Autismespekterforstyrrelse hos barn og unge

Samhandlingsforløp for autismespekterforstyrrelse hos barn og unge går på tvers av kommune og spesialisthelsetjeneste. Her finner du informasjon om hvordan de ulike tjenestene arbeider med tilstandsbildet.

Fastlege

Kartlegging ved mistanke om autismespekterforstyrrelse:

  • Aktuelle symptomer - type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen (familie, barnehage/skole, fritid)
  • Somatisk status og somatisk historie
  • Vurdering av syn, hørsel, språk og motorikk
  • Utviklingshistorie og eventuelle utviklingsforstyrrelser
  • Komorbide psykiske tilstander
  • Psykososialt miljø rundt barnet/ungdommen og belastninger
  • Familieanamnese
  • Innhente opplysninger om kartlegging/observasjon og tiltak i
    kommunale tjenester

Tiltak ved vansker i autismespekteret

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelse bør det etableres kontakt med PPT for videre kartlegging og tiltak. Fastlege er ofte den som henviser til BUP for utredning.

Ved avklart diagnose bør fastlege delta på nødvendige samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter. Fastlege er ofte den som henviser til habiliteringstjenesten ved behov for oppfølging.

Evaluering av tiltak
Tiltak som settes inn evalueres regelmessig med pasient, foresatte og aktuelle samarbeidspartnere i kommunen og spesialisthelsetjenesten, ofte gjennom faste ansvarsgruppemøter.

Samarbeid med andre instanser

Det anbefales å ha oversikt over kommunens hjelpetiltak. Aktuelle samarbeidspartnere kan være helsesøster, barnehage, skole, psykisk helsetjeneste i kommunen, PPT, BUP og habiliteringstjeneste. 

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelse sendes henvisning til BUP (Henvisningsskjema BUP). Henvisning bør inneholde informasjon om:

  • Aktuelle symptomer - type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen (familie, barnehage/skole, fritid)
  • Somatisk status og historie (syn, hørsel, språk og motorikk)
  • Utviklingshistorie og eventuelle utviklingsforstyrrelser
  • Beskrivelse av det psykososiale miljøet rundt pasienten
  • Familieanamnese
  • Beskrivelse av kartlegging og tiltak som er prøvd ut i førstelinjetjenesten
  • Aktuelle rapporter fra helsestasjon, PPT og psykisk helsetjeneste vedlegges
  • Oversikt over samarbeidende instanser med navn og telefonnummer for å sikre god overføring.

Ved avklart autismespekterforstyrrelse og behov for oppfølging sendes henvisning til HABU. Henvisning bør inneholde:

  • Redegjørelse av den konkrete problemstilling det henvises for (tiltak overfor barnet/ungdommen i hjemmet, veiledning til foresatte, veiledning til kommunale instanser).
  • Hvilke kartlegginger som er gjort
  • Beskrivelse av utprøvde tiltak og resultat av disse
  • Dersom foresatte ønsker at kommunale instanser skal få veiledning av HABU må dette først drøftes med kommunen, og deretter sendes en henvisning fra fastlege og den aktuelle kommunale instans, som oftest PPT

Ved avklart diagnose i autismespekteret og behov for utredning/behandling for komorbide psykiske lidelser (for eksempel angst, depresjon, ADHD) sendes henvisning til BUP. Her benyttes samme sjekkliste som over.


Kommune

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Kartlegging av symptomer på autismespekterforstyrrelse

Helsesøster kartlegger symptomer og utvikling gjennom samtale med barnet/ungdommen, foresatte og eventuelt barnehage/skole. I tillegg til de ordinære undersøkelsene ved helsestasjonen kan helsesøster bruke generelle kartleggingsverktøy som:

  • Firfotmodellen som kartlegger symptomer, utviklingshistorie, personlige egenskaper og oppvekstmiljø
  • Ages and Stages Questionnaire (ASQ)
  • Ages Stages Questionnaire – Social/Emotional Scale (ASQ-SE)

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelse hos barnet/ungdommen anbefales mer spesifikk vurdering av symptomer. Det anbefales at man så raskt som mulig initierer kontakt  med PPT og fastlege for videre kartlegging og tiltak. Sentrale temaer i kartleggingen vil være:

  • Sosial fungering
  • Samspill mellom barn og foresatte
  • Lek og samspill med jevnaldrende
  • Motorisk utvikling
  • Syn og hørsel

Vær oppmerksom på at vansker med sosialt samspill og kommunikasjon også kan være tegn på for eksempel vold/overgrep/omsorgssvikt, ADHD, psykisk utviklingshemming, tilknytningsforstyrrelse eller traumatisering. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon, belastninger og familiefungering i vurdering av symptombildet. 

Ved kjent autismediagnose kan relevante opplysninger innhentes fra utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten.

Tiltak ved vansker i autismespekteret

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelse 

  • Inviter pasient og foresatte til samtale
  • Kontakt PPT og fastlege for videre kartlegging og vurdering av tiltak i samråd med pasient og foresatte
  • Samarbeid med pasient og foresatte og barnehage/skole om tilrettelegginger og tilpasninger i hverdagen ut fra behov

Ved kjent diagnose

  • Delta i samarbeid med pasient, foresatte, barnehage/skole og aktuelle instanser om tiltak (se samarbeid)
  • Kan helsesøster tilby samtaler til barnet/ungdommen i skoletid

Evaluering av tiltak
Mål med evaluering er å sikre at barnet/ungdommen får hjelp som er nyttig og virksom, og at det er de riktige tjenester som følger opp. Tiltak evalueres jevnlig i dialog med barnet/ungdommen og foresatte, og i samarbeidsmøter med involverte instanser. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering av tiltak.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år. Aktuelle samarbeidspartnere er barnehage, skole, PPT, fastlege, ergo- og fysioterapitjeneste, psykisk helsetjeneste, BUP og habiliteringstjenesten. Helsesøster kan delta i samarbeidsmøter rundt barnet/ungdommen dersom dette vurderes hensiktsmessig.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelse anbefales at man kontakter PPT og fastlege for videre kartlegging og henvisning til BUP. Psykolog i kommunene har henvisningsrett, men det anbefales at henvisning går gjennom fastlege som legger ved relevante helsedata.

Barnehage

Kartlegging ved mistanke om vansker i autismespekteret:

Barnehagen har en viktig rolle i å oppdage tidlige tegn på autismespektervansker. Slike tidlige tegn kan være:

  • Avvikende/annerledes blikk
  • Liten sosial interesse og initiativ
  • Forsinket språkutvikling eller påfallende språk
  • Avvikende fungering i lek og samspill med andre

Ved mistanke om vansker i autismespekteret gjennomføres undringssamtale med foresatte (innen 4 uker). Barnehagepersonellet beskriver hva de har observert og spør foresatte om beskrivelsen stemmer med hvordan de opplever barnet hjemme. I samtalen bes om samtykke for nærmere kartlegging av barnet. Kartleggingen kan inneholde:

  • Observasjon av sosialt samspill med andre barn og voksne
  • Vurdering av språkutvikling og sosial kommunikasjon
  • Bruk av kartleggingsverktøy som ASQ og TRAS
  • Kartlegging kan drøftes med spesialpedagogisk team eller veiledningsteam

Etter kartlegging gjennomføres ny samtale med foresatte der man oppsummerer hva man har observert og blir enige om tiltak i barnehagen.

Tiltak ved vansker i autismespekteret

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelse

  • Henvis barnet til PPT i samråd med foresatte. Pedagogisk rapport og oversikt over gjennomførte tiltak i barnehagen og effekten av disse vedlegges
  • Bli enig om aktuelle tiltak i barnehage i påvente av kontakt med PPT

Ved avklart autismediagnose

  • Bli enige om tiltak i barnehage og hjem
  • Ved rett til spesialpedagogisk hjelp vurdert av PPT utarbeides en mål og tiltaksplan
  • Gjennomfør tiltak anbefalt i veiledning med PPT, BUP eller habiliteringstjenesten

Barn med autismespektervansker er særlig sensitive for overganger og det er svært viktig å sikre disse. Anbefales at man gjennomfører overføringsmøter i overgang mellom barnehage og skole.

Evaluering av tiltak
Tiltakene evalueres fortløpende i samtaler med foresatte og i samarbeidsmøter med PPT og andre instanser. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering av tiltak. Dersom barnet har mål og tiltaksplan evalueres/justeres tiltakene i denne i samarbeidsmøter. 

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte. Aktuelle samarbeidspartnere er PPT, spesialpedagog, helsestasjon, ergo- og fysioterapitjenesten, BUP og habiliteringstjenesten.

Ved mistanke om autismespekter vansker er det PPT og fastlege som vurderer om barnet skal henvises til BUP for utredning. Barnehagen kan involveres i utredningsfasen, tilbakemeldingsmøter og samarbeidsmøter rundt barnet.

Ved avklart diagnose og behov for tiltak fra spesialisthelsetjenesten vil PPT og fastlege vurdere om barnet skal henvises til habiliteringstjenesten.

Skole

Kartlegging ved mistanke om autismespektervansker:

Skolen har en viktig rolle i å oppdage autismespektervansker hos barn og ungdom på et tidlig tidspunkt. Tegn på vansker i autismespekteret kan være:

  • Sosiale vansker og samspillsvansker
  • Kommunikasjonsvansker; misforstår ord og uttrykk, tar ting bokstavelig, vansker med å forstå hva en oppgave går ut på.
  • Særinteresser: Har spesielle interesser eller tema han/hun er opptatt av og viser liten interesse for det andre elever er opptatt av. 
  • Sensitivitet i forhold til lyd og lav terskel for stress
  • Rigiditet: Takler dårlig endringer i planer og rutiner.

Ved mistanke om vansker i autismespekteret hos en elev:

  • Sett ord på som er observert overfor barnet/ungdommen
  • Ta opp problemstilling med foresatte i skole-hjem samtale (innen 4 uker). Beskriv det som er observert og spør foresatte om de gjenkjenner beskrivelsen
  • Drøft bekymringen med ledelsen/sosiallærer eller helsesøster, eventuelt med psykososialt team hvis skolen har det
  • Drøft mistanke med PPT, etter samtykke fra foresatte.

Tiltak

Tiltak ved mistanke om vansker i autismespekteret: 

  • Henvis eleven til PPT i samråd med foresatte. Pedagogisk rapport og oversikt over gjennomførte tiltak vedlegges
  • Bli enig om aktuelle tiltak i skole og hjem i påvente av kontakt med PPT

Tiltak ved kjent autismespekterdiagnose:

  • Bli enige om tilpasninger og tiltak på skole. Tiltak kan beskrives i stafettlogg for de kommuner som har dette
  • Ved rett til spesialpedagogisk hjelp vurdert av PPT utarbeides en individuell opplærings plan (IOP)
  • Tiltak bør omfatte både ordinære skolefag og sosiale og praktiske ferdigheter
  • Tilrettelegg ved å skape struktur, forutsigbarhet og opplevelse av kontroll i skolehverdagen

Elever med autismespektervansker er særlig sensitive for overganger og det er svært viktig å sikre disse. Anbefales overføringsmøter i overgang mellom barneskole og ungdomsskole og ungdomsskole og videregående skole.

Evaluering av tiltak
Tiltak evalueres i samtaler med eleven og foresatte, og i samarbeidsmøter med PPT og andre instanser. I BTI kommune brukes stafettlogg for å beskrive tiltak og evaluere effekt av disse. Dersom eleven har IOP evalueres/justeres tiltakene i denne i samarbeidsmøter. 

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte. Aktuelle instanser er PPT, skolehelsetjeneste, psykisk helsetjeneste, spesialpedagog, ergo- og fysioterapitjenesten, fastlegen, barneverntjenesten, Stat-Ped, BUP og habiliteringstjenesten.

Ved mistanke om autismespekter er det fastlege eller psykolog i kommunen som henviser til BUP. PPT kan gjøre en del tester før henvisning, men det er ikke en forutsetning for henvisning. Ved utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten kan skolen involveres i utredningsfasen og delta på tilbakemeldings- og samarbeidsmøter.

Ved avklart autismespekterdiagnose og behov for oppfølging vedrørende diagnosen, kan PPT henvise barnet/ungdommen til habiliteringstjenesten.

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)

Kartlegging

Når PPT starter opp en sak gjøres først en generell kartlegging. Denne kan inneholde:

  • Samtale med barnet/ungdommen og foresatte. For videregående elever vil foresattes deltagelse være valgfri
  • Innhenting av opplysninger fra helsestasjon
  • Kartlegging/observasjon av barnets/ungdommens utviklingsnivå
  • Innhenting av informasjon fra barnehage/skole med pedagogisk rapport
  • Observasjon av barnet/ungdommen i barnehage/skole
  • Samtale med barnehagelærer/lærer
  • Kartlegging av kognitiv fungering
  • Kartlegging av generell fungering med for eksempel CBCL/TRF eller 5-15 (nordisk skjema for utredning av barns utvikling og atferd)

I de tilfeller hvor loven krever det gjøres en sakkyndig vurdering om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen eller spesialundervisning i skolen.

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelse kan følgende gjøres som en del av sakkyndig vurdering:

  • Kartlegging av språk, eksempelvis CCC2, Språk 6-16, Reynell, Celf-4
  • Kognitiv vurdering, eksempelvis WISC, WPPSI
  • Symptomer på autismespekterforstyrrelse, eksempelvis SRS, CAST

Ved kjent autismediagnose kan relevante opplysninger innhentes fra utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten.

Etter kartlegging og vurdering gjøres en oppsummering med barnet/ungdommen og foresatte. Det gjøres en vurdering av utbytte av opplæring i barnehage/skole før det utarbeides en plan for tiltak.  Henvisning til spesialisthelsetjenesten drøftes med foreldre.

Tiltak:

  • Samtale med barnet/ungdommen 
  • Veiledning til foresatte vedrørende opplæringsrelaterte spørsmål
  • Veiledning til barnehage/skole på individ og systemnivå for å sikre forståelse av autismespektervanskers betydning for læring, og forståelse for hva som kan være hjelpsom læreratferd i møte med barnet/ungdommen
  • Veiledning til barnehage/skole i Alternativ og Støttende Kommunikasjon (ASK)

Evaluering av tiltak
Ved rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, utarbeider barnehagen en mål og tiltaksplan og skolen en individuell opplærings plan (IOP). Planene evalueres/justeres i samarbeidsmøter i tråd med barnets utfordringer og utviklingsnivå. PPT kan delta på samarbeidsmøter med foresatte og barnehage/skole ved behov. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering av tiltak.

Samarbeid med andre instanser

PPT skal sammen med barnehage/skole bidra til gode overganger mellom ulike forvaltningsnivåer (skoletrinn/kommuner) og være med å sikre barns rettigheter etter opplæringsloven og barnehageloven.

PPT kan samarbeide med andre instanser etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år. Aktuelle instanser er helsestasjon og skolehelsetjeneste, psykisk helsetjeneste, spesialpedagog, ergo- og fysioterapitjenesten, barneverntjenesten, fastlege, Stat-Ped og BUP.

Ved utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten anbefales at PPT kan være en del av samarbeidsgruppa rundt barnet og holdes orientert om utredning/behandling.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

PPT kan initiere/bidra til henvisning til spesialisthelsetjenesten. Selv om  psykolog i kommunen har henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten, anbefales at henvisning går via fastlege som legger ved relevante helsedata. Ved henvisning til BUP avklares om PPT skal bidra til eventuell utredning.

Ved kjent diagnose kan PPT henvise til habiliteringstjenesten for oppfølging/tiltak.

Psykisk helsetjeneste

Psykisk helsearbeid for barn og unge er et lovpålagt ansvar for kommunen som helhet og involverer alle kommunale tjenester som er i kontakt med barn og unge. Noen kommuner har et tverrfaglig psykisk helseteam for barn og unge. I andre kommuner ligger ansvaret under helsestasjon og skolehelsetjenesten og/eller kommunepsykolog.

Kartlegging

Ved oppstart anbefales en bred og generell kartlegging av barnets/ungdommens symptomer, funksjon og oppvekstforhold. Kartleggingsverktøy som kan benyttes er ASEBA og Firfotmodellen som kartlegger symptomer, utvikling, personlige egenskaper og oppvekstmiljø. Opplysninger fra andre instanser kan innhentes ved behov.

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelse anbefales at man initierer samarbeid med PPT og fastlege for videre kartlegging og vurdering. 

Vær oppmerksom på at vansker med sosialt samspill og kommunikasjon også kan være tegn på vold/overgrep/omsorgssvikt, ADHD, psykisk utviklingshemming eller tilknytningsforstyrrelse. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon, belastninger og familiefungering i vurdering av symptombildet. 

Ved kjent autismediagnose kan relevante opplysninger innhentes fra utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten.

Ut fra tilgjengelig informasjon gjøres en vurdering av alvorlighet av symptomer og det lages en plan for tiltak i samarbeid med barnet/ungdommen og foresatte.

Tiltak ved kjent autismespekterdiagnose kan være:

  • Samtaler med barnet/ungdommen ut fra teknikker fra kognitiv atferdsterapi
  • Behandling av lettere komorbide tilstander som for eksempel angstlidelser, depresjon og spisevansker
  • Veiledning til foresatte i å håndtere barnet/ungdommens utfordringer

Evaluering av tiltak
Mål med evaluering er å sikre at barnet/ungdommen får hjelp som er nyttig og virksom, og at det er de riktige tjenester som følger opp. Tiltak evalueres jevnlig i dialog med barnet/ungdommen og foresatte, og i samarbeidsmøter med involverte instanser. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering av tiltak.

Psykisk helsetjeneste kan delta i samarbeidsmøter rundt barnet/ungdommen dersom det vurderes hensiktsmessig.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte eller ungdommen over 16 år. Psykisk helsetjeneste samarbeider med barnehage/skole, helsestasjon, PPT, ergo- og fysioterapitjenesten, barneverntjeneste, fastlege, kommunal helse og sosialtjeneste, BUP og habiliteringstjenesten.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelse anbefales at henvisning går via fastlege som legger ved relevante helsedata og informasjon fra PPT.

Ved kjent diagnose kan PPT eller fastlege henvise til habiliteringstjenesten for oppfølging/tiltak.


Ergo- og fysioterapitjeneste

Kartlegging

Det anbefales en bred og generell kartlegging av barnets/ungdommens symptomer, funksjon og oppvekstforhold. Ved mistanke om vansker i autismespekteret anbefales kartlegging av: 

  • Sosial fungering
  • Samspill med foresatte
  • Barnets lek og samspill med andre barn
  • Motorisk utvikling, inkludert munnmotorisk funksjon
  • Syn, hørsel og blikk-kontakt
  • Funksjon i daglige aktiviteter og gjøremål som måltid og påkledning
  • Hvordan barnet forholder seg til rutiner

Avhengig av organisering i kommunen, kan ergo- og fysioterapitjenesten initiere samarbeid med PPT og fastlege for videre kartlegging og vurdering av tiltak.

Ved kjent autismediagnose kan relevante opplysninger innhentes fra utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten.

Ut fra kartlegging og innhentet informasjon lages en plan for tiltak i ergo- og fysioterapitjenesten i samarbeid med barnet/ungdommen og foresatte.

Tiltak for barn/unge med autismespekterforstyrrelser kan være:

  • Veiledning til foresatte  og instanser rundt barnet om tilrettelegging av fysisk miljø, fysisk aktivitet og gym slik at barnet kan delta og mestre
  • Trene/legge til rette for selvstendighet og utvikling i daglige aktiviteter som påkledning og måltidssituasjon
  • Trening i grov og finmotoriske funksjoner, samt munnmotorikk
  • Gi råd i kompenserende tiltak med tanke på eventuelle grov og finmotoriske vansker
  • Ergoterapeut kan veilede i bruk av og søke om tekniske hjelpemidler i forhold til vansker med struktur og tidsforståelse, og andre enklere tiltak.

Evaluering av tiltak
Evaluering av tiltak skjer fortløpende sammen med barnet/ungdommen foresatte og i samarbeidsmøter med aktuelle instanser. I BTI kommuner benyttes stafettlogg i evaluering av tiltak.

Samarbeid med andre instanser

Ergo- og fysioterapitjenesten er en del av kommunens helhetlige, forebyggende og helsefremmende arbeid. Alt samarbeid skjer ut fra samtykke. Aktuelle samarbeidspartnere er barnehage, skole, helsesøster, PPT, fastlege, habiliteringstjenesten, barneavdeling og BUP

Ergo- og fysioterapeut har ansvar for å delta i og koordinere samarbeid med andre instanser i og utenfor kommunen og kan oppnevnes til kommunal koordinator dersom det er behov for det.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved bekymring for barnets generelle utvikling, kan tjenesten henvise til PPT for videre kartlegging/testing og vurdering av tiltak.

Ved mistanke om vansker i autismespekter er det oftest fastlegen som henviser til utredning i BUP. Psykolog i kommunen og barneverntjenesten kan også henvise. Ved henvisning til BUP kan tjenesten legge ved relevant informasjon om kartlegging/tiltak.

Helse- og omsorgstjenester

Kartlegging

Etter at helse- og omsorgstjenesten mottar søknad om tjenester gjennomføres:

  • Samtale med foresatte 
  • Samtale med barnet/ungdommen dersom dette er naturlig, avhengig av barnets alder og modning. Ungdom over 16 år inviteres alltid til møte 
  • Hjemmebesøk kan være aktuelt
  • Informasjon, råd og rettledning
  • Innhenting dokumentasjon

Alt ettersom barnet fyller vilkår for tjenester eller ikke, gjøres en vurdering om avslag eller vedtak om tjenester. Dersom det fattes vedtak om tjenester skal:

  • Vedtaket inneholde informasjon om tidsrom og hvilken tjeneste  vedtaket omhandler
  • Tjenesten sende melding om vedtak til utfører, som er den enheten som har ansvar for å iverksette og gjennomføre vedtaket. Utfører initiere samarbeid med barnet/ungdommen og foreldre

Tiltak kan være:

  • Støttekontakt/bistand til fritidsaktivitet 
  • Helsetjenester i hjemmet etter behov
  • Avlasting: Den som har tyngende omsorgsoppgaver kan ha rett til avlasting. Døgn eller timebasert avlasting kan bli gitt i privat hjem eller institusjon
  • Praktisk bistand/opplæring til de som trenger dette for å klare nødvendige gjøremål i hjemmet (ungdom)
  • Koordinator: kommunen kan peke ut en person som kan være familien sin kontaktperson og hjelpe foresatte i samarbeidet med andre instanser i kommunen. Kan for eksempel drive ansvarsgruppe
  • Omsorgslønn: kommunen er pliktig til å ha tilbud om dette til de som har tyngende omsorgsoppgaver i heimen. Dette vurderes i hvert tilfelle

Evaluering av tiltak
Tiltakene evalueres årlig/annet hvert år eller ved endring av behov.
Det er de som fatter vedtaket som har ansvar for evaluering.
Alle har ansvar for at endring av behov kommer fram, og å gi beskjed når et tiltak ikke er aktuelt lenger.

Samarbeider med andre instanser:

Helse- og omsorgstjenesten samarbeider med andre kommunale etater og tjenester, fastlege og spesialisthelsetjenesten

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Helse- og omsorgstjenesten kan gi råd om henvisning til spesialisthelsetjenesten, men det er fastlege, barneverntjeneste eller psykolog i kommunen som kan henvise.
Helse- og omsorgstjenesten kan legge ved informasjon om sin kontakt med barn/ungdom dersom henvisning er aktuelt.

Barneverntjeneste

Kartlegging

Barneverntjenesten skal snarest og innen en uke gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelse (§4-3). Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig og skjer i samarbeid med barnet/ungdommen og foresatte. Undersøkelsen kan inneholde:

  • Innhente informasjon fra andre instanser
  • Samtale med barnet/ungdommen og foresatte
  • Vurdere samspill barn - foresatte
  • Observere barnet i barnehage/skole og hjemme
  • Kartlegge nettverk
  • Kartlegge mulig vold og overgrep

I kartlegging benyttes ulike verktøy, eksempelvis deler av Kvello-malen som er aldersovergripende og systematiserer risiko- og beskyttelsesfaktorer.

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelse hos barnet/ungdommen, anbefales at man kontakter helsestasjon, PPT og fastlege for videre kartlegging og vurdering av tiltak. Vær oppmerksom på at vansker med sosialt samspill og kommunikasjon også kan være tegn på vold/overgrep/omsorgssvikt, ADHD, tilknytningsforstyrrelser eller kompleks traumatisering. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon, belastninger og familiefungering i vurdering av symptombildet.

Ved kjent autismediagnose kan relevante opplysninger innhentes fra spesialisthelsetjenesten.

Undersøkelsen avsluttes med en konklusjon. Dersom barnevernet konkluderer med igangsetting av tiltak, lages det en tiltaksplan sammen med barnet/ungdommen og foresatte der det settes opp konkrete mål.

Tiltak

Tiltak fra barnevernet kan være kompenserende og/eller omsorgsendrende. Det er viktig at tiltak tilpasses den enkelte familien og barnets/ungdommens behov, og har et utviklingsstøttende og utviklingsfremmende perspektiv. Eksempler på tiltak kan være:

  • Veiledning til foresatte
  • Familieveiledning
  • Miljøarbeider i hjemmet
  • Støttekontakt/fritidskontakt
  • Avlastning
  • Plassering av barn i beredskapshjem/fosterhjem
  • Individuell plan (IP) anbefales som et av tiltakene

Evaluering av tiltak
Tiltaksplanen evalueres jevnlig, minimum hver tredje måned.
Evalueringen gjøres sammen med barnet/ungdommen, foresatte og samarbeidende instanser. Ved samtidige tiltak fra flere instanser beskrives tiltak i felles plan, eksempelvis stafettlogg eller individuell plan.

Samarbeid med andre instanser

Barnevernstjenesten samarbeider med de instansene som til enhver tid er involvert i barnet/ungdommen og familiens situasjon basert på samtykke (Barnevernloven §3.2). Aktuelle instanser kan være barnehage/skole, helsestasjon, PPT, habiliteringstjenesten, BUP, ergo- og fysioterapitjeneste, helse og omsorgstjenester.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelse anbefales at man kontakter PPT og fastlege for videre kartlegging og vurdering av henvisning til BUP.

Barneverntjenesten har selvstendig henvisningsrett til BUP, men ved mistanke om autisme anbefales at henvisning gå gjennom fastlege som legger ved relevante helsedata. 


Spesialisthelsetjenesten

BUP

Utredning

Ved oppstart av en sak i BUP gjøres alltid en basisutredning (PDF). Ut fra funn i basisutredning vurderes om det er grunnlag for videre utredning. Ved bekymring for autismespekterforstyrrelse anbefales:

  • Diagnostisk intervju (Kiddie-SADS, MINI)
  • Screeningskjema for autismespekterforstyrrelser som SRS, SCQ, CHAT, CAST, ASDI
  • Kartlegging av språk og kommunikasjon som CCC2, CELF, Språk 6-16, 20 Spørsmål om språk
  • Barnepsykiatrisk legeundersøkelse (BPU) og supplerende medisinske undersøkelser ut fra indikasjon
  • Observasjon i barnehage/skole og samtale med pedagog/lærer
  • Kognitiv vurdering; Mullen, WPPSI, WISC, WAIS, Leiter, Wechsler NonVerbal 
  • Vurdering av adaptive ferdigheter ved Vineland eller ABAS
  • Kartlegging av sosiale og kommunikative ferdigheter
    • ADOS (semistrukturert observasjon og intervju med barn/ungdom)
    • ADI-R (semistrukturert diagnostisk intervju med omsorgspersoner)

Ved kompliserte differensialdiagnostiske vurderinger kan det være aktuelt med innleggelse ved BPP/UPP.

Utredning oppsummeres og diagnose/komorbiditet vurderes i tverrfaglig team. Barnet/ungdommen og foresatte får tilbakemelding om diagnose, gjennomgang av konkrete utfordringsområder for barnet/ungdommen og det drøftes behov for videre oppfølging/behandling

Utredningsrapport sendes fastlege/henviser og samarbeidende instanser etter samtykke.

Behandling

Etter avklart diagnose kan BUP tilby følgende:

  • Diagnoseformidling og opplæring til barnet/ungdommen, foresatte, og utvidet familie/søsken. Diagnoseformidling kan gå over flere avtaler
  • Informasjon om relevante hjelpetiltak og rettigheter
  • Individuelt samtaletilbud til barnet/ungdommen ved behov, særlig aktuelt ved komorbide tilstander.
  • Medikamentell behandling ved behov
  • LMS kurs for foresatte

Samarbeid

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år. Sentrale samarbeidspartnere kan være barnehage/skole, PPT, oppfølgingstjenesten (OT), helsestasjon og skolehelsetjenesten, fastlege, helse og omsorgstjeneste i kommunen, psykisk helsetjeneste i kommunen og barneverntjenesten.

Avslutning

Før avslutning i BUP inviteres barnet/ungdommen, foresatte og aktuelle kommunale instanser til et oppsummeringsmøte.

Hvis BUP vurderer at pasienten trenger et tilbud i habiliteringstjenesten, initieres en klinisk konferanse der man drøfter aktuelle tiltak. Dersom man blir enig om at saken skal overføres til habiliteringstjenesten inviteres de med på oppsummeringsmøtet.

I oppsummeringsmøtet vurderes behov for individuell plan og det etableres en samarbeidsgruppe rundt barnet/ungdommen.

Etter avslutning sender BUP epikrise til fastlege/henviser. Her spesifiseres tilstander og forhold som kan være uavklarte og det gis informasjon om hva som bør eller kan medføre rehenvisning for dette barnet, eksempelvis utredning/behandling av komorbide tilstander.

Ved avslutning skrives epikrise som spesifiserer kriterier for eventuell rehenvisning til BUP, for eksempel utvikling av komorbide psykiske lidelser eller behov for ny diagnostisk vurdering.

Habiliteringstjeneste

Utredning

Ved henvisning til habiliteringstjenesten gjøres en forundersøkelse sammen med foresatte og aktuelle instanser rundt barnet.

Kartlegging har som formål å avklare problemstilling og inkluderer som regel:

  • Samtale med barnet/ungdommen og foresatte
  • Innhente samtykke til innhenting av opplysninger fra andre instanser, tidligere utredninger og samarbeid
  • Møte med instanser fra kommunen
  • Observasjon av barnet/ungdommen i barnehage/skole/hjem
  • Utarbeide tiltaksplan

Behandling

Aktuelle tilbud til foresatte

  • Læring- og mestrings kurs (LMS), foreldrekurs autisme – 2 dagers innføringskurs etter at diagnosen er satt. Samarbeid mellom BUP, habilitering for barn og unge (HABU), Autismeforeningen i Rogaland og Læring- og mestringsenteret i Helse Fonna (LMS)
  • Nettverkskurs: individuelt tilpasset kurs til nettverket rundt barnet/ungdommen.
  • Veiledning/støtte til foresatte: I gruppe eller individuelt. Redskap/strategier for å bedre samspill med barnet, endre på atferd eller etablere nye ferdigheter hos barnet.
  • Early Intensive Behaviour Intervention (EIBI) behandling/opplæring for barn med autisme i aldersgruppen 0 – 6 år
  • Workshop sosiale ferdigheter: kartlegging og igangsetting av sosial ferdighetstrening med foresatte, skole og PPT. 
     

Tilbud til barn/ungdom

  • Støttesamtaler/veiledning
  • Kognitiv atferds terapi (KAT)–  for barn/unge med mild angst og depresjonssymptom. Ved moderat/alvorlige psykiske vansker henvises barnet til BUP.
  • Early Intensive Behaviour Intervention (EIBI) behandling/opplæring for barn med autisme i aldersgruppen 0 – 6 år
  • Ungdomsgruppe – kropp, venner/kjærester, seksualitet, holdninger
  • Søsken som pårørende– samtaler i gruppe med andre søsken på tvers av diagnoser, eller alenesamtaler

Tilbud til kommunen (eksempelvis skole, barnehage, PPT, helsestasjon, barnevern, avlastning)

  • Veiledning/rådgivning på konkrete problemstillinger – med tanke på økt mestring for barnet, familien og kommunen i hverdagen
  • Early Intensive Behaviour Intervention (EIBI) behandling/opplæring for barn med autisme i aldersgruppen 0 – 6 år
  • Sosialferdighetsworkshop – innledende kunnskapsoverføring i forhold til hvordan trene sosiale ferdigheter, før veiledning til PPT, skole og foresatte
  • Nettverkskurs i forhold til diagnosen autisme. Kurs om diagnosen autisme, samt anbefalte tiltak, tilrettelegginger for diagnosegruppen. Deltakere på kurset er foresatte, familie og kommunen

 Tiltak evalueres  hver 3. måned

Samarbeid

Habiliteringstjenesten samarbeider med bestillerkontor, PPT, barnehage, skole, helse- og omsorgstjenester, helsestasjons og skolehelsetjenesten, ergo- og fysioterapitjenesten, psykisk helse i kommunen, barneverntjenesten, PPT videregående/oppfølgingstjenesten, BUP, Statped Vest, autismeforeningen.

Ved mistanke om andre lidelser/tilstander henvises pasienten videre til andre relevante enheter, som BUP eller barneavdeling

Avslutning

Pasientsaken avsluttes ved HABU når forespørsel er fullført og man anser at pasientens støtteapparat i kommunen er rustet til å støtte pasienten og dens familie og nettverk videre.

Ved avslutning sendes rapport til foresatte og fastlege, eventuelt andre etter avtale med foresatte.