samarbeide med føresette og aktuelle instansar for å sikre rette tiltak. Ved autismespekterforstyrring vil det ofte vere behov for tilrettelegging av skuletilbodet og samarbeid med andre instansar over tid.

Kartlegging ved mistanke om autismespektervanskar:

Skulen har ei viktig rolle i å oppdage vanskar med sosial kommunikasjon og samspel hos barn og ungdom på eit tidleg tidspunkt. Teikn som kan gi grunn til bekymring kan vere:

  • Vanskar i samspel med andre born aller vaksne
  • Kommunikasjonsvanskar; misforstår ord og uttrykk, tar ting bokstaveleg, vanskar med å forstå kva ei oppgåve går ut på.
  • Har spesielle interesser eller tema han/ho er opptatt av og viser liten interesse for det andre elevar er opptatt av. 
  • Sensitivitet for lyd og låg terskel for stress
  • Taklar dårleg endringar i planar og rutinar.


Ved mistanke om autismespekterforstyrring hos ein elev:

  • Sett ord på det som er observert overfor barnet/ungdommen
  • Ta opp problemstilling med føresette i skule-heim samtale så raskt som mogleg og innhent samtykke til vidare kartlegging og drøfting.
  • Drøft bekymring med skuleleiing/støtteapparat eller skulen sine etablerte ordningar for rettleiing/konsultasjon
  • Drøft mistanke med PPT, etter samtykke frå føresette.

Etter kartlegging gjennomfører ein ny samtale med føresette der ein oppsummerar kva ein har observert og blir einige om tiltak heime og på skulen. Viss kartlegginga gir grunn til mistanke om autismespektervanskar, må skulen tilvise barnet til PPT i samråd med føresette. Legg ved pedagogisk rapport og oversikt over gjennomførte tiltak.

Tiltak ved autismespekterforstyrring:

Elevar med autismespektervanskar treng at læringsmiljøet er prega av rammer, struktur og oversikt. For dei fleste er det krevjande å vere i situasjonar med mange menneske.  Dei aller fleste er sansevare, og det påverkar læringa. Mykje uro i klasserommet eller at eleven ikkje forstår kva som er forventa, kan utløyse stress. Læringssituasjonen må derfor leggast tilrette. Tiltak bør omfatte både ordinære skulefag og sosiale og praktiske ferdigheiter. Ved rett til spesialpedagogisk hjelp vurdert av PPT skal det utarbeidast ein individuell opplæringsplan (IOP). Aktuelle tiltak kan vere:

  • Bygg robuste team rundt eleven. Unngå bruk av tilfeldige vikarar i det direkte arbeidet med eleven.
  • Tydeleg klasseleiing som skapar ro og klare forventningar om kva elevane skal gjere.
  • Konkret kommunikasjon. Korte og konkrete beskjeder, gjerne med visuell eller taktil forsterking. Ikkje kommuniser om fleire ting samstundes. Unngå lange setningar med fleire ledd.
  • Unngå for mange val og opne, vide eller vage oppgåver.
  • Visuelle timeplanar og arbeidsplanar
  • Hensiktsmessig plassering av pult/arbeidsplass og kort vei til grupperom eller ein skjerma arbeidsplass
  • Tilrettelegg friminutta slik at eleven kan oppleve meistring og lykkast i samhandling med andre elevar

For ein oversikt over konkrete tiltak i forskjellige deler av læringssituasjonen, se statped.no

Det finst fleire hjelpemiddel eller verktøy som kan vere aktuelle i skulen:

  • Elever som heilt eller delvis manglar funksjonell tale har rett til å bruke eigna kommunikasjonsformer og få opplæring i Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) på skulen
  • Læreran kan nytta ulike verktøy som samtale- og kommunikasjonsverktøyet IVAS for elevar frå 4 trinn med greie språklege ferdigheiter eller Talking Mats (samtalematte) for elevar med lite funksjonelt talespråk
  • Det finnes ulike sosiale hjelpeverktøy som kan nyttast for å hjelpe eleven til å forstå sosiale situasjonar, eksempelvis sosiale historier eller visuelle forklaringar, videomodellering, teikneseriesamtalar, KAT-kassen eller Lær meg språk - En språkmanual for barn med autisme.

Evaluering av tiltak

Tiltak skal evaluerast i samtalar med eleven og føresette, og i samarbeidsmøter med PPT og andre instansar. I BTI-kommunar skal stafettlogg brukast for å beskrive tiltak og evaluere effekt av desse. Dersom eleven har IOP (individuell opplæringsplan) skal tiltak i denne evaluerast/justerast i samarbeidsmøter. 

Samarbeid med andre instansar

Alt samarbeid skjer etter samtykke frå føresette. Aktuelle samarbeidspartnarar er PPT, skulehelseteneste, psykisk helseteneste, spesialpedagog, ergo- og fysioterapitenesta, fastlege, barnevernstenesta, Stat-Ped, BUP og habiliteringstenesta.

Ved mistanke om autismespekterforstyrring er det fastlege eller psykolog i kommunen som viser til spesialisthelsetenesta for utgreiing. PPT kan gjere ein del testar før tilvising, men det er ikkje eit krav. Ved utgreiing/behandling i spesialisthelsetenesta kan skulen involverast i utgreiingsfasen og delta på tilbakemeldings- og samarbeidsmøter.

Elevar med autismespekterforstyrring er særleg sensitive for overgangar og det er svært viktig å sikre desse. Det er tilrådd med overføringsmøter i overgang mellom barneskule og ungdomsskule og ungdomsskule og vidaregåande skule.

Ved avklart autismespekterdiagnose og behov for oppfølging vedrørande diagnosen eller komorbide vanskar, kan PPT tilvise barnet/ungdommen til spesialisthelsetenesta.

Pedagogisk psykologisk teneste (PPT)

PPT si rolle i det psykiske helsearbeidet er å bistå barnehagar og skular i det helsefremmande og førebyggande arbeidet. PPT skal vurdere om barn i barnehagealder eller elevar i grunnskulen har utfordringar når det gjeld utvikling, læring og trivsel. Viss barnet/ungdommen har vanskar med sosial kommunikasjon og språk, kan barnet/ungdommen tilvisast til PPT for kartlegging og vurdering. PPT er viktig rådgivande instans for barnehage/skule dersom barnet/ungdommen treng tilrettelegging. Arbeidet er heimla i Barnehageloven og i Opplæringsloven.

Kartlegging

Når PPT startar opp ei sak gjer dei ei kartlegging som kan innehalde:

  • Samtale med barnet/ungdommen og føresette.
  • Innhenting av opplysningar frå barnehage/skule med pedagogisk rapport
  • Innhenting av opplysningar frå helsestasjon og andre aktuelle tenester i kommune eller spesialisthelseteneste
  • Samtale med barnehagelærar/lærar
  • Observasjon av barnet/ungdommen i barnehage/skule
  • Kartlegging av generell fungering med for eksempel CBCL/TRF eller 5-15 (nordisk skjema for utgreiing av barns utvikling og åtferd)
  • Kartlegging av kommunikasjonsferdigheter og språk

  • Kartlegging av utviklingsnivå

  • Vurdering av kognitiv fungering ved til dømes WISC, WPPSI eller RAVEN
  • Kartlegging av språk, til dømes CCC2, Språk 6-16, Reynell eller Celf-4
  • Ved mistanke om autismespekterforstyrring  kan ein bruke kartleggingsverktøy som SRS, CAST eller ASRS

Etter kartlegging og vurdering skal ein oppsummere med barnet/ungdommen og føresette. Ein skal vurdere utbyttet av opplæring i barnehage/skule før ein lagar plan for tiltak.  Tilvising til spesialisthelsetenesta skal drøftast med føresette.

Aktuelle tiltak frå PPT:

  • Samtale med barn/ungdom, føresette og barnehage/skule (individnivå) for å avklare målet for kontakten
  • Gje råd til føresette vedrørande opplæringsrelaterte spørsmål
  • Rettleiing til barnehage/skule på individ- og systemnivå for å sikre forståing av kva autismespektervanskar har å seie for læring
  • Rettleiing til barnehage/skule i Alternativ og Støttande Kommunikasjon (ASK)
  • I tilfelle der lova krev det skal det gjerast ei sakkunnig vurdering om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen eller spesialundervisning i skulen.

Evaluering av tiltak

Ved rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, utarbeider barnehagen ein mål- og tiltaksplan og skulen ein individuell opplæringsplan (IOP). Planane skal evaluerast/justerast i samarbeidsmøter i tråd med utfordringar og utviklingsnivå hos barnet. PPT kan delta på samarbeidsmøter med føresette og barnehage/skule ved behov. I BTI-kommunar skal stafettlogg brukast i evaluering av tiltak.

Samarbeid med andre instansar

PPT skal saman med barnehage/skule bidra til gode overgangar mellom ulike forvaltningsnivå og vere med å sikre barns rettar etter opplæringslova og barnehageloven.

PPT kan samarbeide med andre instansar etter samtykke frå føresette eller ungdom over 15 år. Aktuelle instansar er helsestasjon og skulehelseteneste, psykisk helseteneste, spesialpedagog, ergo- og fysioterapitenesta, Barnevernstenesta, fastlege, StatPed, Habiliteringstenesta og BUP.

Ved utgreiing/behandling i spesialisthelsetenesta kan PPT vere ein del av samarbeidsgruppa rundt barnet og haldast orientert om utgreiing/behandling.

Tilvising til spesialisthelsetenesta

PPT kan initiere/bidra til tilvising til spesialisthelsetenesta. Sjølv om psykolog i kommunen har tilvisingsrett til spesialisthelsetenesta, er det tilrådd at tilvising går via fastlege som legg ved relevante helsedata og informasjon frå eventuell kartlegging i PPT.

Pedagogisk psykologiske teneste (PPT) for vidaregåande skular

PPT for vidaregåande skular (PPT vgs) er ei hjelpeteneste for elevar, lærlingar og lærekandidatar i vidaregåande opplæring. PPT tilbyr hjelp til personlege og sosiale vanskar, samt vanskar relatert til opplæringssituasjonen.

Kartlegging

Når PPT vidaregåande skule startar opp ei sak, gjer dei først ei generell kartlegging. Denne kan innehalde:

  • Samtale med ungdommen og føresette. For vidaregåande elevar er føresette si deltaking valfri
  • Gjennomgang av tilvising
  • Gjennomgang av bakgrunnshistorie, skulehistorie, somatisk-/psykehistorie, slektsbelastningar, rus, relasjonshistorie
  • Kartlegging av aktuelt symptombilde
  • Samtykke til å hente inn opplysningar
  • Avklare samarbeid 
  • Avklare eventuelle vanskar i opplæringssituasjon


Skjema som kan brukast i kartlegging av autismespekterforstyrringar:

  • Kartlegging av språk: CCC2, TROG-2, språk 6-16
  • Kognitiv vurdering: WAIS-IV
  • RAADS-R (The Ritvo Autism Asperger Diagnostic Scale – Revised), Helsebiblioteket.no
  • ASDI (Asperger diagnostisk intervju), Norsk helseinformatikk


NB! PPT skal ikkje sette diagnose. Det er lagt til spesialisthelsetenesta, som har utgreiings- og behandlingsansvar ved autismespekterforstyrringar.

Ver merksam på om eleven sine vanskar kan skuldast andre faktorar som mangelfull omsorgssituasjon, traume, vald og/eller overgrep, lærevanskar og somatisk sjukdom. Ved mistanke om omsorgssvikt skal bekymringsmelding sendast til barnevernet.

Ved kjent autismediagnose kan relevante opplysningar hentast frå utgreiing/behandling i spesialisthelsetenesta.

Etter kartlegging og vurdering skal ein oppsummere med ungdommen og eventuelt føresette. Det skal gjerast ei vurdering av utbytte av opplæring i skule før ein lagar plan for tiltak.  Tilvising til spesialisthelsetenesta skal drøftast med elev og eventuelt føresette.

Tiltak frå PPT kan vere:

  • Samtale med ungdommen
  • Rettleiing til føresette
  • Rettleiing til skule på individ- og systemnivå for å sikre forståing av autismepsektervanskar si betyding for læring, og forståing for kva som kan vere hjelpsam læraråtferd i møte med ungdommen 
  • Observasjon av ungdommen i skule 
  • Samtale med lærar 
  • Kartlegging av kognitiv fungering.

I dei tilfelle der lova krev det, lagar PPT ei sakkunnig vurdering om rett til spesialpedagogisk hjelp (sjå rettleiar frå Utdanningsdirektoratet). Ved rett til spesialpedagogisk hjelp, skal skulen lage ein individuell opplæringsplan (IOP) som beskriv mål og tiltak.

Tiltaka er retta mot dei arena ungdommen er på og skal sikre at ungdommen har gode støttespelarar rundt seg og får tilpassa opplæring etter behov.

Evaluering av tiltak:

  • Evaluering skal gjerast saman med ungdommen, evt føresette, skule, andre instansar. Avtal i starten av kontakten når evaluering skal gjennomførast. Dette er også prosessarbeid.
  • Elevmedverknad står sentralt under heile kontakten. Ein kan bruke FIT/KOR (Feedback informerte tenester/Klient- og resultatstyrt praksis) undervegs i samtalar
  • Moglegheit for oppfølgingstime etter avslutta kontakt, eventuelt tilbakemelding frå skule.

Tiltak i IOP skal evaluerast/justerast i samarbeidsmøter i tråd med ungdommen sine utfordringar og utviklingsnivå.

Jamleg kontakt med ungdommen, skule, føresette eller andre samarbeidspartar (i samråd med ungdommen) sikrar ivaretaking av ungdommen. Tilvising til spesialisthelsetenesta skal vurderast ved behov for utgreiing og/eller behandling. I ein eventuell venteperiode, skal ungdommen bli ivaretatt av tilvisar.

Samarbeid med andre instansar

PPT kan samarbeide med andre instansar etter samtykke frå føresette eller ungdom over 16 år. PPT  for vidaregåande skule samarbeider med skule, oppfølgingstenesta (OT), helsestasjon for ungdom, skulehelsetenesta, fastlege, BUP (psykisk helsevern for barn og unge)/DPS (psykisk helsevern for vaksne), habiliteringstenesta, Statped, barnevernstenesta, bedrifter og NAV.

Samarbeidet omfattar kontakt i samband med tilvising, deltaking i samarbeids-/ansvarsgruppe-/tilbakemeldingsmøter, samt møte kvar veke på skulane. Dette for å sikre hjelpsame tiltak og framgang.

PPT skal saman med skule bidra til gode overgangar mellom ulike forvaltningsnivå (skuletrinn/kommunar) og vere med å sikre ungdommen sine rettar etter opplæringslova.

Ved utgreiing/behandling i spesialisthelsetenesta er det tilråd at PPT kan vere ein del av samarbeidsgruppa rundt ungdommen og orientert om utgreiing/behandling.

Tilvising til spesialisthelsetenesta

Dersom det er mistanke om moderat til alvorleg psykisk liding, med særleg redusert fungering i dagleglivet, skal behovet for vidare tilvising til spesialisthelsetenesta vurderast raskt. Det er ønskeleg med eit samarbeid med spesialisthelsetenesta for å kunne gjere nytte av utgreiing/behandling inn i ungdommen sin skulekvardag.

PPT kan initiere/bidra til tilvising til spesialisthelsetenesta. Det er fastlege, barnevernstenesta og psykolog i kommune/fylkeskommune som har tilvisingsrett til spesialisthelsetenesta.

Psykisk helseteneste

Psykisk helsearbeid for barn og unge er eit lovpålagt ansvar for kommunen og kan involvere alle kommunale tenester som er i kontakt med barn og unge. Nokre kommunar har eit tverrfagleg psykisk helseteam for barn og unge eller eit familiesenter. I andre kommunar ligg ansvaret under helsestasjon og skulehelsetenesta og/eller kommunepsykolog. Felles for desse tenestene er at dei har ansvar for førebygging og lavterskel tilbod ved lette-moderate psykiske helseplager hos barn og unge.

Ved mistanke om autismespekterforstyrring, har kommunale tenester ansvar for å kartlegge symptoma og vurdere om det er grunnlag for å tilvise barnet/ungdommen til utredning. Ved kjent autismespekterforstyrring kan psykisk helseteneste tilby oppfølging til barnet/ungdommen eller føresette.

Kartlegging

Ved oppstart er det tilrådd med ei brei og generell kartlegging av barnet/ungdommen sine symptom, funksjon og oppvekstforhold. Kartleggingsverktøy som kan nyttast er:

  • ASEBA (ungdom/foreldre/skule/barnehage)
  • Firfotmodellen som kartlegg symptom, utvikling, personlege eigenskaper og oppvekstmiljø
  • Ages and Stages Questionnaire (ASQ)
  • Ages and Stages Questionnaire - Social/Emotional Scale (ASQ-SE).

Ved bekymring for sosial utvikling eller vanskar med kommunikasjon og samspel, er det tilrådd at symptom blir nærare kartlagt. Kartlegginga kan gjerast i samarbeid med helsesjukepleiar eller PPT og kan innehalde:

  • Samtaler med barnet/ungdommen
  • Samtaler med føresette
  • Observasjon av samspel mellom barn og føresette
  • Observasjon av barnet i leik og samspel med jamgamle
  • Informasjon frå andre instansar kan hentast ved behov.

Det anbefalast at ein bruker sjekklister for screening av symptom i autismespekteret. Hensikta med å bruke screeningverktøy er å avdekke om det er grunnlag for å tilvise barnet/ungdommen til utredning. Aktuelle screeningverktøy kan vere:

Ver merksam på at vanskar med sosialt samspell og kommunikasjon også kan vere teikn på vald/overgrep/omsorgssvikt, ADHD, psykisk utviklingshemming eller tilknytningsforstyrring. Det er derfor viktig med eit heilskapleg perspektiv på barnet sin situasjon, belastningar og familiefungering når en skal vurdere symptombildet. 

Ut frå kartlegginga skal det gjerast ei vurdering av om det er grunnlag for å tilvise barnet/ungdommen til utredning eller ikkje. Ved grunna mistanke om autismespektervanskar, bør barnet/ungdommen tilvisast spesialisthelsetenesta for utredning.

Tiltak ved autismespekterforstyrring

Ved kjent autismespekterforstyrring kan psykisk helseteneste gi oppfølging til barnet/ungdommen. Aktuelle tiltak kan vere:

  • Samtalar med barnet/ungdommen
  • Behandling av lettare komorbide tilstandar som for eksempel angstlidingar, depresjon og spisevanskar
  • Rettleiing til føresette i å handtere barnet/ungdommen sine utfordringar

Evaluering av tiltak

Mål med evaluering er å sikre at barnet/ungdommen får hjelp som er nyttig og verksam, og at det er dei riktige tenester som følgjer opp. Tiltak skal evaluerast jamleg i dialog med barnet/ungdommen og føresette og i samarbeidsmøter med involverte instansar. Evaluering skjer i tråd med kommunen sine retningslinjer, eksempelvis stafettlogg i BTI-kommunar.

Samarbeid med andre instansar

Alt samarbeid skjer etter samtykke frå føresette eller ungdom over 16 år. Psykisk helseteneste samarbeider med barnehage/skule, helsestasjon, PPT, ergo- og fysioterapitenesta, barnevernsteneste, fastlege, kommunal helse og sosialteneste, BUP og habiliteringstenesta. Psykisk helseteneste kan delta i samarbeidsmøter rundt barnet/ungdommen.

Ved mistanke om autismespekterforstyrring kan ein etablere samarbeid med helsesjukepleiar og eventuelt PPT for vidare kartlegging og vurdering viss ein sjølv ikkje har denne kompetansen.

Tilvising til spesialisthelsetenesta

Ved mistanke om autismespekterforstyrring skal ein kontakte fastlege for vidare kartlegging og tilvising til BUP. Psykolog i kommunen har tilvisingsrett, men det er tilrådd at tilvising går gjennom fastlege som legg ved relevanta helsedata. Oppsummering av kartlegging i psykisk helseteneste skal sendast til fastlege som vedlegg til tilvisinga.

Ergo- og fysioterapiteneste

Kartlegging

Det er tilrådd med brei og generell kartlegging av barnet/ungdommen sine symptom, funksjon og oppvekstforhold. Ved mistanke om vanskar i autismespekteret er det tilrådd kartlegging av: 

  • Sosial fungering
  • Samspel med føresette
  • Barnet i lek og samspel med andre barn
  • Motorisk utvikling, inkludert munnmotorisk funksjon
  • Syn, høyrsel og blikk-kontakt
  • Funksjon i daglege aktivitetar og gjeremål som måltid og påkledning
  • Korleis barnet stiller seg til rutinar

Avhengig av organisering i kommunen, kan ergo- og fysioterapitenesta initiere samarbeid med PPT og fastlege for vidare kartlegging og vurdering av tiltak.

Ved kjent autismediagnose kan relevante opplysningar hentast frå utgreiing/behandling i spesialisthelsetenesta.

Ut frå kartlegging og innhenta informasjon skal det lagast ein plan for tiltak i ergo- og fysioterapitenesta i samarbeid med barnet/ungdommen og føresette.

Tiltak for barn/unge med autismespekterforstyrring kan vere:

  • Rettleiing til føresette  og instansar rundt barnet om tilrettelegging av fysisk miljø, fysisk aktivitet og gym slik at barnet kan delta og meistre
  • Trene/legge til rette for sjølvstende og utvikling i daglege aktivitetar som påkledning og måltid
  • Trening i grov og finmotoriske funksjonar, samt munnmotorikk
  • Gi råd i kompenserande tiltak med tanke på eventuelle grov- og finmotoriske vanskar
  • Ergoterapeut kan rettleie i bruk av og søke om tekniske hjelpemiddel til vanskar med struktur og tidsforståing, og andre enklare tiltak.

Evaluering av tiltak

Evaluering av tiltak skjer fortløpande saman med barnet/ungdommen, føresette og i samarbeidsmøter med aktuelle instansar. I BTI-kommunar skal stafettlogg brukast i evaluering av tiltak.

Samarbeid med andre instansar

Ergo- og fysioterapitenesta er ein del av kommunen sitt heilskaplege, førebyggande og helsefremmande arbeid. Alt samarbeid skjer ut frå samtykke. Aktuelle samarbeidspartnarar er barnehage, skule, helsesøster, PPT, fastlege, habiliteringstenesta, barneavdeling og BUP

Ergo- og fysioterapeut har ansvar for å delta i og koordinere samarbeid med andre instansar i og utanfor kommunen og kan peikast ut som kommunal koordinator dersom det er behov for det.

Tilvising til spesialisthelsetenesta

Ved bekymring for barnets generelle utvikling, kan tenesta tilvise til PPT for vidare kartlegging/testing og vurdering av tiltak.

Ved mistanke om vanskar i autismespekter er det oftast fastlegen som viser til utgreiing i BUP. Psykolog i kommunen og barnevernstenesta kan også tilvise. Ved tilvising til BUP kan tenesta legge ved relevant informasjon om kartlegging/tiltak.

Helse- og omsorgstenester

Kartlegging

Etter at helse- og omsorgstenesta mottar søknad om tenester skal ein gjennomføre:

  • Samtale med føresette
  • Samtale med barnet/ungdommen dersom dette er naturleg, avhengig av barnets alder og modning. Ungdom over 16 år skal alltid inviterast til møte 
  • Heimebesøk kan vere aktuelt
  • Informasjon, råd og rettleiing
  • Innhenting av dokumentasjon

Alt ettersom barnet fyller vilkår for tenester eller ikkje, skal ein gjere vurdering av avslag eller vedtak om tenester. Dersom det fattast vedtak om tenester skal:

  • vedtaket innehalde informasjon om tidsrom og kva teneste  vedtaket handlar om
  • tenesta sende melding om vedtak til utførar, som er den eininga som har ansvar for å iverksette og gjennomføre vedtaket. Utførar skal initiere samarbeid med barnet/ungdommen og føresette.

Tiltak kan vere:

  • Støttekontakt/bistand til fritidsaktivitet 
  • Helsetenester i heimen etter behov
  • Avlasting: Den som har tyngande omsorgsoppgåver kan ha rett til avlasting. Døgn- eller timebasert avlasting kan bli gitt i privat heim eller institusjon
  • Praktisk bistand/opplæring til dei som treng dette for å klare nødvendige gjeremål i heimen (ungdom)
  • Koordinator: Kommunen kan peike ut ein person som kan vere familien sin kontaktperson og hjelpe føresette i samarbeidet med andre instansar i kommunen. Kan for eksempel drive ansvarsgruppe
  • Omsorgslønn: Kommunen er pliktig til å ha tilbod om dette til dei som har tyngande omsorgsoppgåver i heimen. Dette blir vurder i kvart tilfelle.

Evaluering av tiltak

Tiltak skal evaluerast årleg/annakvart år eller ved endring av behov.

Det er dei som fattar vedtaket som har ansvar for evaluering.
Alle har ansvar for at endring av behov kjem fram, og å gi beskjed når eit tiltak ikkje er aktuelt lenger.

Samarbeider med andre instansar

Helse- og omsorgstenesta samarbeider med andre kommunale etatar og tenester, fastlege og spesialisthelsetenesta

Tilvisning til spesialisthelsetenesta

Helse- og omsorgstenesta kan gi råd om tilvising til spesialisthelsetenesta, men det er fastlege, barnevernsteneste eller psykolog i kommunen som kan tilvise.
Helse- og omsorgstenesta kan legge ved informasjon om sin kontakt med barn/ungdom dersom tilvising er aktuelt.

Barnevernsteneste

Hovudoppgåva til barnevernet er å sikre rett hjelp til barn og unge som lever under forhold som kan skade helse og utvikling deira. Barnevernet er ikkje primær hjelpeteneste ved autismespekterforstyrring, men barn og unge med slike vanskar kan motta hjelpetiltak frå barnevernstenesta. Viss barnevernet mistenker at eit barn eller ungdom har gjennomgripande vanskar med sosialt samspel og kommunikasjon, skal barnevernet sikre at barnet/ungdommen får rett oppfølging.

Kartlegging i barnevernstenesta

Ei barnevernssak startar med ei melding til barneverntenesta. Barnevernstenesta skal gjennongå meldinga innan ei veke og avklare om den skal følgjes opp med ei undersøking. Omfanget av undersøkinga og kva tiltak som er aktuelle, er avhengig av forholda i den enkelte sak. Undersøkinga skal ikkje vere meir omfattande enn nødvendig. Så raskt som mogleg, og innan tre månadar, skal det konkluderast med om det er grunnlag for å sette i gang tiltak. Alle tiltak skal tilpassas den enkelte familien og barnets/ungdommens behov, og skal ha eit utviklingsstøttande og utviklingsfremmande perspektiv.

Kartlegging ved mistanke om autismespektervanskar

Viss barnevernet mistenker at eit barn eller ungdom har gjennomgripande vanskar med sosialt samspel og kommunikasjon, er det tilrådd å kartlegge symptoma nærmare.  Avhengig av organisering i kommunen, kan ein samarbeide med PPT, fastlege, helsesjukepleiar, kommunepsykolog, familiesenter eller psykisk helseteneste om kartlegginga.

Ver merksam på at omfattande vanskar med sosialt samspel og kommunikasjon også kan vere teikn på vald/overgrep/omsorgssvikt, ADHD, tilknytningsforstyrring eller kompleks traumatisering. Det er derfor viktig med eit heilt perspektiv på barnets situasjon, belastningar og familiefungering i vurdering av symptombildet.

Ved kjent autismediagnose kan også relevante opplysningar hentast frå spesialisthelsetenesta.

Tiltak frå barnevernet

Dersom barnevernet konkluderer med igangsetting av tiltak, blir det laga ein tiltaksplan saman med barnet/ungdommen og føresette der det blir sett opp konkrete mål. Barn og unge med autismespektervanskar treng at eventuelle tiltak frå barnevernstenesta er koordinert med tiltak som gis frå andre tenester. Det er da viktig med god dialog for å sikre at tiltak blir implementert på alle arenaer som skule, heim og fritid. Eksempel på tiltak frå barnevernet kan vere:

  • Samtalar med barnet/ungdommen
  • Samtalar og rettleiing til føresette  med fokus på foreldreferdigheiter og samspel
  • Besøksheim
  • Støttekontakt

Barnevernstenesta har ofte ansvar for å koordinera det tverrfaglege arbeidet rundt barn eller ungdom som mottar tiltak frå barnevernet. Når fleire instansar er involvert, kan individuell plan (IP) vere eitt av tiltaka.

Evaluering av tiltak

Tiltaksplanen skal evaluerast jamleg. Evalueringa skal gjerast saman med barnet/ungdommen, føresette og samarbeidande instansar. Ved samtidige tiltak frå fleire instansar kan tiltak skildrast i ein felles plan som stafettlogg eller individuell plan.

Samarbeid med andre instansar

Barnevernstenesta samarbeider med dei instansane som til ei kvar tid er involvert i barnet/ungdommen og familien sin situasjon basert på samtykke (barnevernloven §3.2).

Tilvising til spesialisthelsetenesta

Barnevernstenesta har sjølvstendig tilvisingsrett til spesialisthelsetenesta, men ved mistanke om autismespekterforstyrring er det tilrådd at tilvising går gjennom fastlege som legg ved relevante helsedata og eventuelt informasjon frå kartlegging i barnevernet.

BUP

Utgreiing

Ved oppstart av ei sak i BUP blir det alltid gjort ei basisutgreiing (PDF). Ut frå funn i basisutgreiing blir det vurdert om det er grunnlag for vidare utgreiing. Ved bekymring for autismespekterforstyrring er følgjande tilrådd:

  • Diagnostisk intervju (Kiddie-SADS, MINI)
  • Screeningskjema for autismespekterforstyrring som SRS, SCQ, CHAT, CAST, ASDI
  • Kartlegging av språk og kommunikasjon som CCC2, CELF, Språk 6-16, 20 Spørsmål om språk
  • Barnepsykiatrisk legeundersøking (BPU) og supplerande medisinske undersøkingar ut frå indikasjon
  • Observasjon i barnehage/skule og samtale med pedagog/lærar
  • Kognitiv vurdering; Mullen, WPPSI, WISC, WAIS, Leiter, Wechsler NonVerbal 
  • Vurdering av adaptive ferdigheiter ved Vineland eller ABAS
  • Kartlegging av sosiale og kommunikative ferdigheiter
    • ADOS (semistrukturert observasjon og intervju med barn/ungdom)
    • ADI-R (semistrukturert diagnostisk intervju med omsorgspersonar)

Ved kompliserte differensialdiagnostiske vurderingar kan det vere aktuelt med innlegging ved BPP/UPP.

Utgreiing blir oppsummert og diagnose/komorbiditet vurdert i tverrfagleg team. Barnet/ungdommen og føresette får tilbakemelding om diagnose, gjennomgang av konkrete utfordringsområde for barnet/ungdommen og saman drøftast behov for vidare oppfølging/behandling.

BUP sender utgreiingsrapport til fastlege/tilvisar og samarbeidande instansar etter samtykke.

Behandling

Etter avklart diagnose kan BUP tilby følgjande:

  • Diagnoseformidling og opplæring til barnet/ungdommen, føresette, og utvida familie/søsken. Diagnoseformidling kan gå over fleire avtalar
  • Informasjon om relevante hjelpetiltak og rettar
  • Individuelt samtaletilbod til barnet/ungdommen ved behov, særleg aktuelt ved komorbide tilstandar.
  • Medikamentell behandling ved behov
  • LMS-kurs for føresette

Samarbeid

Alt samarbeid skjer etter samtykke frå føresette eller ungdom over 16 år. Sentrale samarbeidspartnarar kan vere barnehage/skule, PPT, oppfølgingstenesta (OT), helsestasjon og skulehelsetenesta, fastlege, helse- og omsorgsteneste i kommunen, psykisk helseteneste i kommunen og barnevernstenesta.

Avslutning

Før avslutning i BUP bli barnet/ungdommen, føresette og aktuelle kommunale instansar invitert til eit oppsummeringsmøte.

Viss BUP vurderer at pasienten treng eit tilbud i habiliteringstenesta, skal dei initiere ein klinisk konferanse for å drøfte aktuelle tiltak. Dersom ein blir einig om at saken skal overførast til habiliteringstenesta, blir dei invitert med på oppsummeringsmøtet.

I oppsummeringsmøtet blir behov for individuell plan vurdert og det blir etablert ei samarbeidsgruppe rundt barnet/ungdommen.

Etter avslutning sender BUP epikrise til fastlege/tilvisar. Her blir tilstandar og forhold som kan vere uavklarte spesifiserte og det blir gitt informasjon om kva som bør eller kan medføre re-tilvising for dette barnet, eksempelvis utgreiing/behandling av komorbide tilstandar.

Ved avslutning skriver BUP epikrise som spesifiserer kriterier for eventuell re-tilvising til BUP, for eksempel utvikling av komorbide psykiske lidingar eller behov for ny diagnostisk vurdering.

Habiliteringsteneste

Utgreiing

Ved tilvising til habiliteringstenesta blir ei forundersøking gjort saman med føresette og aktuelle instansar rundt barnet.

Kartlegging har som formål å avklare problemstilling og inkluderer som regel:

  • Samtale med barnet/ungdommen og føresette
  • Innhente samtykke til innhenting av opplysningar frå andre instansar, tidlegare utgreiingar og samarbeid
  • Møte med instansar frå kommunen
  • Observasjon av barnet/ungdommen i barnehage/skule/heim
  • Utarbeide tiltaksplan

Behandling

Aktuelle tilbod til føresette

  • Læring- og mestrings kurs (LMS), foreldrekurs autisme – 2 dagars innføringskurs etter at diagnosen er sett. Samarbeid mellom BUP, habilitering for barn og unge (HABU), Autismeforeningen i Rogaland og Læring- og mestringsenteret i Helse Fonna (LMS)
  • Nettverkskurs: individuelt tilpassa kurs til nettverket rundt barnet/ungdommen.
  • Rettleiing/støtte til føresette: I gruppe eller individuelt. Redskap/strategiar for å betre samspel med barnet, endre på atferd eller etablere nye ferdigheiter hos barnet.
  • Early Intensive Behaviour Intervention (EIBI) behandling/opplæring for barn med autisme i aldersgruppa 0 – 6 år
  • Workshop sosiale ferdigheiter: kartlegging og igangsetting av sosial ferdigheitstrening med føresette, skule og PPT. 
     

Tilbod til barn/ungdom

  • Støttesamtalar/rettleiing
  • Kognitiv atferdsterapi (KAT) –  for barn/unge med mild angst og depresjonssymptom. Ved moderat/alvorlege psykiske vanskar blir barnet tilvist til BUP.
  • Early Intensive Behaviour Intervention (EIBI) behandling/opplæring for barn med autisme i aldersgruppa 0 – 6 år
  • Ungdomsgruppe – kropp, vener/kjærast, seksualitet, haldningar
  • Søsken som pårørande– samtalar i gruppe med andre søsken på tvers av diagnosar, eller aleinesamtalar.

Tilbod til kommunen (eksempelvis skule, barnehage, PPT, helsestasjon, barnevern, avlastning)

  • Rettleiing/rådgiving på konkrete problemstillingar – med tanke på auka meistring for barnet, familien og kommunen i kvardagen
  • Early Intensive Behaviour Intervention (EIBI) behandling/opplæring for barn med autisme i aldersgruppa 0 – 6 år
  • Sosialferdigheitsworkshop – innleiande kunnskapsoverføring i korleis trene sosiale ferdigheiter, før rettleiing til PPT, skule og føresette
  • Nettverkskurs om diagnosen autisme. Kurs om diagnosen autisme, samt tilråde tiltak, tilretteleggingar for diagnosegruppa. Deltakarar på kurset er føresette, familie og kommunen

 Tiltak blir evaluert kvar 3. månad.

Samarbeid

Habiliteringstenesta samarbeider med bestillarkontor, PPT, barnehage, skule, helse- og omsorgstenester, helsestasjon og skulehelsetenesta, ergo- og fysioterapitenesta, psykisk helse i kommunen, barnevernstenesta, PPT vidaregåande/oppfølgingstenesta, BUP, Statped Vest, autismeforeningen.

Ved mistanke om andre lidingar/tilstandar blir pasienten vist vidare til andre relevante einingar, som BUP eller barneavdeling.

Avslutning

Pasientsaken blir avslutta ved HABU når førespurnad er fullført og ein vurderer at pasienten sitt støtteapparat i kommunen er rusta til å støtte pasienten, familie og nettverk vidare.

Ved avslutning blir rapport sendt til føresette og fastlege, eventuelt andre etter avtale med føresette.


Kommentarar?

Send oss ein e-post

Fann du det du leita etter?