Desse kan du høyre
Professor Francesco Benedetti er forskningsdirektør for psykiatri og klinisk neurobiologi ved det vitenskapelige instituttet ved sykehuset San Raffaele i Milano. Bendetti er en av pionerene innen forskning på kronoterapeutiske behandlingsmåter og utvikling og praktisering av kronoterapeutiske behandlingsprotokoller. Ved kronoterapi gjøres det bruk av miljøstimuli for å resynkronisere de biologiske klokkene ved affektive lidelser. Benedetti har en bred forskningsinteresse innen kronobiologi, fra studier av klokkegener, immunologi ved affektive lidelser og kliniske behandlingsstudier. Samtidig er han er fortsatt klinisk praktiserende overlege ved Hospital San Raffaele som har nasjonal funksjon i Italia for våkenterapi/lysterapi ved behandlingsresistente depresjoner. Francesco Bendetti er en av redaktørene av den foreløpig eneste kliniske læreboken i kronoterapi: Chronotherapeutics for Affective Disorders- A Clinician’s guide to light and wake Therapy.
Tone Elise Gjøtterud Henriksen er overlege ved Valen sjukehus i Helse Fonna, og PhD-stipendiat ved Klinisk Institutt 1 ved Medisinsk Fakultet, Universitetet i Bergen. Gjennom sitt PhD prosjekt som viste stor effekt av blåblokkerende briller som tilleggsbehandling av mani, har hun bidratt til å øke oppmerksomheten om potensialet for behandlingsmetodene som retter seg inn mot å bruke lys og (virtuelt) mørke til å behandle søvnvansker og psykiske symptomer (kronoterapi).
Janne Grønli er professor i biologisk psykologi ved UIB. Ho er søvnforsker, tidligere redaktør i tidskriftet SØVN. Ho har forsket på hvorfor søvn og stabile døgnrytmer gir god helse og hvordan forstyrrelser i disse kan endre fysiologi og adferd. Ho har studert forholdet mellom stress (over et livsløp), søvnforstyrrelse, døgnrytme og helse, mentalt og fysisk. Ho har også hatt forskningsfokus på konsekvensene av eksponering for- eller blokkering av blått lys.
Jelena Mrdalj er førsteamanuensis i biologisk psykologi ved UIB. Ho har forsket på sammenheng mellom stress i ulike faser av livet og endring i søvn og døgnrytmer, samt betydningen av ulike oppvekstbetingelser for helsemessige konsekvenser seinere i livet. Eit anna fokus er konsekvensar av nattarbeid, døgnrytmer og våkenhetsfunksjon og korleis eksponering til ulike lysforhold kan benyttes til å motvirke søvnighet og bedre kognitiv funksjon under nattarbeid.